Hopp til innhold

Dataspillavhengighet kan skyldes utvidet hjernedel

Ny studie antyder at dataspillavhengige har hjerner som gamblere. Nå raser debatten om overdreven spillbruk skal behandles på lik linje med for eksempel rusproblemer. – Svært uheldig sammenlikning, mener norsk ekspert.

World of Warcraft

Kan tiltrekning mot dataspill være en medfødt egenskap i hjernen hos barn?

Foto: NIGEL TREBLIN / AFP

Enkelte unges hjerner kan være predisponert for å sitte i timevis foran dataskjermen med spill. Det hevder en ny studie som ble publisert i journalen Transitional Psychiatry tirsdag.

Forskerne fant ut at barn som brukte overdrevet mye tid på dataspill hadde en utvidelse i det vi kaller belønningssenteret i hjernen.

Dermed vil de i større grad enn andre føle at spillingen er givende og belønnende, selv om de taper - ikke ulikt de hjernemekanismene som gjør at notoriske gamblere fortsetter å satse, selv om alle oddsene er imot dem.

– Mer mottakelige

Forskerne studerte 154 normalt friske 14-åringer som spilte dataspill gjennomsnittlig tolv timer i uka. Hjernene ble så skannet mens de spilte to forskjellige spill.

Det kommer ikke fram av eksperimentet om det er spillingen i seg selv som har forårsaket forstørrelsen i hjernen, eller om de var predisponert for å spille mye.

Forskerne bak studien mener likevel tidligere forskning antyder at det faktisk er en medfødt forskjell i hjernen som leder barna inn i avhengigheten.

– Barn med denne egenskapen vil nok oppleve dataspill som mer givende og belønnende i utgangspunktet, skriver studiens forfattere, ifølge britiske The Telegraph.

– De opplever at dette er noe de har særlig talent for, og at belønningen da blir desto større.

Belønningshormon

Lykkefølelsen man kan kjenne ved å mestre noe, for eksempel i et dataspill, henger sammen med flere hormoner og signalstoffer (nevrotransmittere) i hjernen, deriblant dopamin.

Dopamin kalles ofte belønningshormon fordi det regulerer kretsene for motivasjon og belønning i hjernen. Hormonet utskilles blant annet når vi spiser, sover, har sex eller oppnår store prestasjoner.

På denne måten stimulerer hjernen mennesket til å gjenta ønsket aktivitet. Dette belønningssenteret er også den samme delen av hjernen som aktiveres når vi drikker alkohol eller bruker stoff.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

World of Warcraft

World of Warcraft (bildet) har 11 millioner spillere og er verdens største rollespill på nett. Ifølge tall fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har 3450 ungdommer et problematisk forhold til dataspill. Dette tilsvarer i underkant av én prosent av ungdommene i alderen 12-17 år.

Foto: Mediespiller / NRK

Sammenliknes med nikotinavhengighet

Den nye studien er den første som har undersøkt hjernestrukturen hos unge dataspillere, og er et tilskudd til debattten om overdreven spilling skal klassifiseres som en psykisk lidelse.

– Selv om våre testpersoner ikke er avhengige rent diagnostisk sett, viser resultatene at dataspill er nært beslektet med avhengighet, mener Dr. Simone Kuhn fra Universitetet i Ghent i Belgia, som ledet arbeidet.

I mai skrev Videnskab.dk om hvordan en kinesisk studie har forsøkt å behandle elleve dataspillere med et middel mot røyking.

Den danske professoren Jørgen Scheel Krüger ved Aarhus Universitetshospital forsvarte delvis dette eksperimentet, som viste at spillerne viste mindre trang til å gå online og spille etter seks uker på legemiddelet.

– Belønningsmekanismene som dataspill benytter, og de abstinenslignende opplevelsene man kan få ved en “nedtur” på spillet kan minne om andre stimuli, slik som alkohol, nikotin eller kokain, uttalte han.

– Uheldig og trivialiserende

Seniorrådgiver Thomas Hepsø i Medietilsynet har ledet arbeidet med en arbeidsrapport om problemspilling i Norge, og mener det er svært uheldig at man kobler overdreven spilling med rusavhengighet.

Thomas Hepsøe

Thomas Hepsø i Medietilsynet mener det er nødvendig med mer forskning.

Foto: Medietilsynet

– Det vi vet er at barn er storforbrukere av medier generelt, og dataspill spesielt. Vi kan si at "alle" barn spiller. Spill er en form for lek, språkutvikling, motorisk trening, sosial plattform og familiehygge, sier han til NRK.

– Det er trivialiserende for diskusjonen om problematisk spilling å peke på enkelte hjernesentre i en slik smal kontekst og et smalt felt. Studien tar ikke høyde for de sosiale, samfunnsmessige og pedagogiske innfallsvinklene.

Etterlyser bredere forskning

Medietilsynets oppgaver i forhold til dataspill går på økt mediekompetanse for hele befolkninga - og spesielt på beskyttelse av barn, opplyser seniorrådgiveren.

– Forskning som det vises til her er gjerne smal, nisjebasert, og etter vår mening ikke særlig relevant for befolkningen generelt.

Dataspillavhengighet er per i dag ikke en diagnose i Norge, selv om problemstillingen blir diskutert på mange nivåer og i mange leire.

– Også innen det psykologiske forskningsmiljøet er det å trekke paralleller mellom rusbruk og spilling omstridt. Det er vanskelig å overføre kunnskap om kjemiske prosesser i hjernen direkte til adferd og avhengighetsproblematikk, påpeker Hepsø.

– En av hovedkonklusjonene i rapporten fra arbeidsgruppen som jobbet med problematisk spilling tidligere i år, var at forskningen nettopp må bli bredere, mer transparent og tverrfaglig.

– Nyttig studie

I utlandet har diskusjonen pågått lenge omkring spillavhengighet og diagnostisering, og eksperter har ifølge The Telegraph blitt enige om en forandring i de kliniske retningslinjene, slik at gambling nå vil bli klassifisert som en avhengighet.

De er derimot svært uenige om overdreven dataspilling eller internettbruk skal falle inn under samme kategori.

– Studier som denne er dermed svært nyttig, i og med at denne spesifikke delen av hjernen ser ut til å skille seg fra normalen hos de spilleavhengige forsøkspersonene, sier Dr. Luke Clark ved psykologiavdelingen på Cambridge-universitetet i England.

– For oss er dette svært interessant, og nok et innlegg i den store debatten.