Den nye normalen

Brødskivene smøres kjapt. Matpakkene trykkes ned i sekkene. Ute i gangen må ytterklærne på i en fei. Nå skal alle sammen ut av huset igjen.

Den hektiske morgenrutinen har faktisk vært savna. Omsider er ting litt som før.

Live har fått begynne på skolen, og Even digger barnehagedagene.

Hverdagen er på vei tilbake igjen for familien på fire i Trondheim.

Men fortsatt savner de familieselskapene, konsertene, vennetreffene, håndballturneringa og sydenturen.

Som så mange andre familier lurer de på hvor lenge de må leve slik, og hvordan blir jula?

Vi er vant til endring og vi klarer å tilpasse oss. Men denne gangen skjer forandringene så brått og brutalt. De har slått inn over oss som en bølge. Aldri før har noen tatt fra oss klemmen og håndtrykket.

Vil vi klare å tilpasse oss denne gangen?

Fagfolk tror den usynlige fienden som henger over oss vil prege måten vi lever på i lange måneder – og år.

Ved hjelp av ekspertene skal vi se for oss hvordan dette året, neste år, og fem år fram i tid, kan bli.

Ekspertene er klare på at familien må belage seg på unntakssommer, nye smittebølger, lavterskel-jul, og mindre klemming og kontakt med storfamilien.

Men alle disse framtidsbildene inneholder en grunnleggende usikkerhet. Det er lite vi er helt sikre på, og ingen vet når faren er over.

Å leve med usikkerheten er i ferd med å bli en del av hverdagen vår – en del av den nye normalen.

Avhengige av det kjente

Pandemien vil tvinge fram endringer som påvirker vår opplevelse av hva som er normalt, mener ekspertene.

– Vi mennesker er faktisk helt avhengige av å ha en følelse av normalitet for å fungere og lære. Uten at det er på plass, kan vi ikke forholde oss til noe nytt, sier sosialantropolog Thorgeir Kolshus.

Ifølge han har vi en veldig begrenset evne til å ta inn over oss ny kunnskap når alt flyter. Derfor vil vi mennesker alltid søke mot en normaltilstand. Men det som oppfattes som normalt endres hele tida.

Ting som først føltes som en inngripen, vil etter hvert inngå i et normalt dagligliv.

Men det vil ta tid før vi er der.

I sommer må nok mange endre på planene og vante tradisjoner. Vi må alle tilpasse oss den nye virkeligheten vi er inne i.

På den hvitmalte stueveggen hos familien Langlo Green, henger Lives hjemmelaga kalender. Hun rakk å tegne 148 kryss i nedtellinga til jenteturen til Albania.

Live skulle også ha vært med på sin første håndballcup.

Hun vet hvorfor de skal være så mye hjemme i år, men skulle ønske koronaviruset tok seg en pause.

– Vi har kjøpt oss hengekøye, så jeg håper vi kan dra på mange teltturer, sier Live.

Ifølge ekspertene planlegger familien riktig.

Sola og lyset gir oss håp og et inderlig ønske om å slippe opp. Her må vi være forsiktige, advarer ekspertene. Vi må fortsette med god håndhygiene og sosial avstand. Tålmodigheten vår blir for alvor satt på en prøve i disse månedene.

Som vi allerede har skjønt, vil 2020 trolig ikke ha rom for de store utenlandsturene eller de mektige konsertopplevelsene.

– Vi skal på ingen måte tilbake til sommeren 2019. Dette blir en unntakssommer for historiebøkene, sier pandemiekspert Svenn-Erik Mamelund.

Hotell og campingplasser vil nok kunne holde åpent, men fortsatt vil det være stor oppmerksomhet på hygiene og avstand. Det er ikke sikkert alle fellesdusjer og garderober er åpne, og kanskje er det andre regler rundt hotellfrokosten.

Etter planen vil det bli mulig å besøke fornøyelsesparker. Men også her vil det være litt andre regler om hvor mange som slipper inn, og hva som er mulig å gjøre.

Når man skal se for seg framtida kan det være nyttig å ta et blikk bakover i tid. I juni 1918 kom spanskesyken til Oslo. Sykdommen har mange likhetstrekk med covid-19, men hadde en høyere dødelighet.

I august, for vel hundre år sida, opplevde hovedstaden en oppblomstring av spanskesyken. Det kan ha vært fordi folket var tettere på hverandre og prøvde å leve som normalt igjen. Pandemieksperten mener det ikke er utenkelig at det samme vil kunne skje denne sommeren.

– Hvis det skjer, blir godene våre dratt inn – slik vår mor Erna og far Høie har advart mot, sier Mamelund.

Denne sommeren vil få av oss føle at vi er i en normalsituasjon. Tiltakene preger livene våre, og vil trolig gjøre det ei god stund.

– Det kan bli enda verre til høsten, og jeg tror ikke dette er over før det har gått halvannet år, sier Mamelund.

Høsten er her. Live sitter i bilen med mormor og morfar, på tur til Kristiansand. Hun har gleda seg siden i vår. Nå skal tremenningen endelig konfirmeres.

Det er stas å få møte hele slekta igjen. I kofferten ligger den nye kjolen.

Våre eksperter tror det vil være mulig å holde konfirmasjonsselskap til høsten, men med begrensninger på hvor mange som kan delta.

For denne tida vil møte oss med mange restriksjoner, selv om vi ennå ikke vet hvor omfattende de blir.

– Jeg tror vi må holde et eller annet nivå av hjemmekontor ut året, sier John-Arne Røttingen, som er administrerende direktør for Norges forskningsråd.

Regler om sosial avstand og hyppig håndvask vil fortsatt gjelde.

Et viktig poeng denne høsten blir hvor vidt vi orker å forholde oss til reglene. Det er frykta at samfunnet får en slags «tiltakstretthet».

– Vi er alle sammen møkklei. Dette er ikke moro lenger, sier pandemiekspert, Svenn-Erik Mamelund.

Flere forskere tror at det er sannsynlig med en ny smittebølge av covid-19 i høst. Flere mener den kan bli enda verre enn den vi har opplevd i mars og april.

Men i høst er vi mye bedre forberedt enn vi var da smitten kom til landet første gang. Vi har kjøpt oss tid etter at den første smittebølgen i vår ble slått på retur.

– Det er fortsatt ingen grunn til å tro at en vaksine er kommet på plass i høst. Vi kan heller ikke regne med andre effektive behandlingsmetoder og medisiner, sier Siri Helene Hauge hos Folkehelseinstituttet.

Flere av oss vil bli testa, og kanskje også flere ganger. Det vil gjøre det lettere for helsemyndighetene å skaffe seg oversikt over nye smitteutbrudd. Da vil de kunne sette inn tiltak som er mer finjusterte, enn å stenge ned hele landet.

– Jeg tror vi vil takle lokale nedstengninger godt om de skulle komme. Det vil da skje uten det ekstra elementet av frykt som opplevde nå i vår, sier sosialantropolog Thorgeir Kolshus.

Ingen av våre eksperter ser for seg at vi kommer til å stenge skoler og barnehager igjen, i alle fall ikke helt. Det er ikke fordi de tror at koronasmitten vil forsvinne, men fordi prisen er for høy.

– Ved å stenge ned landet har vi hindra store dødstall som følge av covid-19. Ingen vet egentlig hva det har kosta hvis man ser på selvmord, psykisk syke, arbeidsledige, og barn og unge som er merka for livet, sier Mamelund.

Regjeringa har foreløpig satt en begrensning på konserter og store idrettsarrangement fram til 1. september. Men våre eksperter tror dette kan vare lenger utover høsten.

De tror at barneidretten kan så smått starte opp med mindre grupper, men med begrensninger i nærkontakt og ingen bruk av garderober.

Når høsten nærmer seg førjulstid har vi levd med tiltak så lenge at vi har innsett at dette kommer til å ta tid. Tiltakene preger hverdagen vår, men vi har blitt mer vant, og er på tur inn i en slags ny normal.

Ekspertene våre tror denne jula vil røske i tradisjonene for mange.

Live er i full gang med å sette ut nissene og julekurvene hun har laga hjemme hos mormor og morfar. Juletreet pynter de sammen med søskenbarna fra Oslo.

De er så heldige at de kan samles rundt langbordet, slik de har gjort så mange år tidligere. Ribbe, medisterkake og surkål lukter jul. Akkurat slik det skal være.

Jula hjemme hos mormor og morfar med storfamilien er tradisjonen.

Men skulle det likevel ikke bli sånn denne jula, så er mamma Siri og pappa Vidar forberedt på å skape nye tradisjoner hjemme. Det kan nok bli litt vanskelig å forklare barna – men igjen, det har jo vært så mye dette året som ikke gikk som planlagt.

Jula 2020 kan gå inn i minneboka som det året da hele storfamilien ikke var samla.

Ekspertene mener vi må se for oss ei lavterskel-jul. Færre selskaper. Færre rundt bordet. Mindre klemming.

Sannsynligvis er det begrensninger på hvor mange vi kan være i en gruppe. Vi fortsetter med avstand og god håndhygiene. Det kan også bli satt inn andre og helt nye tiltak når man vet mer om hvordan viruset oppfører seg.

Det er heller ikke sikkert at grensene er åpnet slik at familiemedlemmer kan komme hjem til jul. Ulike land vil trolig få smittetoppene på forskjellige tidspunkt. Det vil bety at mange ennå ikke er immune mot sykdommen, verken her til lands eller ute i verden.

Erfaring tilsier at julemoro og store selskaper kan føre til store smittetall. Gjennom jula og vinteren 1918–1919 førte dette til en helt ny bølge av spanskesyken.

– Jeg har absolutt ingen tro på at koronatrusselen er over til jul, sier pandemiekspert Mamelund.

Vanligvis når influensa og omgangssyke sin topp på vinteren. Det kan blir annerledes denne vinteren.

FHI tror de strenge tiltakene mot koronasmitten, også kan få positive effekter på andre smittsomme sykdommer.

– Jeg tror at flere vil vaksinere seg mot influensa i vinter. Gjennom koronakrisen har folk fått mer kunnskap om hvor farlig virussmitte kan være, sier Siri Helene Hauge i Folkehelseinstituttet.

Både du og jeg kan bli uvel av tanken om å holde sosial avstand helt fram til jul, og kanskje lenger. Men på dette tidspunktet er i ferd med å tilpasse oss.

Våre eksperter tror at hverdagen vil oppleves mye lettere fram mot neste sommer.

Sommeren er tilbake, og Live har hatt ferdigpakka koffert i flere dager. I morgen reiser hun og mamma på jentetur til Albania.

For er det noe som skal gjennomføres denne sommeren, er det flyturen Live hadde gleda seg sånn til i fjor.

Mamma og pappa håper det er mulig å besøke familie i Oslo, og kanskje ta en campingtur med et vennepar i Sverige sommeren 2021.

Ekspertene tror at vi er tilbake til normal jobbsituasjon, og at hjemmekontor ikke er nødvendig.

Vi har kanskje vært igjennom det verste, men hele verden er på langt nær ferdig med koronaviruset.

Ekspertene tror vi likevel har begynt å åpne for utenlandsreiser til enkelte land, men at vi reiser mindre ut av landet enn før. Mange av oss kan fortsatt ha en frykt om å bli koronafast på et cruiseskip eller et hotell.

– Det er ikke sikkert det noen gang blir normalt igjen å reise til Syden tre ganger i året, sier John-Arne Røttingen.

Det kan bli muligheter for å gå på festivaler, selv om de antageligvis er organisert annerledes enn slik de var før.

Kanskje har vi også de første vaksinene på plass, men dette er slett ikke sikkert. I så fall blir sårbare grupper, eldre og helsepersonell prioritert først.

– Det som er verdt å tenke over er seinvirkningene. Det så man også etter spanskesyken. Mange overlevde, men fikk en nedsatt livskvalitet senere i livet. Dette vil også trolig skje med mange av dem som har overlevd covid-19, sier pandemiekspert Svenn-Erik Mamelund.

Varianter av tiltak for å holde avstand, håndhygiene, og maksantall i ei gruppe kan bli permanente i lang tid framover. Kanskje vil ingen av oss ta på et håndtak og etterpå gni oss i øynene igjen.

Nå har vi levd med restriksjoner og koronaviruset i over ett år. Vi har tillagt oss nye vaner, og mange anser ting som tidligere var utenkelige – som helt normale.

Men når slutter koronaviruset å plage oss?

Forskere har pekt på at sykdommen kan komme tilbake så sent som i 2025.

Live er 14 år og går på ungdomsskolen. Den etterlengta sommerferien har endelig starta.

Hun husker nok godt det som skjedde for fem år siden – den tida hun var mye hjemme og ikke kunne møte alle vennene sine.

Pappa Vidar tror mange av oss vil glemme de vanskelige tingene fra de årene vi har vært gjennom, og heller huske alt det fine med samholdet, dugnaden og familietida.

Mamma Siri håper vi har lært noe av det som skjedde. Kanskje har vi fått en varmere verden som prissetter alle yrkene, og får sterkere fokus på hva som er viktig her i livet.

Koronaviruset er på ingen måte et vagt minne for noen av oss. Det har kanskje blitt en trussel vi forholder oss til på samme måte som influensa.

Viruset vil inngå på lista over smitte som overvåkes og følges nøye. Nå kan koronaviruset oppfattes som en del av hverdagen. Folk dør i trafikken, folk dør av influensa, og folk dør av covid-19.

I 2025 er trolig en eller flere vaksiner mot covid-19 på plass. Da vet vi også om sykdommen gjentar seg og kommer tilbake sesongvis, slik som influensa ofte gjør.

Siri Helene Hauge hos Folkehelseinstituttet tror fortsatt det kan dukke opp små utbrudd her og der i 2025.

– Jeg tror bedre håndhygiene og renhold blir en ny normal. Barn er ofte flinkere til å lære seg nye ting enn det voksne er. Voksne glemmer gjerne fortere, sier Hauge.

Koronaviruset kan ha lært oss at det å være forberedt er en billig forsikring. Det kan hende at du og jeg vil ha mer håndsprit og såpe i husene våre, og holder oss mer hjemme når vi er syke.

Denne pandemien kan også ha skapt varige endringer i arbeidslivet. Det kan godt hende at vi er blitt flinkere til å reise litt mindre, og gjennomføre flere møter digitalt.

Likevel vil vi trolig aldri igjen undervurdere det å faktisk møte folk, ansikt til ansikt. Vi vet nå at det er ikke noe vi kan ta for gitt.

Dette året er vi sannsynligvis inne i den nye normen. De to grafiske kurvene, tiltak og norm, har møttes.

Vi fortsetter å holde avstand til en viss grad, og er mer nøye med å vaske hendene – det føles helt normalt.

Endringene som skjedde brått og brutalt for fem år siden har vi i stor grad klart å tilpasse oss. Klemmen er tilbake for de fleste av oss.

Den trygge normalen

Normalen er her, men den er ikke helt den samme som i 2019. Vi har putta inn noen felles erfaringer og blitt mer bevisst hvor sårbare vi faktisk er.

Helt eksakt hva den nye normalen vil inneholde er opp til deg og meg å bestemme. Men den kollektive erfaringen vil legge premissene.

Vi har lært hvor tilpasningsdyktige vi mennesker er, og uansett om verden utenfor raser – vil vi kave og finne en ny normal.

Vi trenger følelsen av normalitet for å fungere.

– I en utrygg og ustabil verden blir det enda viktigere å holde fast ved det vi kan ha kontroll over. For mange er det familien og de umiddelbare omgivelsene våre, sier sosialantropolog Thorgeir Kolshus.

Det er lørdag. Pappa Vidar Green står på kjøkkenet og pakker pølse, ketchup, matpakke, og tursjokolade. ned i den store grønne sekken. Både Live og Even går villig til yttergangen og kler på seg. Rutinene er innarbeida.

– Det handler om å finne trygghet når verden er i endring. For oss blir skogsturene viktige for å takle det ukjente som ligger foran oss, sier pappa Vidar Green

De setter fra seg syklene og tusler innover i skogen. Den tørre barflekken med to trær er perfekt for hengekøya.

Live og Even vaier fram og tilbake. Det er godt å bare være.