Hopp til innhold

Henrik (30) har lærevansker: – Første gang jeg har fått lære om rus

Personer med utviklingshemming bruker også rusmidler. Ingen har tenkt på at de trenger å lære om konsekvenser på en annen måte. Før nå.

ro-prosjektet som lærer utviklingshemmede om rus.

BLIR PRESSET: – Jeg har opplevd det selv mange ganger, å bli presset til ting jeg ikke vil, sier Henrik Høyby (t.h.). Aleksander Heitmann har lært om rus på film og serier.

Foto: ROBERT HANSEN / NRK

– Jeg har gjort dumme ting som jeg angrer på den dag i dag, sier Henrik Høyby (30).

Han har opplevd å bli presset til ting han ikke vil fordi andre ser at han har lærevansker.

– Det har skjedd at jeg har blitt spurt om å få penger for å drikke, forteller han.

Mange som har utviklingshemming, havner i rusmiljøet, mener han.

– Det er veldig trist. Noen vet ikke hva de går inn i, og andre blir presset inn i det. De har problemer med at de ikke klarer å si nei, de drikker seg fulle, og tar stoff, sier Høyby.

Nytt prosjekt skal lære

Rusbruk blant personer med utviklingshemming har vært et tema som det ikke har vært snakket om i Norge tidligere.

Det mener Lise Holm som leder Uro-prosjektet.

Prosjektet har fått 9 millioner kroner til å lære dem om rus og konsekvenser på en enkel måte.

Prosjektleder i Uro-prosjektet, Lise Holm.

Lise Holm er leder i Uro-prosjektet og har selv jobbet i rusfeltet.

Foto: ROBERT HANSEN / NRK

Målet er at færre bruker rus på en måte som skader seg selv eller andre.

– Vi vil at de som har en utviklingshemming, utviklingsforstyrrelser og lærevansker, skal ha samme kunnskapen som andre folk, sier hun.

– Ikke tenkt på før

– Vi har vel ikke tenkt på før, for å være helt ærlig, sier Berit Langseid i regionstyret i IOGT region sør.

Hun har vært medlem i den rusforebyggende organisasjonen siden 1960-tallet.

Uro-prosjektet som lærer utviklingshemmede om rus.

Berit Langseid sitter i regionstyret i den rusforebyggende organisasjonen, IOGT.

Foto: ROBERT HANSEN / NRK

Da hun hørte om Uro-prosjektet, tente hun med en gang.

– Jeg skjønte at her er det noe vi kan bidra med i samfunnet med og gjøre en forskjell. Målet med prosjektet er å gjøre rette valg og få gode liv uten alkoholskader, sier Langseid.

Les også Henriette vil ikkje bli kalla utviklingshemma

Henriette Hvarnes Hansen

Trenger et annet tilbud

Mange rusavhengige har utviklingshemming og lærevansker, viser en studie som psykologspesialist Kirsten Braatveit har gjort.

Det har vært et problem at behandling ved rusinstitusjoner ikke har vært tilpasset denne gruppa, mener Holm.

Hun har selv jobbet i rusfeltet.

– Jeg kan forstå at en del pasienter droppet ut av behandling. Tilbudet jeg ga, var ikke bra nok, det passet ikke pasientene, sier hun.

Nå skal Uro-prosjektet lage informasjon som er lett å forstå, og som legger til rette for samtaler om rus.

Små filmer, bilder og tegneserier skal vise hva man skal gjøre i ulike situasjoner for å unngå å bli utnyttet.

Uro-prosjektet lager film for at utviklingshemmede lettere skal forstå konsekvenser av å bruke rus. Prosjektleder er Lise Holm. Camilla Melvoll Berntsen og Erik Johan Steenbuch jobber i prosjektet.

Uro-prosjektet lager film for at personer med utviklingshemming skal vite hva de skal gjøre i situasjoner med rus. Camilla Melvoll Berntsen og Erik Johan Steenbuch jobber i prosjektet.

Foto: ROBERT HANSEN / NRK

To av dem som jobber med prosjektet har selv utviklingshemming og erfaringer med temaet.

– Rus er dødelig og kan skade mennesker rundt seg, og du kan bli utnyttet, sier Erik Johan Steenbuch.

Les også Over en tredjedel av alle skader skjer når man er ruspåvirka

Øl-kopper på ØYA

Lært om alkohol på film

Henrik Høyby lærte om rus da han så kompisene som ruset seg.

– Jeg så hvordan den ene kompisen min ble da han var ruset seg. Jeg opplevde det som veldig ubehagelig da han ble hentet av ambulansen, sier han.

30-åringen synes det er bra at mennesker med utviklingshemming og lærevansker får lære mer om rus og konsekvenser.

Henrik Høyby jobber i Grep, til sak om Uro-prosjektet om rus.

Nå sier Henrik Høyby nei hvis noen prøver å presse han til rus.

Foto: ROBERT HANSEN / NRK

– Det er første gang jeg har fått lære om det. De fortjener stor skryt for det de gjør, sier han.

Selv har han ikke problemer med rus lenger.

– Jeg sier nei til folk som ikke er gamle nok, og jeg gjør ikke ting jeg kommer til å angre på lenger.

  • Vestfold og Telemark kommer verst ut på overdose-statistikken basert på folketallet. I 2022 døde 38 personer av overdose.

Les også Ho held butikken ryddig og velfylt: – Dei treng nok litt hjelp her

Kun 1 av 30 med lett utviklingshemming i arbeid – i Tana har de funnet løsningen

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark