Hopp til innhold

Denne meteoritten gøymte restar frå supernova

To ørsmå sandkorn frå meteorittar viste seg å vere frå ein supernovaeksplosjon som skjedde for milliardar av år sidan - før solsystemet vart danna.

Meteoritt med supernova-sandkorn

Den eine av to meteorittar som vart funne i Antarktis i 2003 der forskarar har funne materiale frå ein mange milliardar år gammal supernovaeksplosjon.

Foto: NASA

To ørsmå sandkorn frå ein supernova som eksploderte før solsystemet vårt vart danna er funne i to meteorittar.

På grunnlag av samansetninga trur forskarar ved University of Washington i St. Louis i USA at dei to sandkorna kan skrive seg frå den same supernova-eksplosjonen. Kanskje til og med den som kan ha trigga danninga av vårt eige solsystem.

Funnet gir forskarane innsikt i prosessane som føregår inne i stjerner, som dei ikkje kan få gjennom tradisjonelle teknikkar i astronomien.

Elektronmikroskopbilete av sandkorn i meteoritt

Dei ørsmå korna av silisiumoksid som er den vanlegaste bestanddelen i sand, vart oppdaga i meteorittane LAP 031117 og Grove Mountains 021710 som begge vart funne i Antarktis i 2003.

Foto: Pierre Haenecour

– Den type sandkorn som vi snakkar om her kan ikkje dannast i stjerner på storleik med vår eigen sol, men må ha komme frå ein supernova, fortel professor Øystein Elgarøy ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo til NRK.no.

Supernovaen som produserte sandkorna for milliardar av år sidan må ha hatt ei tyngde som var ti gongar eller meir vår eigen sol. Når ei slik stjerne kollapsar fell dei indre delane av stjerna saman, og det blir danna ei sjokkbølgje som spreier stjernas innhald utover.

Ein slik stjerneeksplosjon sette i gang fødselen av vårt eige nabolag i Universet.
– Men om det var akkurat denne supernovaen vil ein ikkje kunne seie sikkert, seier Elgarøy.

Overlevde tidleg solsystem

Tidlegare trudde ein at det tidlege solsystemet vart så varmt at ikkje noko materiale som var til stades før sola vart danna kunne ha «overlevd».

Men denne kunnskapen vart snudd opp ned då forskarar i 1987 fann mikroskopiske diamantar i ein type primitive meteorittar (slike som ikkje har blitt smelta og omforma sidan dei vart danna).

Sidan den gong har forskarane funne fleire korn av materiale som skriv seg frå tida før solsystemet vårt vart danna, og mange av oppdagingane er nettopp gjort ved Washington University i St. Louis. Men dette er det første funnet med denne samansetninga.

Infraraud signatur av sand i Cassiopeia A.

NASAs Spitzer-teleskop fann i 2007 bevis for silisiumoksid (sand) i det infraraude lyset frå supernova-restane Cassiopeia A.

Foto: NASA/JPL-Caltech/ O. Krause (Steward Observatory)

Unik samansetning

Det er den unike samansetninga av isotopar, ulike kjemiske variantar av grunnstoffa, som gjer at forskarane er sikre på at desse korna skriv seg frå eldgamle stjerner.

Det er nemleg slik at kjernereaksjonar i ulike stjerner produserer isotopar i ulike proporsjonar.

Vi menneske, jorda og resten av solsystemet har omtrent den same samansetninga av isotopar fordi materialet i det tidlege solsystemet vart blanda godt før sola og planetane vart danna.

Meteorittarer også stort sett bygd opp av stoff med likande samansetning, men fanga djupt inne i nokre av dei kan ein finne korn av materiale som skriv seg frå tida før sola vår vart tent.

Sandkornet som vart funne av forskaren Pierre Haenecour inneheldt meir av isotopen oksygen-18 enn det ein finn elles i solsystemet, noko som peikte dei i retning av ein supernovaeksplosjon.

Modellar

Basert på berre to ørsmå sandkorn gjekk Haenecour og kollegaer til verks for å prøve å forklare korleis den spesielle samansetninga hadde kunne blitt danna i ein supernova-eksplosjon.

Modellane deira viste ta sandkorna kunne ha blitt danna ved å blande materiale frå dei indre oksygenrike områda av stjerna med stoff frå stjernas oksygen-18-rike helium/karbon-sone samt med store mengder frå det ytre hydrogenlaget i supernovaen.

Men kva sandkorna elles har opplevd på den mange milliardar år lange odysseen gjennom verdsrommet og fram til vårt vesle hjørne av universet, det får vere opp til fantasien.