Veiing av skolebarn: Vil fortsette praksis flere forskere mener ikke virker

Skam, frykt og vonde følelser er det mange barn forbinder med veiing på skolen. Likevel vil myndighetene fortsette med å veie barn på skolen.

Toppbilde veiing ny

– Oj! Jeg veier mye kilo.

En helt normal tredjeklassing på Åsvang skole i Trondheim står på vekta og leser at han veier 2800 kilo. I virkeligheten veier han 28,00 kilo, eller «helt perfekt», som helsesykepleieren ved siden av sier.

28kg
Foto: NRK

Men det er ikke alle som får den beskjeden. For noen er veiing på skolen med på å understreke, kanskje også trigge, dårlige følelser.

VONDT FOR MANGE: Mange barn har tatt kontakt med NRK Unormal med sine opplevelser rundt skoleveiing.

VONDT FOR MANGE: Mange barn har tatt kontakt med NRK Unormal med sine opplevelser rundt skoleveiing.

Overvekt og fedme er et økende problem både i Norge og resten av verden. I 2015 viste studier at 13 prosent av gutter og 17 prosent av jenter på åtte år i Norge er overvektige. Forskning viser også at midjemålet hos norske barn har økt de siste 25 årene.

Midjemål blant jenter og gutter.

MIDJEMÅLET: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at det har vært en utflating blant guttene, men at midjemålet hos norske jenter fortsatt stiger.

Grafikk: HUNT forskningssenter

Tall fra Norsk Helseinformatikk viser at dersom et barn er overvektig i 6 til 9 års alder, er risikoen for overvekt som voksen økt fem ganger. Dersom barnet er overvektig i 10 til 14-årsalderen, er risikoen økt 22 ganger.

Barna skal på vekta

Noe må gjøres, men hva? Helsedirektoratet har lagt sine føringer. Veiing i første, tredje og åttende klasse ble innført i 2010.

Har barnet en BMI (kroppsmasseindeks) på over 25, blir det stemplet som overvektig. Da skal foreldrene kontaktes.

Forebyggende tiltak og veiledning av hele familien kan være viktig for å unngå et vektproblem.

Helsedirektoratet

Ved Åsvang skole har helsesykepleiere og lærere tatt initiativ til knytte veiing til en årlig helsedag hvor ungene er innom alt fra skolekjøkken og ergoterapeut, til å stå på vekta.

– Vi så et behov for å finne på noe i forbindelse med at vi skulle veie og måle. Derfor lagde vi en helsedag. Da blir det ikke så mye fokus på selve veiinga, sier helsesykepleier Nina Sagmoen Høvde.

Mange skoler kjører nå det samme opplegget.

Mange gruer seg

Gjennom programmet Eit feitt liv på NRK har programleder Ronny Brede Aase jaktet på et sunnere liv og en lettere kropp. Han har opplevd hvordan det er å bli veid som barn.

– Det var første gang jeg følte på noe som kunne minne om skam over egen kropp.

Ronny er ikke den eneste med dårlige minner fra veiing.

Lydia Gieselmann i NRK Unormal spør om hva barn synes om å bli veid på barneskolen.

Da redaksjonen i NRK Unormal, som lager innhold for 14-åringer, nylig la ut spørsmål om hvordan barn og unge opplevde å bli veid på skolen, var responsen enorm.

Det var ubehagelig fordi jeg trodde at jeg ikke var bra nok som jeg er fordi jeg var redd for at jeg veide mer enn de andre

– Det er sjelden vi får inn så mange kommentarer. Temaet har engasjert veldig, sier produsent Michael Schult Ulriksen i NRK Unormal. Mange har en dårlig opplevelse av veiinga.

Det var fem av oss samtidig og alle fikk høre hverandres vekt. Hun ene som var sammen med meg veide litt mer enn man skulle så vi andre sto der og hørte på imens helsesøster ga henne tips om hvordan hun mister vekt osv. Utrolig ukomfortabelt

Kan få negative konsekvenser

Det er gjort flere studier på hvilken effekt det har å veie skolebarn som et grep mot overvekt senere i livet. Den største ble gjennomført på nesten 30.000 elever i USA med tydelige resultater. Det forteller forsker Trine Tetlie Eik-Nes ved fakultet for medisin og helsevitenskap på NTNU.

– Der sammenliknet de skolene som veide elevene med de som ikke gjorde det, og fant at det ikke hadde effekt på vektendring.

I tillegg peker hun på at veiing i skolen faktisk kan ha uheldige konsekvenser for noen sårbare.

– Det å bli pekt på som unormal kan man anta at er en risiko. Vi vet at blant de som har spiseforstyrrelser, er det mange som har skoleveiingene ganske sterkt i minnet.

Trine Tetlie Eik-Nes

FORSKER PÅ OVERVEKT: Trine Tetlie Eik-Nes mener at vi ikke vet hvilke negative konsekvenser veiing i skolen kan ha.

Flere studier viser også at det å identifisere et barn som overvektig, gjør vondt verre. Et barn som får vite at det er overvektig, har større risiko for å få overvekt i framtida. I tillegg til vektøkning viser forskning også at det å bli stemplet som overvektig kan føre til mentale problemer og depresjon.

– Med tanke på at alle norske barn veies, burde vi forsket mer på mulige negative konsekvenser og hvordan veiing kan gjennomføres uten uheldige følger for barnet, sier Eik-Nes.

Viktig verktøy

– Det er ingen som mener at barn og ungdoms vektproblemer er enkelt, men å skyve eventuelle problemer under teppet, kan gjøre vondt verre.

Det sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet.

Linda Granlund i Helsedirektoratet

VIL FORTSETTE VEIING: Dersom helsehjelp skal ytes, må det også identifiseres, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund.

Foto: Helsedirektoratet

Målet for Helsemyndighetene er å fange opp barn og unge som kan ha utfordringer knyttet til vekt før det blir større problem som det er vanskeligere å gjøre noe med. Likevel har altså mange negative opplevelser knyttet til veiingen på skolen.

Skamfull! Jeg visste jeg var tyngre enn de andre barna, men det var om å gjøre å veie minst

– Det er selvfølgelig uheldig med dem som ikke opplever å bli møtt på en god måte. Den som veier og måler må ha en empatisk tilnærming og være bevisst egne holdninger.

Helsedirektoratet jobber også med retningslinjer for hvordan veiing og måling kan gjennomføres på best mulig måte i et samfunn i endring.

– Veiing og måling har lang tradisjon i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, uten at det var problematisert. Det er tydelig at fokuset på kropp og utseende er større nå enn tidligere, sier Granlund.

Skyver ansvaret over på enkeltindividene

Gro Rugseth er fysioterapeut og førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole. Hun er klar på at veiing i skolen er en feilslått politikk. En politikk som skyver et samfunnsproblem over på enkeltindivider.

– Overvekt og fedme har med strukturelle utfordringer å gjøre mer enn individuelle. Det er vanskelig å gjøre noe med strukturelle forhold ved å endre på individer.

Effekten er også marginal, mener hun.

VIRKER IKKE: Forsker Gro Rugseth mener veiing i skolen kan bidra til å sykeliggjøre friske barn.

VIRKER IKKE: Forsker Gro Rugseth mener veiing i skolen kan bidra til å sykeliggjøre friske barn.

Foto: NIH

– Det kan bidra til å sykeliggjøre friske norske barn, som kanskje har en moderat overvekt i medisinsk forstand, men som på ingen måte har sykdom knytta til det.

– Vi har ikke klart stoppe vektutviklingen. Den har gått bare en vei de siste 20 årene. Vi får ikke til dette.

Linda Granlund i Helsedirektoratet er ikke enig.

Selv om overvekt og fedme er et samfunnsproblem, så betyr ikke det at vi kan la være å yte helsehjelp til enkeltindivider. Dersom helsehjelp skal ytes, må det også identifiseres.

En politisk oppgave

Gro Rugseth mener et grep mot fedmeepidemien burde vært bedre undervisning av helsepersonell rundt livsstilsproblematikk. Samtidig mener hun det også handler om politisk vilje.

– Fysisk aktivitet må være lett tilgjengelig og gratis. Myndighetene må også tørre å ta en kamp med næringsmiddelindustrien om for eksempel sukkeravgiften.

Det er ikke Linda Granlund i Helsedirektoratet uenig i, men hun er klar på at det ikke er aktuelt å slutte å veie skolebarn.

– Vi skal ikke slutte å veie og måle. Det er et verktøy for å oppdage ulike tilstander og en anledning til å gjøre viktige observasjoner for en helsesykepleier. På den måten kan riktige tiltak iverksettes.

Har du en historie du vil dele?

Hei! Mange har opplevelser knyttet til veiing på skolen. Har du en historie du kan tenke deg å dele?