Slakter manglende oppfølging i strandsonen: – Det må straffes, ryddes og rives

Det bygges ulovlige uthus, brygger, dukkestuer, trapper, badstuer og gjerder i strandsonen uten søknad, til tross for at det er strengt forbudt.

I mange tilfeller får byggverkene likevel stå.

NRK har spurt 35 kystkommuner fra Flekkefjord og rundt hele Oslofjorden til Halden om hvor mange byggverk som er vedtatt revet innenfor 100-metersbeltet fra 2020 frem til juni i år.

21 av dem har så langt svart på vår forespørsel.

For brorparten av kommunene er tallet lavt.

Noen kan vise til ett vedtak. Mange har null.

En del steder er det riktignok sendt ut varsler, der eier har fjernet byggverket uten å sette seg på bakbeina.

Nysgjerrig på din kommune? Trykk HER.

Skuffende dårlig, mener Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– Hytter som i utgangspunktet er lovlig satt opp eser ut til ulovlige monstre.

Uavhengig av hvilke partier som sitter med makten i kommunene, er resultatet for dårlig, mener Gulowsen.

– Det må straffes, ryddes og rives, krever han.

Les også Lokalvalgguiden 2023

Ivrigst i klassen

Unntaket finner vi i hovedstaden. Der har de gått hardt til verks de siste årene.

For selv om private byggverk i strandsonen kanskje ikke er det første du forbinder med Oslos kystlinje, er eksemplene på ulovligheter mange.

Både langs Bunnefjorden, på Bygdøy og de ulike øyene har mange tatt sjansen på å sette opp små og store byggverk uten å søke. Badehus, brygger og flytebrygger har senere blitt revet etter pålegg fra kommunen.

I Oslo kommune er det gjort minst seksti vedtak om riving siden 2020.

Et høyt tall, med tanke på at det er registrert 629 fritidsboliger i strandsonen – 2174 byggverk totalt.

Så har de også hatt litt av hvert å bryne seg på.

Et eksempel finner vi på Rambergøya i indre Oslofjord.

Rambergøya var tidligere eid av staten. Da kommunen overtok øya i 1952 hadde en privatperson allerede oppført 2 enkle sjøboder.

Over tid ble sjøbodene ulovlig utvidet, og endte til slutt opp som en privat hytte/landsted med brygge på kommunal grunn.

I 2017 fikk daværende eier av sjøbodene pålegg om retting.

– Hun ble overrasket, sier advokat Johannes Sundet, som representerte eieren i dialogen med Oslo kommune.

Løsningen ble til slutt at kommunen kjøpte ut den private retten til å ha de to sjøbodene der.

Kort tid senere ble hele landstedet revet, til fordel for en strand som nå kan benyttes fritt av allmenheten.

Oppvask

– Eksempelet er spesielt, men ikke unikt, sier Lena Amdal.

Hun er prosjektleder i Plan- og bygningsetaten i Oslo, og jobber med saker i strandsonen.

De har sett eksempler der folk setter opp skilt som opplyser at områder på kommunal grunn er privat og jager bort forbipasserende.

Andre steder blir det som i utgangspunktet var en leid båtplass, omgjort til privat brygge med badehus.

Sakene er ofte krevende, da mange av ulovlighetene har utviklet seg over tid.

– Det er et omstendelig arbeid, understreker Amdal.

– Trist

Gjennom et målrettet prosjekt de siste årene, har kommunen gått grundig til verks i strandsonen.

Det forteller Arild Hermstad, partileder i MDG og byråd for byutvikling i Oslo.

Han er stolt av det kommunen hans har fått til, men synes likevel det er trist at mange tar sjansen på å bryte reglene.

– Det er veldig lett å misforstå regelverket om det er til din egen fordel.

Er man så heldig at man allerede bor i nærheten av strandsonen, så har man allerede et unikt gode som veldig få andre har, poengterer han.

– Det handler om å dele på godene. Gi flere tilgang, mener Hermstad.

Bunken vokser

Til sammenligning har for eksempel hyttekommunen Kragerø registrert 7012 bygninger i strandsonen. 2288 av dem er fritidsboliger.

De har rapportert inn ett vedtak om riving av et ulovlig bygg siden 2020.

I sitt svar til NRK, oppgir de «meget stor saksmengde» som begrunnelse for at de ikke har hatt mulighet til å følge opp varslede mulige ulovligheter som ønsket.

Truls Gulowsen i Naturvernforbundet er lite imponert.

– Det er åpenbart elendig. Kragerø er en av kommunene vi har fulgt opp i mange sammenhenger. Vi vet det er hundrevis av ulovligheter, sier han til NRK.

Han mener det sier seg selv at kommunen har startet i helt feil ende.

– Kragerø må ha byggestopp for alle nye prosjekter, og gjøre en fullstendig opprydning før de gir en eneste ny byggetillatelse i strandsonen eller til andre hytter, mener han.

Jobber seg gjennom bunken

Grunde Wegar Knudsen (Sp), ordfører i Kragerø, vedgår at de har en lang vei å gå, men mener de tar utfordringen på alvor.

De har nylig opprettet en halv stilling, som skal prioritere varsler i byggesaker. Denne håper de om kort tid å kunne utvide til hundre prosent.

– Tempoet øker fra måned til måned. På nyåret har vi bedre oversikt, mener han.

Naturvernforbundets krav om full byggestans, synes han er vanskelig å svare absolutt på.

Han tror likevel de store byggeprosjektene i Kragerø er historie.

– Vi må begrense det arealet som bygges ned i skjærgården. Fortetting må vi også se på, sier han.

Sjekk din kommune!