En kollega av Østerbø er også ufør. Han har nå søkt advokathjelp for å få yrkesskadeerstatning. To andre, som arbeidet i det samme miljøet, døde av kreft. Men disse dødsfallene er aldri satt i sammenheng med eksponering for miljøgifter.
-Hadde vi visst det vi vet om miljøgifter i dag, hadde vi aldri utført dette arbeidet, sier Østerbø.
Problemavfall
Forbrenningsforsøkene foregikk ved det som den gang het Institutt for dampteknikk og forbrenningsteknikk ved NTH. I en testovn, av typen fluidized bed, ble det eksperimentert med forbrenning av ulike materialer, blant annet for å hindre svovelutslipp. Utover 70-tallet kom det etterhvert ny kunnskap om kjemiske miljøgifter i mange produkter, blant annet PCB. Industrien satt dermed med problemavfall som den måtte bli kvitt. Løsningen ble forbrenning, som ble utprøvd på NTH.
-I forsøksovnen brente vi blant annet malingsprodukter som inneholdt PCB, tributyltinn, tungmetaller og løsemidler, forteller Østerbø.
Noe av problemet med eksperimentene på NTH var at temperaturen i forbrenningsovnen var for lav. 850 grader var nok til å binde svovel, men ikke til å destruere de kjemiske giftstoffene. Dessuten kan flere kjemiske forbindelser omdannes til dioxin, hvis de ikke brennes på riktig måte.
Store giftdoser
Av og til gikk ikke forsøkene helt som planlagt. Da hendte det ofte at røyken fra testovnen fylt hele lokalet. Hva denne røyken inneholdt, var man ikke fullt ut klar over den gangen.
-Det vi var opptatt av den gangen, var synlig forurensning, forteller Østerbø. –De kjemiske miljøgiftene, visste vi lite om.
På 70-tallet arbeidet Odd Egil Solheim noen år sammen med Østerbø, i dag er miljøteknologi hans fag. Han bekrefter Østerbøs historie.
-Det hendte det var så kraftig røykutvikling at vi måtte kjøre forsøkene om natta av hensyn til de andre som holdt til i bygningen. Det er klart av de som arbeidet med forbrenningsforsøkene ble utsatt for store doser miljøgifter, sier han.
–Vi visste lite om miljøgiftene og virkningene av dem. PCB hadde vi hørt om, men dioxin for eksempel visste vi ikke hva var i det hele tatt, forteller Solheim.
Forbudt i 1995
PCB - polyklorerte bifenyler - var sett på som et svært gunstig industriprodukt da det kom på markedet. På grunn av sin holdbarhet ble det brukt i en rekke produkter, i elektriske transformatorer, kitt, maling, bildekk, olje og asfalt.
I 1966 ble det internasjonalt kjent av PCB hadde giftige egenskaper. Etter hvert kom det restriksjoner på bruken av det, og først i 1995 ble det totalforbudt her til lands. Men fordi stoffet ikke er lett nedbrytbart, må vi stadig leve med det i miljøet rundt oss og i oss selv.
Sykdomsfremkallende
Det fins 209 forskjellige varianter av klorforbindelsen PCB, noen av dem er svært giftige, på linje med dioxiner, forteller professor i toksikologi Jannecke Utne Skaare ved Veterinærinstituttet i Oslo.
-PCB kan føre til fosterskader og skader på forplantningensevnen. Stoffet er også kreftfremkallende og kan gi svikt i immunforsvaret i kroppen. Høyere doser av PCB kan gi hud- og skjellettskader, hjerte- og karsykdommer, struma og anemi, for å nevne noe, sier Utne Skaare.
Østerbø testes
Erling Østerbø forteller at hans helseplager begynte med hodepine, utmattelse og pustevansker på 70-tallet.
-Jeg ble helt tett i brystet og kunne ikke ligge, måtte sove i sittende stilling, forteller han. Det fortsatte med gjentatte lungebetennelser.
I dag har helsa sviktet totalt. Han har balanseproblemer, er lysfølsom, har munn- og halsproblemer, hjerteproblemer og diabetes. Han prøver å beskytte seg for å unngå nye infeksjonssykdommer.
Ingen leger har noen gang satt Østerbøs helseplager i forbindelse med eksponering for miljøgifter. Schrödingers katt tok ham derfor med til et legesenter for å få tatt blodprøve. Fordi PCB har lang nedbrytingstid, halveringstida er 8 – 10 år, kan en slik prøve indikere om en person har vært utsatt for store doser, selv for lang tid siden. Østerbøs blodprøver ble sendt til Miljøtoksikologisk avdeling ved Veterinærhøgskolen i Oslo, som har den riktige typen gasskromatograf for en slik test.
Østerbøs resultat
Og man fant PCB i Østerbøs blodprøve. PCB-verdiene var høye, men de var innenfor den spredningen som er normalt i den norske befolkningen.
-Dette betyr at vi verken kan bevise eller utelukke at Østerbø har vært utsatt for veldig høye PCB-verdier tidligere, sier professor Jannecke Utne Skaare. Dermed får ikke Erling Østerbø noe klart svar, likevel er han ikke i tvil om at det er miljøgifter som har ødelagt helsa.
Flere giftstoffer
Kanskje er det flere forskjellige miljøgifter som i sum har ført til helseplagene.
-Når flere miljøgifter virker sammen, er det vanskelig å si hva effekten vil være, de kan både virke mot hverandre og forsterke hverandre. Dette vet vi ikke alt om, sier Utne Skaare.
-Flere enn Østerbø
Folkehelsa har ikke noensinne registrert personer her til lands som har hatt helseskadelige høye PCB-verdier i seg.
-Men det utelukker ikke at det kan ha skjedd. Det forutsetter imidlertid at personen har vært utsatt for høye doser av PCB over lang tid, sier overlege Jan Alexander i Folkehelsa.
Odd Egil Solheim, Østerbøs tidligere kollega, er på sin side klar:
- Jeg tror ikke Østerbø er et enestående tilfelle. Det er nok mange rundt om i norsk industri som har fått helseskader etter å ha arbeidet med stoffer vi i dag vet er farlige, men som den gangvar dagligdagse.
Av Jon Hagen,
Schrödingers katt torsdag 7. februar kl. 19.30