Stort prishopp på tomater: – Det har ikke kommet forbrukeren eller gartneren til gode

Fra mai til i midten av oktober var Gartnerforbundet ute og sjekka prisen på tomater.

Det samme produktet og i den samme butikken – hel, rund og norskprodusert tomat i løsvekt.

Konklusjon: Pris til tomatprodusenter: + 4 prosent.

Pris til forbruker: + 35,5 prosent.

– Når det er en moderat prisøkning til produsenten, og en veldig høy prisøkning til forbruker, undrer vi på hvor det har blitt av marginene, sier generalsekretær Arne Kristian Kolberg.

– Ikke forbrukeren eller gartneren til gode

Kolberg sier at de opplever god kvalitet på varene, og at norske grønnsaker og frukt er etterspurt.

Derfor stiller de nå spørsmål og undres over marginene.

– Et eller annet sted har det blitt høyere marginer. Det har ikke kommet forbrukeren eller gartneren til gode.

– Tjener ikke mer penger på å selge tomater nå

Dagligvarekjedens marginer er stabile og lave over tid. Det har vist seg de siste tiårene, forteller Bendik Solum Whist, bransjedirektør i Virke.

– Norske matbutikker tjener ikke mer penger på å selge tomater nå, enn de har gjort før.

Han sier at prisveksten på tomat ute i butikk har en direkte sammenheng med økte kostnader i hele verdikjeden.

Eksempler er strøm, transport, emballasje og lønnskostnader. I tillegg skal staten ha moms på toppen av det.

– Forklarer det et så stort gap? 35 prosent kontra 4 prosent.

– De som produserer tomater i Norge ba om å få 4 prosent på økning på prisen fra 2022 til 2023. Den prisøkningen fikk de.

Det er en avtale som gjøres på årlig basis mellom produsentene og kjedene, forteller Solum Whist.

Kostnadsøkninger lenger bakover

Det har aldri vært solgt mer norske tomater enn i 2023, forteller bransjedirektøren.

– Norske tomatprodusenter har da også hatt en god inntjening fordi de har hatt mye større volumer i salg i norske matbutikker.

– Men forbrukerne må betale 35 prosent ekstra?

– Det er forstemmende når vi har kostnadsvekst bakover i verdikjeden. Men butikkene kan ikke gå med tap eller minustall heller, sier Solum Whist.

Det kan også skyldes at kostnadsveksten som kom som følge av krisen i Ukraina og energikrisen i fjor førte til et lite etterslep ble med inn i 2023, sier han.

Mener markedsmakten bør ettergås

Matforsker Ivar Pettersen påpeker store prisforskjeller på tomater under en rundtur i en dagligvarebutikk i Tønsberg.

Forskeren i ALO-Analyse mener markedsmakten i frukt og grøntbransjen bør ettergås.

– Vi har aktører her som sitter på mellom 60 og 70 prosent av omsetningen innenfor en stor kategori. så det er all grunn til å følge med. Konkurransetilsynet følger da også med på utviklingen i denne sektoren.