Håper Norge klarer å beholde godheten

#nrkgodhet er NRKs nye serie om, ja – godhet.

For Per Fugelli handler godhet om det som skjer i hverdagen . Jonas Fjelds tanker om godhet går til artistkollegaen Ole Paus, som han takker for å ha reddet karrieren hans .

Krisepsykolog Atle Dyregrov er kjent for det norske folk gjennom saker som forbindes med alt annet enn godhet.

Som ekspert på mennesker som har opplevd traumer, vold, terror og krig, har hverdagen hans vært preget av mange vonde opplevelser i flere tiår.

Første gang han dro til et land i krig, var i 1984, da han jobbet i Uganda sammen med psykologkollega Magne Raundalen. Midt mellom krigshandlingene var det likevel mye godhet å spore.

– Det var en studie i barn. Vi tenkte at barna kom til å identifisere seg med krigerne, med det onde. Og så så vi, når de skrev skolestiler, at det de ville bli, det var advokater, det var leger – altså: De ville det gode. Det var en vekker som fortalte oss at godheten er der, men den trenger gode livsvilkår, forteller Dyregrov.

– Godheten må være ektefølt

– Hvor kommer godheten inn for deg, som jobber så mye med krig, vold og traumer?

– Fordi jeg jobber så mye med dette, reflekterer jeg også ofte over hva som er godhet. Jeg tenker også ofte på dette med altruisme – det å sette andre foran seg selv. Jeg synes det er noe jeg ser mye av. Og det opprettholder jo troen på menneskeheten, til tross for at jeg ser skyggesidene så mye.

– Hva har godhet å si for helsen?

– Positive opplevelser, stemninger og følelser har en enestående evne til å nedregulere det som er negativt i kroppen. Så både latter og godhet, og det å kjenne at du gjør noe som er meningsfullt, det er emosjoner som motvirker det negative. Det er viktig for oss. Det er også bevist at det å uttrykke vår takknemlighet for andres godhet, det er noe som med en gang vil dempe depressive tanker du har, forteller krisepsykologen.

Men det er viktig at godheten er ekte.

– Det må ikke være et spill for galleriet. Det må være ektefølt, og det må være slik at vi tar andre menneskers perspektiv. Det er nettopp ved å kjenne andres smerte, eller kjenne ubehag over andres situasjon, at vi får forløst godheten i oss.

Tiåring i Rwanda bar søsteren 80 kilometer

Når Dyregrov tenker på godhet, vender han stadig tilbake til en opplevelse han hadde i Rwanda for over 20 år siden.

– Da jeg var i Rwanda i 1994, etter massakrene der, traff jeg Sabwenge. Han var ti år gammel. Familien hadde flyktet til flyktningleiren i Goma i Zaire, og så døde hans mor og far av sykdom i løpet av én dag. Da fant han og broren på åtte ut at de ikke kunne være der lenger, så de bar sine tvillingsøstre på ett og et halvt år 80 kilometer, for at de skulle komme i sikkerhet, tilbake dit de visste at de kunne overleve. Det tenker jeg er altruisme, å sette andre foran seg selv.

Når Dyregrov snakket med ham, var Sabwenge hele tiden oppmerksom på småsøstrene.

– Etter det de hadde opplevd, og så å få til en slik godhet for hverandre ... Det er jo det som gjør at samfunn består. Båndene mellom oss er avhengige av godhet. Hvis ikke, får vi ikke gode samfunn, mener Dyregrov.

Han har senere nominert Sabwenge til hederspriser, og tenker på «He's not heavy, he's my brother» hver gang han minnes den da ti år gamle gutten og broren.

– Det ga en enorm tro på mennesket å se det. Å vite at denne empatien, denne evnen til å ta andre menneskers perspektiv, og gjøre noe for andre, den er der fra barnsben av. Det er noe vi skal dyrke frem.

Nazileger, varme og fine familiefedre

– I hvilken grad har mennesker som har opplevd forferdelige ting, fortsatt tro på godheten?

– For mange har nok den fått et skudd for baugen, og mange må gjennom en prosess der de må se på verden på nytt. Noen mister helt troen på andre mennesker, og må bruke lang tid på å bygge den opp igjen. Men det er også mange som identifiserer seg med det gode.

– Tror du det finnes godhet i alle mennesker?

– Ja. Men det er helt klart at hvis du er i en fase av livet der du trenger å få stimulert utviklingen av empati, ikke får noe stimuli, og du utsettes for ondskap, eller for mange forferdelige hendelser, kan du nok få svekket denne evnen. Men det er ikke umulig for slike mennesker også å være gode. Men forutsetningene er mye dårligere.

– Mennesker som står bak forferdelige krigshandlinger, har de også godhet i seg?

– Ja, noe av det som er skremmende med å lese om disse nazilegene, var jo at de kunne være varme og fine familiefedre hjemme, og så går de bort og gjør bestialske ting. Og det har jo med ideologien å gjøre, hva som piskes opp av stemninger. Så vi kan ikke bare fraskrive dem evnen til godhet på grunn av det. Men det er klart at du finner mennesker hvor godheten ikke har hatt livsvilkår, og som utfører den ene onde handlingen etter den andre.

Håper Norge beholder godheten

– Hvordan står det til med godheten i det norske samfunnet i dag?

– Jo, jeg synes vi ser den spesielt nå i den situasjonen med flyktningene, hvor mange mennesker ønsker å gjøre noe, og ønsker å skjønne den fortvilte situasjonen. Og samtidig blir vi så bombardert med inntrykk at vi har lett for å skyve det unna, fordi det blir for vanskelig for oss.

– Kan det også være vanskelig å vite hva som er det gode i en slik situasjon?

– Ja, men det å i alle fall bry seg om disse skjebnene ... Du drar ikke til et annet land hvis ikke du må. Det er fordi du ønsker en bedre fremtid, enten det er fordi økonomien kan være bedre, men de fleste, i alle fall de som kommer fra Syria, de flykter jo fra noe som er så, for å si det pent, så jævlig, at vi ikke kan sette oss inn i den situasjonen.

– Klarer vi å beholde godheten fremover?

– Jeg håper jo det. Men det er jo en fare når stemninger skifter fort. Og det kan den jo gjøre når det piskes opp og vi blir redd for vår egen situasjon, sier Dyregrov.

Har du opplevd godhet? Del din historie på nrk.no/godhet eller i sosiale medier ved å bruke #nrkgodhet.