Hopp til innhold

– En ny retning for astronomien

For første gang har astronomer observert både gravitasjonsbølger og lys fra samme hendelse.

Artist’s impression of merging neutron stars

Sånn kan vi tenke oss at en nøystronstjernekollisjon ser ut.

Foto: ESO/L. Calçada/M. Kornmesser

17. august i år registrerte LIGO-eksperimentet i USA en gravitasjonsbølge, den femte vi har oppdaga siden vi så den første for to år siden. To sekunder senere registrerte NASAs Fermi-teleskop og ESAs INTEGRAL-teleskop et kort gammaglimt fra samme område på himmelen.

Det de, på hver sin måte, hadde registrert var en kollisjon mellom to nøytronstjerner som inntraff for 130 millioner år siden.

Astrofysiker Håkon Dahle forklarer hvor svær denne oppdagelsen er.

– Nå kan vi for første gang både se og høre samtidig. Dette er en helt ny retning for astronomi i det 21. århundre.

Stjernekollisjon

Gravitasjonsbølger har fått mye oppmerksomhet de siste par åra, og i forrige uke ble det nobelpris til Rainer Weiss, Barry C. Barish og Kip S. Thorne for oppdagelsen i 2015.

Gammaglimt er kortvarige utbrudd av gammastråling, voldsomt kraftig elektromagnetisk stråling. Vi har observert gammaglimt før, men aldri visst med sikkerhet hva de forårsakes av. Funnene som i dag ble presentert på en pressekonferanse i regi av ESO viser at det i dette tilfellet kommer som en følge av kolliderende nøytronstjerner, noe som resulterer i en såkalt kilonova.

Etter at LIGO "hørte" gravitasjonsbølgene og Fermi og INTEGRAL så gammaglimtet begynte blant annet ESOs mange bakketeleskop å lete etter kilden i det området LIGO pekte ut. Etter hvert fant Swope-teleskopet i Chile et nytt lys på himmelen, nærmere bestemt i galaksen NGC4993, og etter uker med observasjoner klarte de å finne de dataene som nå er presentert.

– Dette løser noen gåter vi har grubla på i opptil 50 år, først og fremst spørsmålet om hvilke objekter som forårsaker gammaglimt, forklarer Dahle.

I tillegg har observasjonene av nøytronstjernekollisjonen vist oss at grunnstoffene som er tyngre enn jern dannes gjennom kjernereaksjoner som kalles r-prosessen, noe mange har trodd, men ikke hatt mulighet til å påvise før nå.

Øystein Elgarøy, også astrofysiker ved UiO, sier at dette er "veldig stort":

– For første gang har man sett både gravitasjonsbølger og lys fra den samme kilden. Helt konkret bidrar dette til å øke vår forståelse av gammaglimt og dannelse av grunnstoffer. Mer generelt viser dette hvor utrolig mye man kan lære når man har informasjon fra både gravitasjonsbølger og elektromagnetiske bølger, og dette vil vi forhåpentligvis se mer av fremover.