Kan ha funnet Olav den helliges grav

Olav den hellige, også kjent under navnene Olav Digre og Sankt Olav, ble drept under slaget på Stiklestad i 1030.

Hvor hans legeme ble begravd etter dette har vært et mysterium. Man vet at helgenkongen ble plassert i Nidarosdomen på et tidspunkt og at han var der frem mot 1500-tallet, men om han ble permanent begravd der har hele tiden vært et ubesvart spørsmål.

Hvis det skulle vise seg at han ble værende i denne kirka permanent er det uansett et sentralt spørsmål som må besvares: hvor i Nidarosdomen?

I et forsøk på å finne svar på dette spørsmålet har arkeologer kartlagt Nidarosdomen ved hjelp av georadar. Denne typen undersøkelse har aldri før blitt gjort i kirka.

Det var NRK-serien Newton som satte i gang prosjektet.

Artikkelen fortsetter nedenfor.

Selv om leteområdet er stort i denne enorme konstruksjonen, har Øystein Ekroll, forsker ved Nidarosdomens restaureringsarbeider, hatt en klar teori om hvor helgenkongen ble begravd.

Han har lenge ment at Olav den hellige kan ha blitt begravd i det østre oktogonkapellet (se bildet nedenfor).

Det var derfor naturlig å søke gjennom dette området med georadar.

Og resultatet får hårene til å reise seg hos Ekroll. Georadaren ga utslag og avdekte noe svært interessant.

– Det er en konsentrasjon av «et eller annet» i det østre oktagonkapell, og det kan være en grav. Dersom liket av Olav ble gravd ned her etter reformasjonen mener jeg sjansene er gode for at dette er grava, sier Ekroll til NRK.no.

Funnene fascinerer også arkeolog og doktorgradsstipendiat, Arne Anderson Stamnes, som deltok i geoundersøkelsene.

– Vi ser en mur som går på tvers av åpningen, og enkelte avvik lenger ned i bakken som kan være av arkeologisk interesse. Det er imidlertid vanskelig å gjøre gode tolkninger, fordi vi ikke har en hel struktur og arealet er så lite, sier han.

Dersom det ved fremtidige undersøkelser skulle vise seg å være hold i dette, er det ganske sensasjonelt, ifølge Ekroll.

– Det nærmer jo seg 1000-årsmarkering av slaget på Stiklestad (2030 journ.anm.) og det vil være interessant å få dette kartlagt før den tid.

Magnus den gode

Georadaren viste ikke bare det som kan være Olav den Helliges grav – også graven til hans sønn kan være funnet. Det ble avdekket et område som er noenlunde rektangulært, på 1,7 x 0,7 meter.

– Jeg har for flere år siden regnet meg frem til den sannsynlige plasseringa av kong Magnus den gode (død 1047) og det var sterkt å se et tydelig utslag på akkurat denne plassen.

Arkeolog Stamnes bekrefter at det her kan være er snakk om en grav.
– Utslaget i omgangen rundt oktogonen kan være en grav, og som er plassert omtrentlig der hvor Magnus den gode etter sigende skal være begravd. Det bekrefter ikke dette nødvendigvis, men bidrar til å styrke teorien om at hans grav fremdeles er bevart der.

Artikkelen fortsetter nedenfor.

– Slo meg helt ut

Georadaren oppdaget også noe annet av interesse, og dette kan være så stort at hele Nidarosdomen sin historie må skrives om, ifølge Ekroll.

Han snakker om midtrommet i oktogonen. Her ble det funnet spor som tyder på at det eldste koret (delen av kirka der alteret står, journ.anm.) fra Olav Kyrres tid på slutten av 1000-tallet ikke var firkantet, men sirkulært.

– Dette overrasket meg stort – murrestene i midtrommet slo meg helt ut. Vi har i 150 år trodd at dette området var firkantet. Hvis funnene stemmer er dette svært interessant og det åpner for helt nye perspektiver i utforskingen av den eldste historien til Nidarosdomen, forteller Ekroll.

Det åttekantede høykoret som står i kirka i dag ble etter all sannsynlighet bygd etter inspirasjon fra Jesu Gravkirke i Jerusalem.

Oktogonen er et såkalt «martyrion» – ei martyrkirke som ble bygd over grava til en martyr – en som ofret livet for sin tro. Olav den hellige blir regnet som en slik martyr.

– Slike oktagoner var sjeldne på 1100-tallet og dersom det ble bygd et slikt oktagon før denne tida viser det at ideen om Olav som martyr var fast etablert lenge før vi har trodd frem til nå.

– Hva blir neste skritt i denne saken nå?

– Det hadde vært spennende å gjenta undersøkelsen med enda høyere oppløsning, for å se om det er mulig å få enda mer detaljerte resultater. Dette kan bidra til å i større grad bekrefte tolkningene. Det hadde også vært av interesse å undersøke hele omgangen rundt oktogonen, sier Stamnes.

Se Newton lete etter Olav den helliges grav søndag 23. februar kl. 18.30 på NRK1 og på Super.