Det er et drøyt år siden vi ble introdusert for covid-19. Siden den gang har 121 millioner mennesker i verden testet positivt på viruset.
Det er likevel grunn til å tro at antall smittede er høyere, delvis på grunn av underrapportering og testkapasitet. Mange kan ha hatt sykdommen uten at de er klar over det.
HJEMMETEST: Deltagerne i studien mottok denne pakken i posten. Her kunne de sende inn bloddråpene som skulle analyseres.
Foto: Ørjan Hansen/NRKNå er det, for første gang, gjennomført en større studie i Norge for å kartlegge skjult smitte i befolkningen.
Og resultatene viser at Norge skiller seg ut, sammenlignet med andre land i verden.
– Det er viktige funn, og veldig positivt overraskende funn. Det tyder på at det norske arbeidet med å slå ned pandemien, faktisk har vært ganske effektivt.
Det sier Frode Forland til NRK. Han er fagdirektør i Folkehelseinstituttet.
28.000 dråper av blod
110.000 tilfeldig utvalgte personer over 16 år ble spurt om å delta i undersøkelsen. Deltagerne måtte svare på spørsmål, samt sende inn dråper av sitt eget blod.
Ved hjelp av disse prøvene kunne forskerne måle antistoffer i blodet, og dermed få gode tall på hvor mange som er immune mot viruset i Norge.
Studien ble satt i gang i november i fjor, og all data var samlet inn i løpet av januar 2021, altså før den tredje smittebølgen, som nå skyller over landet.
Omtrent 31.500 personer deltok i studien. 88 prosent av disse sendte inn blodprøver.
Du er en av flere tusen tilfeldig utvalgte fra Folkeregisteret til å delta i studien KORONA OG IMMUNITET I NORGE, som ledes av UiT Norges arktiske universitet. Du får ytstyr sendt hjem for å gi en bloddråpe med fingerstikk, som så sendes til analyse av antistoffer og du får personlig svar. Ditt bidrag er viktig!
Lite skjult smitte
I en slik studie måler forskerne noe som kalles seroprevalensen mot SARS-CoV-2 i befolkningen. I denne undersøkelsen er seroprevalens andelen deltagere med antistoffer mot covid-19.
Tallene fra Norge viser at det er lite skjult smitte blant folk.
De nasjonale, gjennomsnittlige resultatene viste at 0,9 prosent hadde antistoffer i blodet.
Men man finner likevel ulike utslag i aldersgrupper og geografiske områder. Her var det de yngste deltagerne som overrasket mest.
Mer smitte blant de unge
Ifølge forskerne var det ungdommene som hadde høyest andel antistoffer. Her var seroprevalensen 1,9 prosent.
– Fra nasjonale tall så var det egentlig ingenting som skulle tilsi at det var denne gruppen som ville utmerke seg mest. Så det har nok vært litt mer smitte blant de unge enn man har trodd. Dette er viktig informasjon å ta med seg videre, sier Torkjel Sandanger ved Norges arktiske universitet (UiT)
Han har sammen med sin kollega, Erik Anda, ledet studien.
Også i landets to største byer, Oslo og Bergen, var det skjulte smittetallet høyere enn landsgjennomsnittet.
Men sammenlignet med resten av verden, skiller Norge seg ut på en positiv måte.
Store globale forskjeller
Nylig ble en større metaanalyse gjennomført for å undersøke de samme forholdene globalt.
Her viser resultatene stor variasjon. I den europeiske regionen var seroprevalensen 4,7 prosent – i India, 19,6 prosent.
– I Norge fanger vi opp nesten alle med sykdommen. Sammenligner vi oss med Europa generelt, fanger de opp bare ett av 8 tilfeller med covid-19, ifølge studien fra the Lancet, sier Sandanger
Forskerne har flere forklaringer på de store forskjellene.
I Norge er befolkningstettheten lav i store deler av landet. I tillegg ser man at folk har vært flinke til å overholde de nasjonale og lokale restriksjonene. Også effektive teststrategier har sannsynligvis spilt en stor rolle, forklarer Erik Anda.
– Dette betyr at norske myndigheters strategi har fungert veldig godt. Også de som har sporet smitten, har gjort en god jobb. Det finnes nesten ikke mørketall. Man har klart å fange opp nesten alle som har hatt covid-19 i Norge, supplerer Sandanger.
FORNØYDE: Professor Torkjel Sandanger (t.v.) og førsteamanuensis Erik Eik Anda har stått i spissen for undersøkelsen. De er fornøyde med at såpass mange svarte og sendte inn blodprøver.
Foto: Stig Brøndbo / Norges arktiske universitet (UiT)Styrker og svakheter
Selv om svarprosenten i studien var relativ lav, mener forskerne likevel at resultatene er til å stole på.
Mye takket være de 28.000 menneskene som har sendt inn blodprøver.
– Dette er mange flere deltagere enn vi har hatt i tidligere undersøkelser. Det er også god geografisk variasjon. Jeg tror resultatene er nærmere sannheten enn vi har sett før, sier Frode Forland.
Fagdirektøren i FHI sier de fryktet at mørketallene var høyere enn det resultatet viser.
Tallene fra studien vil bli tilgjengelig i løpet av de neste dagene.
