Sultne fugler setter seg rett som det er fast inn i mellom plantas spisse bladverk.
Foto: Juan Karita / ApDen som venter på noe godt venter visstnok ikke forgjeves. Men hvis du venter på at Andes' dronning skal blomstre må du virkelig smøre deg med tålmodighet.
Planta, som heter Puya raimondii på fagspråket, blomstrer nemlig ikke før den har levd i 80 til 100 år. Og et par uker etter at de rundt 3000 blomstene har sprunget frem, dør den.
– Omgivelsene den lever i er så ufruktbare at den trenger spesielt lang tid på å bygge opp ressursene som kreves for blomstring og reproduksjon, sier Antonio Lambe som jobber for bevaring av Andes' dronning.
- Les:
– En ekstrem plante
– Denne planta er ekstrem etter de fleste standarder, forklarer Lambe til National Geographic.
– Den lever under særdeles tøffe forhold oppe i høyden, og likevel rager den metervis over alt annet. Hvordan noe så svært kan gro i så ugjestmilde omgivelser er for meg et av naturens store under, forteller han.
- Les:
Men det er slett ikke noen selvfølgelighet at den får fortsette med det, Andes' dronning er på The International Union for Conservation of Nature sin liste over utrydningstrua arter.
Dette er på grunn av minkende genetisk variasjon og ødeleggelser av dens naturlige habitat. I tillegg blir den brent til fordel for jordbruksarealer, og spist av buskap.
Andes' dronning strekker seg mot himmelen over Thumi i Bolivia.
Foto: Juan Karita / ApLiv til ingen nytte
Andes' dronning vokser i mellom tre- og fem tusen meters høyde i Bolivia og Peru. For tida fins det rundt 800 000 eksemplarer i Peru og 35 000 i Bolivia, men disse tallene synker stadig.
Planta gror i små isolerte grupper på noen få hundrede eksemplarer, noe som er med på å bidra til at den genetiske variasjonen er så liten som den er.
Om blomstringstida er kort og lar vente på seg, er det ikke noe i veien med frøproduksjonen - én plante kan produsere rundt ti millioner frø. Grunnet flere faktorer, blant annet ublidt klima på spredningstidspunktet, er det likevel ikke sikkert at noen av frøene faktisk spirer.
Dette fører til at planta kan, botanisk sett, risikere å leve et helt århundre helt forgjeves.
