NRK Meny
Normal

Freder historiske spor på Månen

Privatpersoner lokkes med 20 millioner kroner dersom de greier å sende et kjøretøy til en av de amerikanske landingsstedene på månen.
NASA frykter at de historiske sporene etter Apollo-programmet kan bli ødelagt.

Buzz Aldrin på Månen

Buzz Aldrin i ferd med å sette de avslørende fotsporene han ønsker at de private skal slette.

Foto: Neil Armstrong / NASA

Det er Google som står for prispengene i det som heter Google Lunar X Prize.

Målet er å få private til å sende roboter til månen. Den største summen vil gå til gruppen som først myklander en robot, kjører 500 meter og sender video tilbake til jorden.

Gruppen som får til det vil få 20 millioner dollar.

Ekstrapremie

Det er også mulig å vinne mer penger, dersom en eller flere delmål blir oppnådd.

Og det er ett av delmålene som spesielt bekymrer den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA:

Nemlig fire millioner dollar til den gruppen som besøker ett av landingsstedene på månen.

De må bevise det med å sende bilder av gjenstander tilbake til jorden.

Hvilket av de til sammen seks landingsstedene de velger, spiller ingen rolle.

(Artikkelen fortsetter undet bildet.)

Forslag til robot som skal utforske Månen

En av mange forslag til privat utforskning av månen. De små robotene må gjøre jobben innen 2016. Omtrent 30 grupperinger har meldt seg på konkurransen.

Størst historisk interesse knytter seg selvsagt til det første landingsstedet. I juli 1969 landet de to Apollo 11-astronautene Neil Armstrong og Buzz Aldrin i Stillhetens hav omtrent ved Månens ekvator.

Dette var første gang mennesker besøkte et annet himmellegeme. Det er også ett av de stedene på månen som det er enklest å nå.

Romfartsekspert Erik Tandberg mener at landingsstedene er historiske og at de bør behandles med respekt.

– Det ville være forferdelig leit dersom de blir forstyrret, sier Tandberg.

– Dette er steder som en gang i fremtiden vil bli viktige turistattraksjoner.

Mannen som kommenterte månelandingene på NRK for over 40 år siden, sier han forstår interessen for å se landingsstedene igjen.

Han selv vil gjerne se nye bilder fra stedene, men mener at en slik utforskning må foregå innenfor forsvarlige rammer.

Ekskluderingssoner

Forsvarlige rammer er også noe NASA tenker hardt på.

Landingsstedet til Apollo 11

Det aller helligste. Landingsstedet til Apollo 11 sett fra en overvåkingssatellitt i bane rundt månen. Rundt landingsfartøyet har NASA plassert en ekskluderingsone på 75 meter som de ikke vil at noen skal bevege seg innenfor.

Foto: NASA
Fottrykk etter Apollo 14-astronautene

Ett av landingstidene som er fritt vilt. Apollo 14 astronautene etterlot seg mange fotspor som ikke blir regnet som historisk viktig.

Foto: NASA

Organisasjonen har nøye vurdert konsekvensene av de private forsøkene på å nå månen. Resultatet er soner det ikke er lov til å bevege seg innenfor.

Landingsstedene som blir sperret for besøk, er det første og det siste.

Apollo 11-stedet og Apollo 17-stedet blir regnet som så historisk viktig at ingenting skal forstyrres.

Bevare fotspor

Det er de første fotavtrykkene på Månen som kanskje er det viktigste historiske testamentet NASA ønsker å bevare.

Der amerikanerne landet på månen første gang, har organisasjonen trukket en sirkel med en radius på 75 meter rundt landingsfartøyet «Eagle».

Ingen av astronautene var så langt vekk fra «Eagle» i løpet av den historiske månevandringen.

Det betyr at alle spor blir bevart for ettertiden dersom de private kjøretøyene holder seg utenfor denne sonen.

Ikke lovlig

– NASA har ikke loven i hånd når de setter slike grenser. Det er mer snakk om en innstendig oppfordring, forteller Erik Tandberg.

Internasjonalt lovverk slår fast at ingen stat eller privatpersoner kan eie terreng på månen eller andre himmellegemer utenfor jorden. NASA har derfor ingen eiendomsrett til landingsstedene.

Den eneste måten amerikanerne kan forhindre at private nærmer seg de historiske stedene, er at luftfartsmyndighetene nekter avreise fra Jorden når ferden har et slikt mål.

– Men dette gjelder bare ferder som drar av gårde fra USA, opplyser Beth O`Leary, som er sjef for Lunar Legacy Project til nettavisen SEED.

Det er en rekke grupperinger, blant annet fra Russland, som har ambisjoner om å vinne pengene fra Google. Og amerikanske myndigheter har ingen kontroll over de utenlandske grupperingene.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Stedet hvor Apollo 12-astronautene landet

Kanskje ett av de mest interessante stedene. Apollo 12 astronautene landet rett ved siden av sonden Surveyor 3. Både landingsfartøyet i bakgrunnen og sonden er det lov å kjøre helt inntil.

Litt bra også

Utfordringen for NASA er at organisasjonen egentlig ønsker at landingsstedene skal bli besøkt.

Selv har ikke amerikanske myndigheter prioritert et slikt prosjekt, men det er klart at et besøk kan ha nytteverdi både for forskere og for NASA selv.

– Det er meget interessant å se hva slags påvirkning miljøet på Månen har hatt for utstyret som ble etterlatt på overflaten, sier Erik Tandberg.

Slike analyser kan gi en pekepinn på hva som skjer med teknologi etter lang tid i rommet. Dette kan blant annet ha betydning for fremtidige ferder til andre planeter og for baser på månen.

Åpner for det meste

NASA regner også med at et besøk til de gamle landingsstedene vil gi god PR, og at det kanskje kan inspirere ungdom til å følge litt bedre med i matematikktimen på skolen.

Alle andre steder enn der Apollo 11 og Apollo 17 landet, er derfor åpent for publikum.

De eneste restriksjonene er at ikke noe utstyr må bli rørt på, og at de private kjøretøyene ikke skal komme nærmere enn 100 centimeter.

– Det er nært nok til å få gode bilder og gi bra data til materialforskerne, skriver NASA i en melding.

Buzz er for

Mann nummer to på Månen, astronauten Buzz Aldrin, er tilhenger av de private forsøkene.

Han har et spesielt ønske til de private dersom de nærmer seg stedet han var.

– Jeg ble innstendig bedt av forskerne om å holde meg unna fremsiden av et seismometer som ble drevet av solenergi etter at jeg plasserte det på overflaten, sier han til SEED.

– Dersom de nye utforskere kan pusse vekk noen meget avslørende fotavtrykk, så vil jeg bli glad for det.