Økokrim slår alarm: Sprenger og borer i strandsonen – få blir tatt

Nå slår Økokrim alarm i en ny etterretningsrapport, som er basert på saker som er anmeldt eller tipset om i 2022.

Økokrims mål med rapporten er øke farten og styrken i politiets og lokale kontrolletaters arbeid med å slå ned på de mange ulovlighetene.

I rapporten blir det beskrevet hvordan strandsonen er ekstra utsatt. Folk sprenger og borer i fjell og svaberg. De støper grunnmur, bygger brygger og trapper, og setter opp ulovlige solcelleanlegg.

«Mens disse hver for seg kan virke bagatellmessige utgjør det samlede volumet av tiltak og en bit-for-bit nedbygging en betydelig trussel. Få saker politianmeldes og vi mangler en samlet oversikt over omfang og konsekvenser av ulovlige naturinngrep og arealendringer,» skriver Økokrim i rapporten, som NRK har fått innsyn i.

– Vi ser svært alvorlig på dette, sier Hans Tore Høviskeland, som er førstestatsadvokat i Økokrim.

Kommuner anmeldt for lovbrudd

Tre kommuner som er anmeldt for lovbrudd, er blant hovedpunktene i etterretningsrapporten, som baserer seg på gjennomgåtte saker som er anmeldt eller tipset om i 2022.

Her kan du lese om resten av funnene:

Rapporten bygger videre på Økokrims trusselvurdering.

I 2022 konkluderte de med «svært grove brudd på regelverket» i den norske strandsonen: «Kriminaliteten er forsettlig og systematisk (…) med svært negative konsekvenser for mennesker og omkringliggende natur- og dyreliv. Inngrepene er ofte irreversible».

Høviskland tror mange hytteeiere setter i gang uten å søke fordi det lønner seg.

Enten ved at hytta stiger i verdi, eller spare utgifter til saksbehandling.

Lettere å be om tilgivelse enn tillatelse

I rapportens oppsummering står det: «Sakene vitner om et holdningsproblem, og lite forståelse for alvorligheten ved inngrepene. Dispensasjon anses av enkelte som en formalitet, og noen satser trolig på at det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse.»

Ifølge rapporten fra Økokrim er det lav sannsynlighet for å bli tatt.

Men for dem som blir avslørt, kan det bli dyrt.

– Hvis en slik sak er alvorlig, kan det også føre til ubetinget fengselsstraff, sier Høviskeland i Økokrim.

I tillegg kan hytteeieren få krav om å rive ulovlige bygg, eller mure opp igjen for eksempel et sprengt skjær. I tillegg risikerer man å måtte betale for den verdiøkningen man har hatt.

Både hytteeiere og ansvarlige firmaer som byggmestere, entreprenører og arkitekter kan straffes.

Sprengte skjær

En mye omtalt sak var sprengingen av et skjær i Færder kommune.

Blant lokale var det kjent som et godt sted å fiske. Men hytteeieren ville sprenge det vekk i 2019.

Skjæret var til hinder for at litt større båter kunne komme inn til brygga like ved.

Skjæret som ble sprengt var ganske stort. Den nye steinrøysa ble liggende fordi den viste seg å ha gode skjulesteder for fisk og andre arter.

Saken endte med at hytteeieren måtte betale 75.000 kroner i bot, mens firmaet som sprengte måtte betale 180.000.

Gjennom sin advokat peker hytteeieren på firmaet som hadde ansvaret. Han stolte på at firmaet kjente regelverket.

Til NRK forteller firmaet at det hele var en glipp, og at de etter dette har endret rutinene sine.

Egen avdeling jobber med ulovligheter

De mest alvorlige tilfellene blir ofte avgjort av politiet, men også kommunene har et ansvar for å følge opp ulovlige bygg.

I Færder kommune startet den såkalte Tjøme-saken i 2017. Der ble det avslørt flere saksbehandlingsfeil og ulovlig bygging.

Da startet jobben med å følge dette opp. Så langt er bare noen få saker avgjort, mens flere hundre saker står på vent.

Kommunedirektør Kristin Nilsen sier de kjenner seg igjen i beskrivelsene fra Økokrim.

– Det er flere årsaker til ulovlig bygging. Økonomi kan være et motiv. Men det kan også være uvitenhet, eller man kan ha kjøpt en eiendom som det viser seg at det er feil ved.

Kan bidra til nedbygging

Rapporten peker også på at ulovlige inngrep begått av næringsdrivende kan være økonomisk motivert og virke konkurransevridende.

Når tidligere ulovlige tiltak blir stående, ettergodkjent eller bøtelagt, kan det bidra til videre nedbygging, ifølge Økokrim.

«Av hensyn til den allmennpreventive effekten er det derfor viktig at overtredelser får merkbare konsekvenser, og ikke blir en «budsjettpost» som kan kalkuleres inn i byggeregnskapet,» skriver de.

Økokrim mener det er svært bekymringsfullt at tre kommuner er anmeldt for ulovlig bygging. I et av tilfellene dreier det seg om ulovlig bygging i strandsonen.

Når de som skal følge opp reglene selv bryter loven, er det alvorlig. Det går på tilliten løs, mener Hans Tore Høviskeland.

Han ønsker ikke å fortelle hvilke kommuner det dreier seg om.