Drapsmøll kan redde kålåkeren

Forskere har utviklet et nytt våpen i kampen mot skadedyr i åkeren: En hannmøll med endrede gener sørger for at ingen hunnmøll overlever etter klekking.

Kålmøll (Plutella xylostella)

DREPER SINE EGNE: Kålmøllen blir genmodifisert til å utrydde sin egen slekt. Det kan være godt nytt også for norske bønder.

Foto: Olaf Leillinger / Wikipedia

Kålmøllen er en versting som truer avlinger over hele verden. Så sent som i fjor vår kom horder av denne møllen til Norge. Den legger egg som blir til larver. Disse elsker blant annet hodekål, kinakål og brokkoli.

Kålmøllen er vanskelig å få bort fordi den tåler mange plantevernmidler.

– Enkelte år gjør den så stor skade at bønder må pløye ned åkrene sine, sier forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, Annette Folkedal Schjøll.

Men nå har engelske forskere designet en hannmøll som tar knekken på alle hunnene som kommer etter.

Kålormlarve

TRIVES PÅ KÅL: Kålmøllen formerer seg raskt og er vanskelig å bekjempe.

Foto: Erling Fløistad / NIBIO

Dør som larve

Forskerne har rett og slett satt inn et gen i hannmøllen. Dette genet gjør at alle larvene som blir hunnmøll dør. Disse larvene dør nemlig rett etter at eggene klekkes.

Når alle hunnene dør, kan heller ikke slekta på sikt føres videre. For hver generasjon møll med dødelig gen, dør alle de små grønne hunnlarvene. Det betyr at tallet på etterkommere går kraftig ned.

Puppe og larve av kålmøll, på undersiden av et blad.

GLUPSK: Når kålmøllen kommer med vinden til Norge, legger den egg i kålplantene. Etter en uke klekkes larvene og spiser med stor appetitt.

Foto: Erling Fløistad / NIBIO

Slike drapsmøll ble sluppet ut på en forsøksåker full av kålvekster i USA i 2017.

Mellom 1000 og 2500 hannmøll fikk boltre seg i seks omganger på området til Cornell University i New York, skriver New Scientist. Forskere her har samarbeidet med Oxitec, et britisk bioteknologiselskap, om den nye avlingsbeskyttelsen.

Dødsgenet forsvinner

For å skille de genmodifiserte møllene fra de vanlige, frie møllene, ble hver stamme merket med en spesiell farge. På denne måten kunne de sjekke at de genmodifiserte møllene etter hvert døde ut.

Forskerne så at halvparten av de genmodifiserte møllene døde i hver generasjon. Det vil også bety at det dødelige genet forsvinner i løpet av noen generasjoner. For å holde bestanden nede, så forskerne at blir nødvendig å fylle på med genmodifiserte hanner.

Neil Morrison er sjef for landbruksavdelinga i Oxitec. Han mener studien viser det store potensialet denne teknologien har for å håndtere skadedyr. Metoden kan beskytte avlinger på en miljømessig bærekraftig måte, skriver han i en pressemelding.

Nå håper selskapet å få tillatelse til å selge drapsmøllen til bønder i USA.

I Norge dør de aller fleste kålmøll i løpet av vinteren. Dessuten kommer de ikke hit hvert år. Derfor er forsker Annette Folkedal Schjøll usikker på om denne genmodifiserte møllen vil ha stor og rask nok effekt når norske kålåkre blir angrepet.

Kålmøll

SKADELIG GJEST: Kålmøllen ramponerer avlingene verden over.

Foto: Kurt Inge Dale / NRK

De britiske forskerne i Oxitec har planer om å bruke denne genteknologien også mot andre insekter som skaper hodebry for bøndene.

Kan bli framtida i Norge

Her i landet har vi vært restriktive til å bruke planter og dyr der forskere gått inn og endret genene.

Men det kan bli aktuelt å bruke genmodifisering for å bli kvitt skadeinsekter også i Norge etter hvert. Det tror Sigrid Bratlie som er fagsjef for genteknologi i Norsk Landbrukssamvirke

Sigrid Bratlie, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet

EKSPERT: Sigrid Bratlie er fagsjef for genteknologi i Norsk Landbrukssamvirke.

– Klimaendringene med et varmere og våtere klima vil forsterke problemet med skadeinsekter, og kan føre flere uønskede insektarter hit. Hvis vi vil redusere sprøytinga med giftige kjemikalier mot insekter, må vi finne gode alternativer. Genmodifisering kan være ett av dem, sier Bratli.

Hun sier at forskninga til de britiske forskerne tyder på at metoden er trygg, siden genene som er satt inn i insektene dør ut. Men at dette må dokumenteres godt.

– Dersom modifisering av gener er trygt og nyttig, er det ikke noe i veien for at metoden blir godkjent av norske myndigheter, sier Bratlie.