«Ole» fikk mildere straff for besittelse av narkotika

Forrige uke kom dommen til «Ole» fra Høyesterett. NRK er kjent med hans egentlige navn.

Våren 2021 ble han tatt med litt under syv gram heroin.

For han var dette nok for et par dager.

I tingretten ble «Ole» dømt til fengsel i seks måneder. Tre måneder betinget og tre måneder ubetinget.

Fredag fikk han dommen fra Høyesterett: 24 dager betinget fengsel.

– Det er veldig bra. Rusavhengighet er en sykdom, så det å slippe å bli bøtelagt opp til halsen og sitte i fengsel for å skade seg selv og å være på utsiden av samfunnet, synes jeg er veldig bra, sier «Ole».

Dommen mot «Ole» var en av tre saker som ble behandlet i Høyesterett. Den ene fikk ingen straff for besittelse av fire gram heroin til eget bruk. Den andre hadde 24 gram amfetamin på seg og fikk samfunnsstraff i 60 timer.

– Er vant til det

«Ole» er rusmisbruker, og har vært det i nærmere 30 år.

Han startet med alkohol da han bare var en liten gutt. Senere gikk han over til tyngre stoffer.

Han har vært domfelt i lignende saker nærmere 20 ganger.

– Jeg er vant til å bli dømt for sånne ting, sier han.

Han har fått både 30, 60 og 90 dagers fengsel.

Det forventet han denne gangen også.

Uvanlig

Solberg-regjeringen la i 2021 frem et forslag om en rusreform som innebar at besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk, ikke lenger skulle være straffbart.

Denne reformen ble ikke vedtatt.

Det at Høyesterett nå har tatt reformen i egne hender, er uvanlig, mener ansvarlig redaktør i Rett24, Kjetil Kolsrud, i Politisk kvarter onsdag.

– Det er en veldig spektakulær måte dette skjer på ved at i en så politisk betent sak, så materialiserer dette seg i domstolene før det gjør i lovgivning. Det er et veldig uvanlig scenario.

Høyesterett har sagt at det fortsatt er straffbart å besitte narkotika, men at rusavhengige ikke skal få straff når de blir tatt med mindre enn fem gram heroin, amfetamin eller kokain til eget bruk, selv om handlingen er ulovlig.

– Begrunnelsen er at de desperat prøver å gjøre det de mener Stortinget har ønsket, men ikke har klart å vedta.

Rusavhengig

Advokat Jon Anders Hasle mener at Høyesterett med dette nå har snikstartet rusreformen.

– Det er helt klart en milepæl. Vi har fått et helt annet nivå i forhold til straff, og vi er nesten der at vi ikke har lyst til å straffe, og da er vi der.

I dommen står det skrevet gjentatte ganger «gjelder rusavhengiges oppbevaring av narkotika til egen bruk».

Selv om Hasle er fornøyd med utviklingen av rettspraksisen til Høyesterett, er det spesielt ett spørsmål han mener må besvares:

Hva definerer en rusavhengig?

– Er det bare noen tunge stoffer? Hva med en som røyker fem gram hasj om dagen? Hva hvis man bruker sopp? Hva hvis man akkurat har begynt?, spør advokaten, og ber politikerne komme på banen.

I dommen står det dette:

«Rusavhengighet forutsetter imidlertid generelt en omfattende bruk av narkotika, både med hensyn til omfang og varighet, og som vedkommende selv har problemer med å kontrollere. Om dette er situasjonen, må bero på en objektiv vurdering, der tidligere rushistorikk og eventuell behandlingshistorikk vil stå sentralt. Også tidligere straffereaksjoner for narkotikarelaterte forhold og vedkommendes generelle livssituasjon er av betydning.»

NRK har vært i kontakt med Riksadvokaten onsdag, som ikke hadde anledning til å kommentere saken før etter påske.

NRK har også vært i kontakt med Informasjonssjef ved Norges Høyesterett, Ida Dahl Nilssen, som henviste til en pressemelding om avgjørelsene i Høyesterett.

«Ole» har snart vært rusfri i ett år.

Han får legemiddelassistert rehabilitering og får hjelp til å holde seg borte fra heroin. At han slapp fengsel denne gangen, har alt å si for at han kan fortsette denne behandlingen, mener han.

– Da kan jeg slippe å avbryte den gode prosessen jeg er i, og jeg kan fortsette å jobbe med de tingene som gjør at jeg holder meg rusfri.