Matprisene øker mer i Norge enn i EU

8/9 klokka 14.41. Saken er oppdatert med ytterligere informasjon fra ALO Analyse og forsker Ivar Pettersen. Ingressen er oppdatert med «steg første halvår» i stedet for «stiger».

– Alt er blitt så dyrt, særlig frukt og grønnsaker er kjempedyrt. Vi har bare råd til å kjøpe det frossent, sier Jasmin Khayre, Emma Norlander og Maya Chhetri.

De 23 år gamle venninnene nyter septembersolen i Oslo sentrum, der de sitter på kafe med hver sin kaffekopp.

– Nei, vi har ikke råd til mer enn kaffe. Alt er blitt så dyrt. Det går utover det sosiale livet selvsagt, men vi kommer likevel langt med kaffe og gode smil, sier de.

Venninnene har rett i at alt er blitt dyrere den siste tiden.

Hittil i 2023 har Norge hatt den høyeste prisveksten på mat i Europa; en oppgang på hele 11 prosent. Det viser statistikken fra Eurostat, som er EUs statistiske byrå.

Prisøkningen er tre ganger så høy som gjennomsnittet i EU-landene. EU-snittet er på 3,6 prosent, mens våre naboland som Sverige og Danmark har en økning på henholdsvis 3,9 prosent og Danmark 5,3 prosent.

Matforsker Ivar Pettersen ved ALO Analyse mener den sterke prisveksten i år skyldes en korreksjon etter en periode med sterk priskonkurranse mellom dagligvarekjedene, med blant annet Kiwis prisfryskampanje.

– Ser vi dette i det lange perspektivet er vi omtrent på linje med andre land. Utviklingen i Norge har hengt etter, og nå er vi omtrent i takt med prisutviklingen som har vært over lengre tid i Europa, sier Ivar Pettersen.

Han sier at det er skjedd betydelige forskyvninger i prisutviklingen over tid.

Norske matpriser har hatt en relativt gunstig utvikling etter begynnelsen av krigen i Ukraina, men prisstigningstakten er de siste månedene høyere i Norge enn i nabolandene i EU.

For perioden fra utbruddet av krigen under ett, dvs. siste 18 måneder til og med juli, viser Eurostats harmoniserte prisindekser en prisstigning på mat og ikke-alkoholholdige drikkevarer på 18 prosent for Norge, ifølge ALO Analyse.

Det er fem prosent lavere enn for Sverige, og likt med Danmark. Finland ligger lavere, med 16 prosent. Den gjennomsnittlige månedlige prisstigningen ligger i perioden på henholdsvis 0,9 % for Norge og Danmark, 1,2 for Sverige og 0,8 for Finland.

For siste halvår alene ligger derimot Norge relativt høyt.

Noe av årsaken er at vi i denne perioden hadde en betydelig kronesvekkelse, samt at noe av kostnadsøkningen utover høsten 2022, først får effekt for prisene fra februar og utover i 2023.

Kutte i matmomsen

Frp mener at den høye prisøkningen på mat bør få regjeringen til å innføre momskutt på matvarer.

– Nå må Vedum og regjeringen våkne og se at det er nødvendig å gjøre noe med matmomsen som staten tjener store penger på. La folk få beholde mer av pengene sine selv slik at de kan ha råd til mat, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.

Frp vil halvere matmomsen, det vil si at den kuttes til 7,5 prosent mot 15 prosent i dag.

– Det også bidra til å dempe inflasjonen, som er det som bidrar til å drive rentene oppover, sier Listhaug.

Tidligere har flere blant annet LO-forbundet HK-Norge bedt regjeringen om å kutte i matmomsen. Et skatteutvalg som la frem en rapport tidligere i år vil derimot øke all moms til 25 prosent, også på mat og kultur.

Dagligvarekjeder tar gevinsten

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier regjeringen har vurdert å kutte i matmomsen, men at de mener det ikke er riktig tiltak nå.

– Regjeringen er åpen for å bruke avgiftspolitikken til å dempe kostnadene for folk, men da må vi være sikre på at det skjer. Med den uroen og uforutsigbarheten som nå skjer innen matvarer, er vi redde for at det er dagligvarekjedene som ville sitte igjen med gevinsten etter et momskutt, fremhever Slagsvold Vedum.

Finansministeren har mer tro på tiltak som er rettet spesielt mot utvalgte grupper som barnefamilier og eldre.

– Vi mener at vi bedre hjelper folk med for eksempel kutt i barnehagepriser eller ved å øke pensjonen. Da vet vi at det kommer rett frem, fremhever han.

Og tilbake på kafeen er heller ikke venninnene sikre på at momskutt er veien å gå nå.

– Momspengene skal jo brukes til noe. Da må politikerne i så fall finne andre steder å ta penger fra for å dekke det, sier de.