NRK Meny
Normal

Dette er ingen dommedagsplanet

NASAs teleskoper lette etter konspirasjonsteoretikernes yndlingsplanet i halvannet år, uten å finne det minste spor. Bare en hel haug nye og kalde stjerner i vårt galaktiske nabolag.

WISEA J204027.30+695924.1

Stjernen i rødt, med det ikke altfor lyriske navnet WISEA J204027.30+695924.1 er blant de sist funne i NASAs prosjekt med infrarød skanning av vårt galaktiske nabolag. Det skanningen derimot IKKE fant, var en planet X som innvirket på de andre planetene i vårt solsystem. De fant heller ingen mytisk dommedagsplanet.

Foto: DSS/NASA/JPL-Caltech

Det begynte som uregelmessigheter i Uranus’ og Saturns baner på sent 1800-tall. Først i forrige uke ble teorien om en mørk, hittil ukjent kjempeplanet på randen av solsystemet, kalt Planet X, lagt død.

Da publiserte forskere tilknyttet NASA en endelig rapport med funn fra det infrarøde astronomiske romteleskopet WISE (Wide-field Infrared Survey Explorer), som fortalte at de hadde gått gjennom skanninger av hele nattehimmelen, og at de ikke hadde funnet noe himmellegeme i Saturn-størrelse innen 10.000 astronomiske enheter (AU), og ingen Jupiter-store ukjente planeter innen 26.000 AUs avstand.

For ordens skyld: Én astronomisk enhet er avstanden fra sola til Jorda, eller 149 597 871 kilometer. Pluto ligger om lag 40 AU ut.

– Planet X er alle planeter utenfor Saturn og Uranus, og på tidlig 1900-tall var det mange som lette etter en ny planet, for det var mye som tydet på at det skulle være flere der ute, sier Viggo Hansteen, leder ved institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo til NRK.no.

Flere tusen Plutoer der ute

I 1930 dukket «den amerikanske planeten» Pluto opp, og den var på plass en god stund, før man på slutten av 90-tallet degraderte den fordi astronomene begynte å finne så mange objekter der ute i Kuiperbeltet. Det går ikke å kalle dem alle planeter, og de måtte spisse begrepet, ifølge Hansteen.

– Og hvordan er dette begrepet nå?

– En planet må jo først og fremst være rund og ha en egen bane rundt sola. I tillegg må den ha nok masse til å rydde plass rundt seg, sier han.

– Sånn sett er det kroken på døra for nye planeter der ute etter denne rapporten?

– I første omgang kan vi stoppe på åtte. Det er så godt som spikra. Utenfor Neptun er det Kuiperbeltet, mange tusen planeter på størrelse med Pluto. Utenfor der igjen, helt i kanten av der sola kan holde på noe, ligger Oort-skyen. At det finnes en stor planet der er tvilsomt. Å tro på det er omtrent som ikke å tro på global oppvarming, sier Hansteen.

Døden for konspirasjonsplaneten «Niburu»

Skanningen gjorde oss derimot oppmerksom på en lang rekke tidligere uoppdagede stjerner i vårt galaktiske nabolag. 3525 nye stjerner og brune dverger i en radius av 500 lysår. Det er likevel langt mindre aktivitet enn det konspirasjonsteoretikerne ynder å tenke seg.

Teorien om en Planet X har nemlig lenge vært fremtredende i vitenskapen, men også i konspirasjonsteoriene. De siste årene har planeten «Niburu» vært lansert i de gulere delene av tabloidpressen, etter at amerikanske Nancy Lieder i 1993 fortalte inngående om sitt møte med de utenomjordiske Zetaene. De advarte mot en planet som skulle komme jorda så nære at polskiftene skjedde umiddelbart, med katastrofale følger for livet på jorda.

Det ble påstått at Niburu skulle dukke opp 21. desember 2012, en dato nå trolig kjent for de fleste som konspirasjonsteoretikernes dommedag, ettersom Mayakalenderen og Niburu mislyktes fullstendig i å få en slutt på verden.

Til tross for at Niburu ville måtte bryte de fleste naturvitenskapelige lover for i det hele tatt å eksistere, har flere av de mest framtredende amerikanske astronomene rapportert at akkurat Niburu er det de oftest får spørsmål om.

Ifølge teoriene til Nancy Lieder, som fortsatt holder på, har Niburu gjemt seg bak sola, og gravitasjonen fra planeten har stoppet oss opp i vår bane rundt sola. Det at vi fortsatt kan se at stjernehimmelen forandrer seg slik vi er vant med, er at vi i tillegg har fått en vipp på jordaksen.

Skulle det mot all fornuft og fysiske lover likevel vise seg å ligge en planet på lur bak sola, er det godt å vise at frelsen bare er et tastetrykk unna. Nancy Lieder har utviklet en egen app for å vise vei til trygge områder. Frelsen koster bare 35 kroner.

Hobbyastronom banet vei

I utgangspunktet var det solsystemets små kuriositeter som ledet til at teoriene dukket opp. Det var den amerikanske hobbyastronomen Percival Lowell som på begynnelsen av 1900-tallet brakte teorier om at en ukjent planet påvirket banene til Neptun og Uranus. På dette tidspunktet var Neptun den ytterste planeten, og ingen hadde ennå funnet Pluto.

Lowell var driftig og omdiskutert, og han var arbeidsom på mange felt. Han var utdannet ved Harvard, var opptatt av det Fjerne Østen, var diplomatisk utsending for koreanerne og skrev bøker om japansk religion og kultur. På toppen av det drev han et bomullsspinneri, og på fritiden gransket han nattehimmelen.

Han var ikke alltid like nøyaktig. Noen år før han teoretiserte om den mulige planet X, tegnet han opp kanalene på Mars, og skrev tre bøker om planeten. Han spekulerte om en gold, døende ørkenplanet, der innbyggerne hadde konstruert enorme kanaler for å bringe vann fra polområdene til den fruktbare jorda.

Gode ideer, men sjelden riktige

Teoriene var fargerike og fantasifulle, men like fullt feilslåtte. Likevel var tankene som oftest godt fundert og ikke så lette å motbevise.

Det skulle for eksempel ta mer enn seksti år før amerikanske romsonder kunne sette en endelig stopper for ryktene om kunstige kanaler på Mars.

Planet X, som Lowell lette etter i årene fra 1906, skulle være en gigant, som påvirket banene til Saturn og Uranus. Det skulle vise seg enda vanskeligere å bevise eller motbevise.

I 1930, seksten år etter Lowells død, fant astronomer det de tok for å være solsystemets niende planet, Pluto. Den ble funnet akkurat der Lowell postulerte at den skulle finnes, og den hadde en viss innvirkning på de større planetenes bane.

Til ære for Lowell ble planeten til en viss grad kalt opp etter ham. Hans initialer, PL, ble de to første bokstavene i navnet, og det astronomiske symbolet for Pluto bruker de samme to bokstavene.

Det skulle ta 66 år før den internasjonale astronomiske union, IAU, endelig la Pluto død som planet. Årsaken var at planeten var liten, altfor liten til å påvirke banene til de andre planetene, og altfor liten til å være del av det planetariske brorskapet.