Derfor legger du på deg – igjen

Kunsten er ikke nødvendigvis å slanke seg, men å holde vekta nede over tid. Nå tror forskerne de er nærmere et svar på hvorfor så mange sliter.

Slanking

FORBRENNING: Kan vi skylde på hvileforbrenninga når vi legger på oss etter å ha gått ned i vekt?

Foto: NTB / NTB scanpix

Kanskje kjenner du til problematikken. Du har begynt å spise sunt, eller kanskje går du på en diett. Nå skal de ekstra kiloene av, og med tålmodighet og stålvilje når du målet ditt.

Kroppen din blir noen hakk lettere.

Men så, nesten umerkelig, begynner buksa å stramme igjen.

Forskerne har lenge trodd de har hatt en god forklaring på hvorfor det skjer.

– Det har vært en utbredt oppfatning at en lettere kropp har et lavere energiforbruk, både når man trener og hviler, sier professor Catia Martins ved NTNU.

Man trenger mindre mat for å opprettholde en lavere vekt. Kampen for å holde den nede kan bli knallhard.

– Man har trodd at dette er en av hovedårsakene til at vekta går opp igjen, sier Martins.

Men nå viser ny forskning at dette ikke ser ut til å stemme.

Professor Catia Martins ved NTNU

JAKTER PÅ SVAR: Martins og kollegaen har satt en velkjent teori på prøve.

Foto: NTNU

Pulverkur

Ved å studere hvileforbrenninga, og det forskerne kaller metabolsk tilpasning, ville de undersøke om denne teorien virkelig er hovedårsaken til at folk går opp i vekt igjen.

Hvileforbrenning er de kaloriene du bruker når du ligger helt i ro.

71 overvektige personer ble med i studien. De spiste bare 1000 kilokalorier om dagen i åtte uker. I de fire neste ukene fikk de en matmengde som gjorde at de skulle holde vekta stabil. Deretter ble de fulgt opp i ni måneder.

Kroppsvekt, fett og muskelmasse, og hvileforbrenninga ble målt etter ni uker, 13 uker, og ett år.

Etter ni uker hadde deltakerne i snitt tatt av 14 kilo.

– Men etter ett år hadde de gått opp 29 prosent, rundt 4 kilo, av sitt opprinnelig vekttap, sier Martins.

Kunne det være det som mange hadde trodd, at det var hvileforbrenninga som skapte problemer? Eller var det helt andre årsaker?

Ikke skyld på forbrenninga

– Vi fant at den metabolske tilpasningen ikke ser ut til å være årsaken til at noen går opp i vekt året etter vektnedgang, sier Martins.

Siren Nymo er klinisk ernæringsfysiolog, og tilknyttet Catia Martins sin forskergruppe. Hun forklarer funnene slik:

Når deltakerne var i en slankeprosess, så man at hvileforbrenninga gikk ned. Akkurat som forventet. Men når vekta hadde stabilisert seg og deltakerne spiste nok mat, var hvileforbrenning der den skulle være.

Forskerne mener altså at det må være andre årsaker til at noen går opp i vekt igjen etter vekttap.

Nærmere et svar

Funnene til Catia Martins ble nylig publisert i The American Journal of Clinical Nutrition.

– Dette er meget god forskning, og funnene er svært interessante.

Det sier professor Jøran Hjelmesæth ved Universitetet i Oslo. Han er leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, ved Sykehuset i Vestfold.

– Funnene i denne studien viser at det kan være stor variasjon fra person til person. For mange kan forbrenninga gå såpass mye ned at det har en del å si. Det har vi sett i andre studier.

Hjelmesæth og Martins er enige om at fedmeforskninga nærmer seg, men ikke har riktig alle svarene på hvorfor så mange legger på seg igjen.

– Men vi tror at det hedoniske systemet er en viktig faktor, sier Martins.

Fordi du fortjener det

Det hedoniske systemet er kjent som hjernens belønningssystem. Det er det som gjør oss lykkelige når vi får kjærlighet, penger, narkotika eller mat.

Enkelt forklart er det dette systemet som er årsaken til at du spiser dessert, selv om du egentlig er mett. Du blir rett og slett lykkelig.

Milkshake toppet med pisket krem, småkaker, kjeks og godteri.

BELØNNING: Mat som ofte inneholder mye fett og sukker kan påvirke belønningssenteret i hjernen vår. Dette senteret blir kalt det hedoniske system.

Foto: Colourbox

– Det er flere mekanismer i kroppen din som vil ha deg tilbake til din opprinnelige vekt. Nye studier viser at det kan se ut som at belønningssystemet spiller en stor rolle når man går opp i vekt igjen, sier professor Bård Kulseng.

Han er leder for fedmeforskninga ved NTNU og St. Olavs hospital, og har i mange år jobba med å forstå hvorfor kiloene sniker seg på etter vektnedgang.

Ifølge Kulseng virker det som at belønningssenteret aktiveres sterkt ved vekttap. Så sterkt at det fører til økt kaloriinntak, og at det er årsaken til at man går opp i vekt.

– Når belønningssenteret i hjernen vår blir trigga kan det være sterkere enn viljen til enkelte, og noen er mer sårbare enn andre, sier Kulseng.

Bård Kulseng, professor fedmeklinikken St. Olav

OVERVEKT: Bård Kulseng jobber til daglig med mennesker som sliter med overvekt, og å holde vekta nede.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Aldri mett

En annen mekanisme mange fedmeforskere er opptatt av for å forstå hvorfor mange legger på seg etter vektnedgang, er produksjonen av hormonet leptin. Dette hormonet er viktig for å kjenne metthetsfølelse, og produseres av fettcellene.

Ifølge Kulseng virker leptin sammen med en rekke andre hormoner og nervesignaler som kan bidra til å øke kaloriinntaket.

– Vi har sett at når noen går ned i vekt stopper produksjonen av leptin opp. Det gjør at de får en endret sult- og metthetsfølelse. Da kan man enkelt forstå hvorfor noen går så raskt opp igjen, forklarer Kulseng.

Hjelmesæth har også tro på at økende sultfølelse og manglende metthetsfølelse er en viktig årsak. Og det er nettopp dette legemiddelindustrien jobber med akkurat nå.

– Akkurat nå foregår det forskning på et nytt legemiddel som skal kunne stagge sulten bedre enn medikamenter som er på markedet i dag. Det virker veldig lovende. Da kan man få en sprøyte som effektivt senker sultfølelsen og øker metthetsfølelsen. Det ser vi fram til, sier Hjelmesæth.

Jøran Hjelmesæth

LEVEVANER: Jøran Hjelmesæth mener vi aldri må glemme at det å lære å trives med nye levevaner er en stor utfordring i seg selv, og at noe av forklaring kan ligger der.

Foto: H. Philip Hofgaard / NRK