7 av 10 utbygginger i strandsonen er gitt på dispensasjon

– Jeg er redd for det totale trykket på naturen, som flere og flere hytter beslaglegger.

Det sier Tobias Drevland Lund som sitter på stortinget for partiet Rødt.

Han spaserer gjennom et leilighetsprosjekt som er fullført helt nede ved vannkanten i Kragerø i nyere tid.

Nå har politikerne her nok et prosjekt på bordet. Utbyggere vil bygge en ny hytteby med rundt 200 hytter innenfor 100-metersbeltet.

– Skal vi klare å nå de måla som politikerne har satt i naturavtalen og sørge for at vi også løser naturkrisa, så må vi stanse den massive hytteutbygginga, sier han.

Han ber regjeringen om å komme med forslag til forbedret strandsonevern.

Vil stoppe de som tar seg til rette

Nylig skrev Norge under på Naturavtalen. En avtale om å bevare eller verne minst 30 prosent av areal på jorda innen 2030.

For å lykkes med det så haster det med å stramme inn på den massive hytteutbyggingen, mener Drevland Lund.

71 prosent av strandsonen i indre Oslofjord er nedbygd og ikke tilgjengelig for allmennheten, viser tall fra SSB.

Vestfold og Telemark, Oslo og Viken er de fylkene i landet med størst press på strandsonearealet.

– Kampen for allemannsretten og for at strandsona skal være for alle må løftes mer fram, sier Drevland Lund (R).

Han ber også regjeringen komme med tiltak til hvordan kommunens ulovlighetsoppfølging i strandsonen kan styrkes.

– Når folk tar seg rette, ofte ulovlig, så er ikke det noe vi kan finne oss i, sier han.

Han ser at det blir stadig vanskeligere for folk å kunne nyte den flotte naturen og å finne friområder når

Blant annet fordi sjikanøse stengsler som blomsterpotter settes helt ut i vannkanten for å hindre fri ferdsel.

Må kunne utvikle

Denne oppfatningen deler ikke Fluer Vikre (Frp). Hun mener Kragerø har mer enn nok av plass til alle.

– Jeg kan ikke se at det er den store utfordringen. Vi har masse felles arealer, masse åpent for allmennheten, sier hun.

En del av løsningen kan være å innføre byggegrenser, der boligeiere får lov til å gjøre endringer innenfor disse grensene, mener Frp-politikeren.

– Først og fremst er jeg mest opptatt av at du skal kunne leve og bo i Kragerø, og at det er like muligheter for alle. Uansett hvem du er, sier hun.

For Fluer Vikre handler kampen i strandsonen om at også de uten store pengesekker i banken skal få bygge på boligen sin i strandkanten.

Hun ønsker en levende skjærgård.

Vil ha økt fokus på ulovligheter

Frp-politikeren mener mange tar seg til rette fordi den byråkratiske prosessen er for vanskelig. Hun mener regelverket må gjøres enklere for folk slik at de kan få søkt og få svar på mindre utbygginger på egen eiendom.

Hun synes også det føles urettferdig at kommunen hennes blir sett på som en versting.

– Ofte blir vi pekt på som en versting i Kragerø. Men vi må gå inn og se hva dispensasjonene er. Alle bruksendringer blir en dispensasjon i Kragerø i dag, sier hun.

For eksempel kan det å bytte fra utedo til å koble seg på VAR-systemet telle som en dispensasjon.

Man bør enklere få lov til å reparere pipa si eller bygge ut verandaen, mener hun.