Over en tredjedel av alle skader skjer når man er ruspåvirka

En ny norsk doktorgradsstudie har sett på forekomsten av rus- og legemidler hos norske traumepasienter.

– 35 prosent av de som har vært i en potensielt alvorlig ulykke, har funn av rus eller legemidler i blodprøvene sine.

Det sier førsteforfatter for forskningen, Camilla Bråthen. Hun er overlege og doktorgradsstipendiat ved Sykehuset i Innlandet.

Ulykkene kan være trafikkulykker, voldsulykker og fallulykker.

Hun og de andre forskerne har i studien analysert rundt 4900 blodprøver fra 35 traumesykehus i Norge.

– Rus- og legemiddelpåvirkning er viktig risikofaktor for ulykker og traumatiske skader, som er viktigste årsak til tidlig død og helsetap hos unge, sier Bråthen.

Nå etterlyser forskerne forebyggende tiltak med fokus på ruspåvirkning i ulykker.

• Trykk her for å se hvor mange som blir tatt av politiet for å kjøre i rus hver eneste dag

Mest hos yngre menn

Det var alkohol som var det vanligste rusmiddelet, etterfulgt av sovemidler og angstdempende midler.

Opioider, sentralstimulerende stoffer og cannabis sto for til sammen 25 prosent.

Studien viser en høyere forekomst av rus- og legemidler blant yngre menn og i de voldsrelaterte ulykkene.

– Menn mellom 27 og 43 år som har vært i en ulykke: der er 50 % av dem som har utslag for rus og legemidler i blodet sitt, sier Bråthen.

Hun forklarer at funnene i studien tallfester noe man lenge kun har antatt.

– Veldig høyt tall

Nesten halvparten av pasientene var involvert i en transportulykke.

Deretter var rundt 30 % fallulykker, 7 % voldsrelatert ulykke og 15 % ble kategorisert som andre ulykker.

Guro Ranes er avdelingsdirektør for Statens vegvesen. Hun synes ikke tallene fra studien er overraskende.

– Det er jo et veldig høyt tall, og ikke overraskende, må jeg si, sier hun.

Ranes sier vegvesenet har sett lignende tall fra trafikkulykker, og da særlig dødsulykker.

– Vi har tall som sier at i opp mot 20 prosent av alle dødsulykker, så har rus vært en medvirkende faktor til at det gikk galt, sier hun.

– Så det er veldig mange, både i trafikken og i ulykker generelt, som er ruset, sier Ranes.

Hun sier de jobber kontinuerlig for å dele kunnskap og drive holdningskampanjer, for å få ned andelen.

– Det kan det nesten ikke bli nok av, tenker jeg. Sånn at alle vet hvor farlig det er å kjøre bil mens man er ruset, sier hun.

• Vet du hvor mange som kjører i rus hver eneste dag i Norge? Her kan du lese mer om nettopp det.

Belastning for helsevesenet

Jacob Linhave er avdelingsdirektør hos Helsedirektoratet. For ham heller ikke tallene fra studien overraskende.

– Vi ser jo at bruk av reseptbelagte opioider har gått opp, så at vi finner igjen det også i ulykkestallene, er ikke overraskende, sier han.

Han mener studien er påminnelse om hvor mye rusrelaterte ulykker koster samfunnet.

– Det har man jo gjort beregninger på tidligere, men rusrelaterte ulykker og skader er en betydelig belastning for det norske helsevesenet, sier Linhave.

Han sier det finnes mange forskjellige forebyggende tiltak man kan gjøre, men at folk til syvende og sist bestemmer selv.

– Så er det jo en gang sånn at det er vanskelig å kontrollere folks liv, og hvor mye de ruser seg, og at de klarer å finne på dumme ting, sier han.

Men det finnes også andre tiltak.

Han trekker frem et eksempel fra utelivsbransjen, hvor man ikke skal overskjenke allerede fulle personer.

– Et annet eksempel er elsparkesykler, hvor det er satt inn tidsbegrensninger. Slik at etter midnatt er det ikke mulig å kjøre dem, sier han.

• Hvis du gjør dette med el-sparkesykler, så kan du risikere å miste lappen