Juristforbundet hardt ut mot politikere: – Vi blir overkjørt

I fjor mottok kommunene 1286 søknader om nye bygninger i 100-metersbeltet langs saltvann.

Kun 161 søknader ble avslått. 1060 ble innvilget, ifølge KOSTRA-tallene.

I utgangspunktet er ikke dette lov.

Likevel gjøres det stadig unntak, noe som har resultert i at en tredjedel av norskekysten nå er utilgjengelig for folk flest.

Nå roper juristforbundet varsko.

Blir overkjørt

Politikere overkjører jurister i flere av landets kommuner, forteller visepresident i juristforbundet, Benedicte Gram-Knutsen.

– Det er beintøft å være jurist i byggesaksavdelingen i Norges mange kommuner. De jobber i et minefelt.

Mange av juristene ansatt i byggesaksavdelingen rundt om i landet opplever et enormt press fra politikerne i kommunen, ifølge Gram-Knutsen.

– De står i en spagat. De skal forankre vedtakene sine lovlig, men så opplever de et press fra politikerne. De blir overkjørt.

Hun sier at faren for lovbrudd er stor når politikerne overprøver juristens tolkning av loven.

Ikke overrasket

Vestfold og Telemark, Oslo og Viken er de fylkene i landet med størst press på strandsonearealet.

Camilla Bilstad Johannessen er Venstres ordførerkandidat i Sandefjord. Hun synes det er bra at juristene nå sier ifra.

– Jeg er nok ikke sånn kjempeoverrasket når jeg ser hvordan regelverket har blitt praktisert i min egen kommune.

For å unngå dette i fremtiden, sier hun at de må sørge for at regelverket følges for bygging i strandsonen på en bedre måte.

– Og så må vi være flinke til å ta sånne beskjeder og tilbakemeldingene på alvor.

Til orientering vet ikke NRK om dette gjelder for juristen i Sandefjord. Juristforbundet snakker for flere kommuner.

Ønsker dialog

Dette er ganske alvorlig, mener Venstres partileder på Stortinget, Guri Melby.

– Ganske mange kommuner har små juridiske fagmiljø. Det betyr at det kanskje er en jurist som skal stå hardnakka alene på sitt, sier hun.

– Det kan være ganske tøft.

Melby forteller at som politiker på Stortinget er hun forpliktet til å følge opp dette.

– Jeg ønsker å gå i dialog med juristene for å diskutere hva som kan være tiltak.

Ulike fagfolk

Som Frp-politiker ønsker Cathrine Andersen mer frihet til politikere for vurdering av bygging i strandsonen.

På spørsmål om hva hun tenker om at jurister føler seg overkjørt av politikere, svarer Andersen at man må husker at innbyggerne også har innhentet eksperter, ved hjelp av juridisk bistand eller fagkyndig.

– Jeg kan forstå at man havner litt mellom barken og veden.

Andersen sier at de er opptatt av å behandle sak for sak.

– Da er det innhold i den saken som avgjør for hva vi beslutter. Da er vi ikke så veldig opptatt av om vi lytter til fagfolk på den ene eller andre siden. Men vi gjør en helhetlig vurdering av den saken vi har foran oss.

Ulik praksis i kommunene

I mange av kommunene er det ulik praksis, forteller Gram-Knutsen i juristforbundet.

I noen kommuner hevder hun at vedtaket først går til politikerne, før juristen.

– Forskrifter og lover er vanskelige. De er vanskelige å forstå og man trenger juridisk bakgrunn for å kunne jobbe med det, sier hun.

Juristforbundet har foretatt en undersøkelse blant landets kommuner for å avdekke hvor mange som har ansatt jurist. Blant de 235 kommunene som svarte, var det kun 47 prosent som hadde egen jurist.

Det mener juristforbundet prøver rettssikkerheten.

– Vi ønsker en aksept på at juristene er satt til å forvalte lovverket vårt og at man ikke blir overprøvd i de juridiske vurderingene.

Juristforbundet ønsker en opprydning og at alle landets kommuner ansetter jurist.