Nobelprisvinnere har gitt oss radioen, fjernsynet og pc'en. Fjernsynet beriker sinnet- og sløver det. Og med et museklikk knyttes vi sammen en og en, eller millioner og millioner. Vi sender e-post, vi søker, vi kjøper og selger. Vi surfer rundt på et verdensomspennende nettverk av informasjon, underholdning og søppel.
Det første radiosignal
Den første som utnyttet de elektriske signalene fra radiobølger i en brukbar sender og mottaker var italieneren Guglielmo Marconi. I 1901 sender Marconi et radiosignal fra England til Newfoundland. Signalet forsvinner ikke ut i rommet. Det sendes på langbølger og følger jordas krumning. Marconi får Nobelprisen i fysikk.
Neste skritt tar amerikaneren Lee De Forest i 1906. Han finner opp tre-elektroderøret, eller trioden, som er en forsterker i et vakuumrør. Det holdt likevel ikke til noen Nobel-pris, men på denne måten ble radioen til. Trioden var i stand til å forsterke signalene som tidligere hadde vært svært svake.
Trioder i alle radioer
I 50 år var trioden enerådende i radioen. Den forsterket signaler fra tusenvis av kilometer unna. På den måten kunne radiolytteren ta inn verden i sitt eget hjem. Radioen bir dermed det første verdensomspennende massemediet. Den fungerer slik at tale og annen lyd først blir omformet av en mikrofon til et elektrisk signal. Når det skal kringkastes, blir det forsterket og preget inn på en radiobærebølge generert av en såkalt oscillator. AM, eller amplitudemodulerte signaler, passer til lang,- mellom -og kortbølgesendinger. FM- eller frekvensmodulerte signaler- gir svært gode radiosendinger i stereo over kort avstander. Mens langbølger rekker svært langt, rekker sendinger på melombølger bare noen få hundre kilometer, avhengig av atmosfæriske forhold. Kortbølger, kjente og kjære for våre sjømenn, kan rekke halveis rundt jorda ved å bli reflektert fra ionosfæren.
Fjernsynet først til Storbritannia
I 1909 får tyskeren Karl Ferdinand Braun nobelprisen i fysikk for sin videreutvikling av katodestrålerøret. Røret sender en strøm av elektroner mot en fluorescerende skjerm. Der danner det en lysflekk som kan sveipes over skjermen. I 1932 får Storbitannia verdens første fjernsynstjeneste, og 19 år seinere er Amerika først ute med å ha fargefjernsyn. Fargefjernsyn virker slik at lys samles av kameralinsen og spaltes opp av tre filtre i rødt, grønt og blått. Tre rør registrerer de ulike fargene som varierende elektriske signaler. Sammen med lyden blir de kodet, synkronisert og kombinert med en bærebølge for kringkasting.
Transitoren overtar
Den aller første transistoren kommer i 1947, og erstatter etterhvert trioden. Transistorer bruker mindre strøm, de er pålitelige, robuste og små.
Shockley, Bardeen og Brattain
Bak transistoren står tre amerikanere; William Shockley, John Bardeen og Walter Brattain. Sammen får de nobelprisen i fysikk i 1947 for oppfinnelsen. Dagens transistor har tre deler. Basen, kollektoren og emitteren. Tre stykker av det samme halvledermaterialet silisium. Når denne enheten blir koblet til en strømkrets, er det bevegelsen av elektroner mellom de to silisiumtypene som forsterker strømmen.
Trioder blir til datamaskiner
Tre-elektroderøret eller trioden ga oss radio og fjernsyn. Tusenvis av trioder er koblet sammen i rekke i de første datamaskinene som kom i 1930-åra. De første maskinene var svære og veide flere tonn. På 60-tallet blir maskinene digitale. De regner ved å telle bare to tall: 0 og 1. Data må mates inn i dem med hullkort eller magnetbånd.
Maskinene blir mindre
Amerikaneren Jack S. Kilby finner opp den integrerte kretsen i 1958, men det går hele 42 år før han mottar nobelprisen i fysikk for den samme oppfinnelsen.
All informasjon i en datamaskin får plutselig plass på en enkelt silisiumbrikk, med små datamaskiner med stor kapasitet som resultat. På 70-tallet kommer mikroprosessoren, raskt etterfulgt av mikrodatamaskinen. På kort tid blir pc'ene allemannseie som en følge av at de detter ned både i pris og størrelse.
Laseren revolusjonerer
Optiske fibre som danner en supermotorvei
Charles Townes får i 1964 nobelprisen i fysikk for å ha startet en ny revolusjon: laseren. Laseren formilder informasjon på en meget intens lysstråle. Hvis strålen sendes gjennom en optisk fiber, får vi en informasjonsmotorvei. Dersom man lager bunter av slike fibrer, får vi en supermotorvei. Rekorden er 41 millioner telefonsamtaler på en lysfiber.
Kari Hustad,
Schrödingers katt torsdag 13. september kl. 20.00