NRK Meny
Normal

Professor: – Byråkratiet vokser fordi staten ikke stoler på at jobben blir gjort

Siden de rødgrønne overtok makta har det norske byråkratiet vokst kraftig. Staten ansetter flere byråkrater for å kontrollere hverandre, sier professor Per Lægreid.

Talet på tilsette i offentleg forvaltning har auka markant i Jens Stoltenbergs regjeringstid. I direktorata er det no 16 prosent fleire tilsette enn for åtte år sidan. I Leikanger i Sogn og Fjordane omtaler ordføreren offentlig forvaltning som bygda si hjørnesteinsbedrift.

SE DAGSREVYEN: Markant økning av ansatte i offentlig forvaltning

Artikkelen er flere år gammel.

18 departementer, rundt 50 direktorater og flere hundre statlige tilsyn og etater administrer AS Norge.

Tall Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste har hentet ut viser at byråkratiet krever flere ansatte nå, enn da de rødgrønne kom til makta for åtte år siden.

– Skyldes målstyring

Fra 2005 har antall ansatte i direktoratene økt med over 16 prosent. For departementene er økningen på sju prosent.

Per Lægreid er en av Norges fremste eksperter på forvaltningspolitikk og reformer. Han mener veksten i byråkratiet i stor grad skyldes såkalt målstyring.

– Utviklingen skyldes at man ikke helt stoler på underliggende etater. De må kontrolleres og det må rapporteres, sier professoren ved universitetet i Bergen til NRK.

Artikkelen fortsetter under tabellen:

Utvikling ansatte i direktoratene

År

Ansatte

Årsverk

2005

11.410

10.855

2006 

11.563

10.976

2007

11.334

 10.749

2008

11.470

10.853

2009

11.423

 10.822

2010

12.597

 11.967

2011

13.005

12.335

2012

 13.238

 12.553

Kilde: Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste

 

 

Når alle offentlige organisasjoner skal oppnå et visst antall mål og resultater hvert år, må det offentlige ansette byråkrater som sjekker at målene nås.

– Stoler ikke på at jobben blir gjort

Tirsdag fortalte NRK av Nav bruker 69 årsverk kun på å straffe arbeidsgivere som ikke fyller ut rett skjema til rett tid. Også politifolk og leger fortviler over at mye av arbeidstida går med på å fylle ut rapporter slik at de oppover i systemet kan kontrollere at jobben blir gjort.

Utviklingen skyldes at man kan ikke helt stoler på underliggende etater. De må kontrolleres og det må rapporteres.

Professor Per Lægreid

Kort sagt trenger staten byråkrater for å kontrollere at andre byråkrater og statsansatte gjør jobben sin.

– Ja, det er et resultat av den nye forvaltningspolitikken som kalles for «New public management», der man overfører styringsformer fra det private.

Lægreid mener dagens kontrollregime bryter med den «gjensidige tillitsrelasjonen» som tidligere preget norsk forvaltning.

– Den nye forvaltningspolitikken bygger på et motsatt prinsipp: Du kan ikke stole på dem, og derfor må de kontrolleres.

Ifølge professoren bygger målstyring på en frykt for at underliggende etater kun er opptatt av å maksimere sine egne budsjetter framfor å utøve de oppgavene politikerne gir dem.

I valgkampen har både Høyre og Frp gått høyt på banen og lovet mindre byråkrati dersom de kommer til makta.

Men professor Lægreid har liten tro på en mindre statlig sektor og færre byråkrater dersom de borgerlige vinner stortingsvalget 9. september.

– «New public management» har kanskje større popularitet i borgerlige partier enn på venstresida. Så jeg tviler på om det blir mindre målstyring og rapporteringskrav med en borgerlig regjering, sier han.

Omstridte reformer

Han advarer mot å tro at enhver økning offentlig ansettelser er negativt. Det kommer an på hvilke oppgaver de faktisk utøver, mener han.

– Hvis de driver med tjenesteproduksjon og service overfor borgerne, er det ikke noe stort problem. Det er jo dette storparten av offentlige ansatte gjør, sier han.

– Problemet er hvis det blir stadig flere som driver med å kontrollere og passe på.

Hva er alternativet til «New public management» og målstyring?

– Man kan satse mer på tillitsbaserte ordninger i forvaltningen, der man ikke tar utgangspunkt i at det er konflikt mellom de ulike nivåene, og mellom byråkrater og politikere.

Lægreid sier dagens regime startet med Kåre Willochs moderniseringsprosjekter på 1980-tallet. Senere har det gått slag i slag.

– Hver regjering har jo hatt sitt moderniserings- og fornyingsprogram.

– Er det samfunnsøkonomisk å drive sånn som man gjør i dag?

– Det er veldig omstridt. Det er ikke noen klar sammenheng mellom disse reformene og hvor effektiv forvaltningen er, hevder Lægreid.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Valgresultat banner» i nytt vindu

Les mer om stortingsvalget