Kan ha funnet nye svar på hvorfor noen blir lettere gravid enn andre

Når sengekosen begynner å nærme seg klimaks står flere millioner sædceller på startstreken – klare til å dra ut på en lang og innholdsrik reise.

De skal svømme fra skjeden, via livmorhalsen, til livmoren og videre ut til egglederen. Og der – helt øverst i egglederen – skjer befruktninga når kvinnen har eggløsning.

Men før svømmerne kommer til målet må de passere livmorhalsen, hvor det finnes eggløsningsslim.

Dette slimet fungerer både som en venn og motstander for sædcellene.

Slimet hjelper spirrevippene med å få god glid når de skal videre på sin ferd. Men slimet er også i stand til å stoppe kandidatene som ikke har de ønskede kvalifikasjonene.

Det viser en ny finsk studie som er publisert i Proceedings of the Royal Society B.

Testet slim og sædceller

Finske forskerne samlet prøver av eggløsningsslim fra ni kvinner, og sædprøver fra åtte menn.

– Vi ønsket å finne ut om befruktningsevnen hos mennesker er avhengig av om mannen og kvinnen passer sammen.

Det sier professor Jukka Kekäläinen ved Universitetet i Øst-Finland.

Forskerne testet eggløsningsslimet og sædcellene i alle mulige kombinasjoner. De var spesielt interessert i noe som kalles HLA-immungener.

Fordel med ulike gener

HLA-immungenene står bak produksjonen av noen proteiner som ligger på overflaten av cellene våre. Disse har som oppgave å regulere immunforsvaret vårt.

Takket være HLA vil kroppen vår avstøte fremmede og ukjente celler. Dette er en utfordring for sædcellene som befrukter egget.

Men kvinnekroppen har selvfølgelig utvikla en annen mekanisme som gjør at det befruktede egget ikke blir avvist.

I denne mekanismen spiller HLA-gener fra både mannen og kvinnen en viktig rolle.

– Vi testa om HLA-ulikheter hos menn og kvinner kunne påvirke muligheten for å bli gravid, sier Kekäläinen.

Funnene i artikkelen viser at hvis mannen og kvinnen har forskjellige HLA-gener kan det øke sjansen for å bli gravid.

– Sædcellenes evne til å gjennomføre reisen og overleve var høyere hos menn og kvinner som hadde ulike HLA-gener, sammenlignet med menn og kvinner som hadde lik HLA-genetikk, sier den finske forskeren.

Det kan altså se ut som det er en fordel å ha ulike gener.

Slimete portvokter

Tror du partneren falt for de vakre øynene eller humoren din? Nja, det kan godt være kroppslukten hen tente på også, for her kommer HLA-molekylene inn i bildet igjen.

Tidligere studier har vist at folk med ulike HLA-molekyl utstråler en kroppslukt som gjør at de tiltrekkes av hverandre.

Forskerne har lenge lurt på om kvinnekroppen kan «velge ut» sædceller etter at de har kommet seg inn.

Det er her den slimete portvokteren kommer inn.

Forskerne i Finland har nå funnet at eggløsningsslimet fra kvinnen påvirker sædcellenes evne til å svømme og overleve. I tillegg kan slimet gjøre det slik at sædcellene fra mannen med de mest optimale HLA-genene svømmer best, og har størst sjanse til å overleve.

– Dette er fantastisk. For en spennende studie, sier Peter Kragh.

Han biolog og embryolog ved Spiren Fertilitetsklinikk.

– Så langt jeg vet er våre resultater de første som demonstrerer at vellykket graviditet kan påvirkes av hvilken partner man velger. Vi har sett det i dyreverden, men vi forventet ikke å se det så tydelige hos menneske, sier Kekäläinen.

Velger de beste

Aleksej Stevanovic er biolog ved St. Olavs hospital, og forsker på sæd.

– Vi vet at det finnes flere måter for kroppen å velge ut de «beste» sædcellene. Dette er potensielt en ny mekanisme og det er veldig interessant, sier Stevanovic.

Han understreker at det trengs mer forskning på området, og at forskningen har noen svakheter.

– De har blant annet fortynna kvinnenes slimhinne, som kan føre til falske resultater.

Kan gi etterlengtet svar

Omtrent 30 til 40 prosent av alle par som får hjelp ved assistert befruktning, IVF, er uforklarlig infertil. Det vil si at legene ikke kjenner til hvorfor de ikke kan bli gravide på egen hånd.

– Jeg tror funnene i denne studien kan være en del av forklaringa på hvorfor noen par ikke lykkes med å få barn, sier Kragh.

De finske forskerne mener at deres resultater viser at det er mulig at infertilitet ikke alltid er en patologisk tilstand. Altså at det ikke alltid skyldes en sykdom.

Kekäläinen håper at deres funn vil bli tatt hensyn til når andre forskere leter etter årsakene til infertilitet.