Derfor er ekspertene uenige om lettbrus kan føre til fedme

Det er økende bevis for at mors lettbrusdrikking påvirker barnet, ifølge forskere. Helseekspertene fortsetter å krangle om lettbrus gjør oss tjukkere eller tynnere.

Pepsi Max og Ronny Brede Aase

NEKTER Å SLUTTE MED PEPSI MAX: Ronny Brede Aase fikk tips om å kutte ned på kunstig søtning da han skulle se på vekta si.

Foto: Terje Pedersen/Daniel Rørvik Davidsen / NTB/NRK

Om lettbrus kan forårsake fedme eller ikke, har vært debattert friskt de siste ukene. Både Nettavisen, Aftenposten, VG, ABC Nyheter og nå sist Dagbladet har omtalt diskusjonen i tillegg til lokale aviser.

Framtredende norske helseeksperter har én etter én kritisert lege og helsebok-forfatter Øyvind Torp etter at han serverte Ronny Brede Aase en advarsel om at lettbrus kan føre til fedme. Kritikken kom etter tredje episode av dokumentarserien «Eit feitt liv».

Det er ingenting som tilsier at sukkerfri brus skal være farlig, ut ifra det vi vet i dag.

Eli Anne Myrvoll Blomkvist, klinisk ernæringsfysiolog til VG

Men nå får Torp støtte for sin skepsis mot sukkerfri brus.

– Jeg tror at mange mener at lettbrus er uproblematisk, fordi de er lært opp til å tenke på mat og drikke som kalorier og næringsstoffer. Ingen kalorier, intet problem, sier ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker.

Høna eller egget

Flere store studier, viser en klar sammenheng mellom fedme og lettbrus. Men de norske ernæringsekspertene tolker ikke det til at lettbrusdrikkingen forårsaker fedme.

Snarere tvert imot. Folk med overvekt drikker nok mer lettbrus nettopp fordi de sliter med fedme

Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog, til Dagbladet

– Dette med at de overvektige skifter til lettbrus, det vi kaller revers kausalitet, blir ofte trukket frem av dem som anbefaler lettbrus, sier Zinöcker.

Men også studier som prøver å sjekke for om det er en direkte årsak, finner fortsatt skadelig effekter av lettbrus. Jo mer lettbrus man drikker, jo større sannsynlighet for fedme.

Barn av mødre som drakk kunstig søtet drikke hver dag, hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å bli overvektige som ettåringer uavhengig av morens BMI, kaloriinntak eller andre kjente faktorer som kan gi fedme.

De siste årene har det kommet mange dyreforsøk som viser at mus og rotter får endringer i tarmen og blir tjukkere etter ha fått aspartam og acesulfam K, søtningsmidler i lettbrus og lettsaft.

Likevel argumenterer ernæringsekspertene for at man ikke legger på seg av lettbrus.

I et program som handler om overvekt, bør ikke lettbrus fremmes som noe man må være særlig varsom med. Det er stikk i strid med hva forskningen på dette temaet faktisk viser

Martin Norum, PT, til VG

– Jeg lurer på om det er noe kognitiv dissonans ute og går her. Kanskje vi vil at de skal være trygge, spør Marit Kolby Zinöcker.

Marit Kolby Zinöcker, byline

REAGERER PÅ HELSEEKSPERTERS FRAMSNAKK AV LETTBRUS: – Jeg mener at vi fagpersoner innen ernæring bør benytte enhver anledning til å påpeke at vann bør være tørstedrikk, og ikke normalisere brus til hverdags. Den store aksepten for brusdrikking har blitt et kulturelt problem, sier ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker, Bjørknes Høyskole.

En oppsummeringsartikkel publisert i Nutrients 2019 peker på fire måter forskere tenker at kunstig søtning kan påvirke oss, og at ulike stoffer kan påvirke ulikt:

  • Trigger kroppens respons på mat selv om det ikke kommer noe
  • Påvirker hjernen og muligens endrer belønningssystemet
  • Øker appetitten og gir sukkersug
  • Endrer tarmfloraen

En tilsvarende norsk studie peker på teorier helt fra at kunstig søtning kan ha en slankende effekt i forhold til vann, til at det kan tulle med kroppens vektreguleringsmekanismer og gi fedme.

Vet ikke nok

– Vi vet ikke nok om hvordan stoffene påvirker oss, og med dette manglende kunnskapsgrunnlaget kan vi ikke frikjenne søtstoffer, sier Zinöcker.

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør som reagerte på lettbrus-utsagnet til Dagbladet, vedgår at nye studier tyder på en effekt på tarmen som kanskje kan gjøre noe med appetitten, men at det ikke er godt nok dokumentert.

– Jeg skulle gjerne sagt unngå alt, men det vil være et mindre dårlig valg å velge en kunstig søtet variant hvis du ikke klarer å slutte med brus.

– Jeg har ingen interesse av å verken «frikjenne» lettbrus eller gjøre den til en syndebukk i fedmedebatten, sier klinisk ernæringsfysiolog Eli Anne Myrvoll Blomkvist som også uttalte seg kritisk om lettbruspåstanden til VG.

Hun mener lettbrusdebatten har fått uhensiktsmessig mye plass i mediene når det er så mange faktorer som spiller inn på utviklingen av overvekt og fedme.

– I etterpåklokskapens lys burde jeg vel holdt meg for god til å kommentere ting jeg ikke er ekspert på, sier Blomkvist og legger til:

– Jeg har imidlertid ingen forutsetninger for å tvile på ekspertgruppene som helsedirektoratet setter sammen med jevne mellomrom for å vurdere ny forskning innen ernæringsfeltet, og så langt er det ikke kommet mange nok eller gode nok nye studier til å konkludere med nye råd om lettbrusdrikking.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet kom med sin vurdering i 2014 og var primært knyttet til giftighet og kreftfare. Grunnlaget for deres arbeid var ikke knyttet til potensielt fedmefremmende egenskapene til kunstige søtningsmidler i normale doser.

Ifølge Folkehelseinstituttet må en voksen person drikke fire liter lettbrus før man overskrider akseptabelt daglig inntak, mens barn under tre år ikke bør få kunstig søtning i det hele tatt.

FHI bruker kaloriargumentet og avslår at kunstig søtning fører til vektøkning, men skriver at de mangler systematisk oversikt over virkningen på tarmfloraen og appetitten.

Begge sider har poenger

Personlig trener Martin Norum, som har mastergrad i ernæring og som også er blant ekspertene Zinöcker reagerer på, mener man alltid kan argumentere med at man ikke vet nok. Han sier dagens kunnskap, ifølge de fremste ekspertene på området, ikke gir grunn til bekymring.

– Hva man finner i dyrestudier, der ofte dosene er langt større enn hva mennesker eksponeres for, er ikke nødvendigvis relevant. Det er også per nå svært vanskelig å si om endringer man ser i tarmflora er positive eller negative.

– Når vi ser negative effekter på dyr, og stoffene er godkjent basert på dyrestudier, blir det en logisk brist å kreve humane studier for å trekke godkjenningen, sier Zinöcker

Det er ingen kalorier. Men den vil likevel påvirke kroppen til å skille ut litt insulin,

Lege Øyvind Torp til «Eit feitt liv», NRK

– Det er vitenskapelig bevis på begge sider av debatten om at disse søtningsmidlene er assosiert med insulinresistens og økt risiko for fedme og omvendt at de ikke påvirker kroppsvekten negativt, sier Raylene Reimer, professor ved Universitet i Calgary.

Reimer har ledet en rekke studier på kunstig søtning og fedme. Hun mener vi raskt må komme til bunns i saken.

– Det er økende bevis på at mors forbruk av kunstige søtningsmidler under graviditet kan øke risikoen for fedme hos barn, sier Reimer.

I 2020 vurderte et ekspertpanel kunstig søtning til å ikke ha negative effekter og være gunstig dersom man erstatter sukker og ikke kompenserer for energitapet, men at man ikke har nok forskning til å vurdere effekten på tarmfloraen.

En stor samlestudie av effekter på voksne fant ingen sammenheng mellom aspartam og blodsukker, kolesterol, triglyserider, kroppsvekt eller energiinntak. Men resultatene spriker både mellom dårligere og bedre verdier sammenlignet med sukker. Forfatterne konkluderer med at det ikke er hold i å si at aspartam har noen fordel framfor sukker.

– Dette handler ikke om noe ønske om at lettbrus ikke skal ha noen fedmefremmende effekt. Det er i dag meget godt dokumentert at lettbrus reduserer det totale energiinntaket og kroppsvekten sammenlignet med sukkerholdig brus, sier Norum.

Ronnys svar

Norum mener det er vist i flere omfattende kunnskapsoppsummeringer og henviser til to metastudier. Den ene viser at folk som brukte kunstig søtning reduserte fettmassen med litt over en kilo, gikk ned 0.24 BMI-enheter og gikk litt ned i midjemål.

Den andre viser at folk gikk ned 1,3 kg i snitt hvis man byttet sukker med kunstig søtning, men oppsiktsvekkende nok også omtrent like mye hvis man bytter ut vann med kunstig søtning. Begge studiene viser en stor spredning i folk som gikk både opp og ned i vekt etter å ha gått over til lettbrus

– Det er åpenbart fra studier på både mennesker og dyr at disse stoffene påvirker vår biologi. De vil imidlertid påvirke oss ulikt ut fra hvem vi er som individer. I studier kan dette fort bli et gjennomsnitt uten noen virkning, sier Marit Kolby Zinöcker. Ser vi på individuelle data, kan vi bedre fange opp om noen er mer sårbare enn andre.

Ronny Brede Aase, som utløste debatten i sin serie «Eit feitt liv», har fått masse tilbakemeldinger fra folk etter at han fikk råd om å kutte Pepsi Max.

– Lettbrusen blir selve eksemplet på hvor komplekse temaer vi snakker om i serien og hvor harde meninger som kommer fra begge sider, sier programlederen.

– Kommer du til å trappe ned lettbrus-drikkingen etter dette?

– Jeg trenger i hvert fall ikke å trappe opp. Jeg noterer meg at Pepsi Max ikke er renvasket ennå, som er synd siden jeg er veldig glad i det. Og så håper jeg det blir renvasket, men respekterer også om det ikke blir det.

Pepsi byttet ut aspartam som søtningsmiddel med sukralose i Pepsi Max i 2015. Men bare i det amerikanske markedet. Helsedirektoratet anbefaler at barn på skole og SFO ikke tilbys drikke med kunstig søtning.

De europeiske matsikkerhetsmyndigheten, EFSA, jobber for tiden med nye vurderinger av de biologiske effektene av kunstig søtning. Disse gir føringer for vurderingene norske helsemyndigheter gjør.

Journalisten i denne saken har også gjort research til serien «Eit feitt liv». 21/5: Ytterligere kommentarer fra Eli Anne Blomkvist er lagt inn for å utdype poenget.