Erik Weisser-Svendsen jobber for Moelven AS. Da han pådro seg en prolaps, kom helseforsikringen til nytte.
– Det gikk 20 dager, så var jeg ferdig operert, forteller han.
Operasjonen skjedde på privatsykehus i Oslo. Der lå han på rekke og rad sammen med andre som skulle ha samme operasjon. Samme kveld ble han sendt hjem og ei uke senere var han tilbake på jobb.
På nærmeste sykehus er
Moelven har forsikret alle sine 3500 ansatte. 5200 ganger har de brukt forsikringen siden 2006.
En undersøkelse utført av Sintef i 2009 viser at kortere sykefravær er hovedgrunnen til at bedrifter kjøper helseforsikring til de ansatte.
Helseminister Bent Høie mener det er unødvendig.
Milliarder i omsetning
Aleris er Norges største på private helsetjenester. De omsetter for 1 milliard kroner i året.
Pasientene kommer både fra det offentlige, via helseforsikringer og folk som rett og slett kjøper seg en behandling. Det siste er økende, sier administrerende direktør Anita Tunold.
FLERE KUNDER: Adm.dir. Anita Tunold i Aleris Helse
Foto: PrivatKoronatiden har gjort køene lengre og flere enn før har valgt å betale med egne penger.
– Vi ønsker heller ikke et todelt helsevesen, sier Tunold. Hun mener det offentlige kunne brukt mer av den kapasiteten det private har for å få ned køene.
Adm.dir. Kristine Sandvik i Vertikal Helse.
Foto: Vertikal HelseVertikal Helse er Norges største på helseforsikring.
– Det koster 3000 kroner i året å forsikre en ansatt, forteller administrerende direktør Kristine Sandvik. Det er dyrere for privatpersoner.
Den vanligste behandlingen er for muskel- og skjelett-plager. Men også psykolog er på tilbudslista. Dyre kreftmedisiner som det offentlige ikke gir, er tilgjengelig i det private markedet.
Feil prioritering
– Jeg har forståelse for folks fortvilelse over køene. Men medisinsk prioritering blir brutt, sier leder i Vestfold legeforening, Tom Ole Øren.
De som har forsikring, eller råd til det, går foran andre som kanskje trenger det mer, er hans bekymring.
FEIL REKKEFØLGE: Leder av legeforeningen i Vestfold, Tom Ole Øren, er ikke fornøyd med utviklingen.
Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN / JOHN-ANDRE SAMUELSEN– Det blir forskjell på rike og fattige, de som er i jobb og de utenfor, sier Øren.
Han frykter en amerikanisering og understreker at det offentlige tilbudet må styrkes. Særlig ute i kommunene.
Han viser til en undersøkelse fra Kantar som viser at et flertall av nordmenn allerede tenker at det er ulikheter i helsetilbudet folk får.
FOR DYR: Espen Ohren opplever at egenandelen er for høy til at alle har råd til å gå til kiropraktor.
Foto: John-André Samuelsen / NRK– Vi er allerede i et todelt helsetilbud, sier leder av Norsk Kiropraktorforening, Espen Ohren.
Muskel- og skjelett-plager er den vanligste årsaken til at folk søker helsehjelp. Og den vanligste årsaken til uføretrygd.
Dette er kiropraktorene spesialister på. Men nå er egenandelen på nesten på 90 prosent av timeprisen. Da er det ikke alle som tar seg råd til behandling.
– Vi burde sett flere innvandrere, flere kvinner, flere eldre, forklarer han.
Helseministeren liker det ikke
Også helseminister Bent Høie er bekymret for et todelt helsevesen.
Han frykter at det kan føre til at folk blir mindre villige til å betale skatt.
Derfor mener han at fritt behandlingsvalg er løsningen, og at flere burde benytte seg av det.
Da kan man velge behandling der køen er kortest, også på privatsykehus.
– 100 000 nordmenn står i helsekø. Er det umulig å få køen kortere?
– Det er ventetiden som er det viktige, ikke antall i kø, sier Høie. Derfor skal det brukes flere kroner på å få opp tempoet, lover han. Målet er å komme under 50 dagers ventetid.
Står i jobb fortsatt
Erik Weisser-Svendsen hos Moelven har også fått to hjerteoperasjoner på bedriftens forsikring. Det gjør at han fortsatt er i arbeid, selv om han snart runder 70 år.
Han føler ikke de sniker i helsekøene. Snarere at de frigjør plass til andre ved å betale for sine ansatte i det private markedet.
– Vi sier opp forsikringen den dagen køene blir kortere, sier han.
