Normal

Går mot ett av tidenes dårligste valg for Ap

Arbeiderpartiet går mot sitt nest dårligste valg på 86 år. Her er tre-punktslisten Jens Stoltenberg må oppfylle for å hindre katastrofevalg.

Jens Stoltenberg
Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre
Foto: David Vojislav Krekling / NRK

Alle målinger viser at statsminister Jens Stoltenberg, helseminister Jonas Gahr Støre og resten av deres rødgrønne regjeringspartnere er på full fart ut av regjeringskontorene.

De samme målingene viser at Stoltenberg er i ferd med å lede partiet sitt til ett av tidenes dårligste valg.

Ifølge Poll of polls viser gjennomsnittet av nasjonale målinger for uke 36 at Ap har en oppslutning på 29,1 prosent.

Gjennomsnittet av månedlige nasjonale målinger fra januar til september samme sted viser en oppslutning på mellom 27,7 prosent og 29,3 prosent.

Blir dette resultatet gjør Ap sitt nest dårligste valg siden 1927, kun slått av katastrofevalget i 2001 (se tabell lenger nede).

– Slik det ser ut nå, så ser det med all tydelighet ut som en åtteårsperiode går mot slutten. Slik sett er dette et skjebnedøgn, sier professor Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Nå kjemper Stoltenberg og partiet med nebb og klør for å unngå et katastrofevalg. Da må han oppfylle tre-punktslisten under.

Punkt 1: Største parti

Arbeiderpartiet har vært det største partiet på Stortinget i 21 stortingsvalg etter hverandre.

Siste gang et annet parti var Stortingets største, var Høyre etter stortingsvalget i 1924. Så var det slutt.

Ved valget i 1927 tok Ap over rollen som storebror, og har holdt på den siden.

Dersom de siste målingene blir valgresultatet vil uansett differansen mellom Ap og Høyre som nest største parti havne på et historisk lavt nivå. Ifølge gjennomsnittsmålingene har Ap en oppslutning på 29,1 prosent og Høyre på 27,2 prosent den siste uken før valget

Så tett har det vært tidligere

Stortingsvalg

Aps oppslutning

Nest største parti

Oppslutning nest største parti

Prosentpoengs differanse

Kilde:

Bernt Aardals hjemmeside

 

 

 

2001

24,3

Høyre

21,2

3,1

1930

31,4

Høyre

27,4

4,0

1981

37,1

Høyre

31,8

5,3

1985

40,8

Høyre

30,4

10,4

2005

32,7

Frp

22,1

10,6

Bernt Aardal

Bernt Aardal

Foto: Stig Jaarvik / NRK

– Å tape denne posisjonen vil være et viktig symbolsk nederlag. Samtidig er det viktig å holde posisjonen som Stortingets største parti ettersom man i Ap ser for seg muligheten for å ta over regjeringsmakten i løpet av stortingsperioden dersom det borgerlige samarbeidet skulle bryte sammen, sier politisk kommentator Magnus Takvam.

Det er Aardal enig i.

– Det er to sider ved det å bli størst. Det går på æren og det symbolske, at det er viktig å klare å forsvare den posisjonen man har hatt i så lang tid. Det vil svi å ikke lykkes med dette, sier Aardal.

Også han sier at det å være i en posisjon til å kunne ta over regjeringskontorene dersom det blir en borgerlig kollaps er viktig for Ap.

– Stoltenberg har allerede luftet muligheten for at Ap kan ta makt i en slik situasjon, men det er ikke sikkert de har lyst til å ta over makten dersom man blir en mindretallsregjering uten gjennomslag. Da må det være slik at sentrumspartiene også er innstilt på en slik løsning og vender seg bort fra Høyre og Frp, sier Aardal.

Punkt 2: Få mer enn 30 prosent av stemmene

Nest etter å bli største parti, er en oppslutning på mer enn 30 prosent målsetting nummer to for Ap det siste døgnet før valgurnene stenger.

– Gitt at det skulle gå så dårlig som målingene viser, så vil man forsøke å tone ned hvor historisk dårlig det er. Det er en vanlig reaksjon, men det er nok mange i Ap som vil synes dette vil være nesten på linje med 24,3 prosent i 2001, sier Aardal og fortsetter:

– Ved siste lokalvalg fikk Ap en oppslutning på 33 prosent, så 28 eller 29 prosent vil være et markant tilbakefall. Resultatet i 2001 var smertefullt for partiet, og skulle man få den samme diskusjonen innad i partiet også etter dette valget, så er man litt tilbake til start.

Arbeiderpartiets fem dårligste valg

Stortingsvalg

Oppsluttning

Mandater

Kilde:

Bernt Aardals hjemmeside

 

2001

24,3

43

1930

31,4

47

2005

32,7

61

1989

34,3

63

1997

35,0

62

Magnus Takvam

Magnus Takvam

Foto: NRK

Takvam sier 30 prosentsgrensen er en krittstrek som vil ha påvirkning på stemningen innad i partiet.

– Det ser bedre ut å være et 30-prosentsparti enn et 20-prosentsparti. Men får man opp mot 30 prosent og har relativt god avstand til parti nummer to, vil man akseptere det og være fornøyd, sier Takvam.

Utfordringen er imidlertid at også avstanden mellom største og nest største parti ser ut til å bli historisk lav.

I 18 av de 21 stortingsvalgene siden 1927 har differansen mellom Ap og nest største parti vært på mer enn 10 prosentpoeng.

Unntakene er stortingsvalgene i 2001, 1930 og 1981 da differansen var henholdsvis 3,1 prosentpoeng, 4,0 prosentpoeng og 5,3 prosentpoeng.

– Ap er det største partiet på snittmålingene, men differansen er så liten at det ligger innenfor feilmarginen. Slik det ser ut nå kan det se ut som differansen mellom største og nest største parti kan bli rekordlav, sier Aardal.

Punkt 3: Få 50 mandater eller mer

Det siste kritiske punktet for Jens Stoltenberg og resten av Ap er å få mer enn 50 mandater på Stortinget.

Også det kan holde hardt dersom siste tids målinger legges til grunn.

Så jevnt har det vært på Stortinget

Stortingsvalg

Ap-mandater

Nest største parti

Mandater

Differanse mandater

Kilde:

Bernt Aardals hjemmeside

 

 

 

2001

43

Høyre

38

5

1930

47

Høyre

42

5

1981

66

Høyre

53

13

1985

71

Høyre

50

21

2009

64

Frp

41

23

På Poll of polls månedlige snittmålinger har Ap ligget med mellom 50 og 53 mandater.

– Men vi skal huske på at de i 2009 hadde ni sistemandater. Fire av disse var fra fylker som nå har ett mandat mindre enn ved årets valg. I år kan noen små ti-deler eller prosenter bety flere mandater, sier Aardal.

– Skjebnedøgn

Professoren sier det neste døgnet blir viktig for Jens Stoltenberg og resten av Ap.

– Det ser ut som om en åtteårsperiode går mot slutten. Slik sett er det et skjebnedøgn, men det betyr ikke slutten for Jens Stoltenberg eller Ap. Det er et veldig uoversiktlig politisk landskap ut fra målingene, sier Aardal.

Det er Takvam enig i.

– Ap har styrt i åtte år med politiske resultater partiet mener er anstendige. Da er det ikke noe nederlag å miste makten etter så mange år. Det er en pendel som slår. Det er slik demokratiet virker, sier Takvam før han avslutter:

– Får Ap et resultat på eller over 30 prosent så tror jeg partiet er rimelig fornøyd. Får de et katastroferesultat ned mot 25, 26 eller 27 prosent så vil nederlaget svi mye mer.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Valgresultat banner» i nytt vindu

Les mer om stortingsvalget