Muslimer truer med hevn

Den 30-årige kvinnen trodde hun skulle dø da soldatene kom inn i huset hennes. De var på jakt etter verdisaker.

– Jeg sa til dem at jeg var fattig og ikke eide noe. En av dem begynte å slå meg mens han sa at hvis jeg ikke hadde penger så kom de til å drepe meg, forteller Momtaz Begum.

Etter at soldatene var ferdige med å banke Begum sperret de henne inne i huset og tente på. Hun greide så vidt å komme seg ut, men fikk omfattende brannskader i ansiktet og på kroppen.

Utenfor huset fant hun de tre sønnene sine døde. Datteren var i live, men hardt skadet.

– Hva kan jeg si om fremtiden hvis vi ikke har mat, ikke et hjem, ingen familie. Vi kan ikke tenke på fremtiden. De har drept den også, forteller Begum.

En stor bandasje i ansiktet dekker skadene hun ble påført da soldatene forsøkte å brenne henne levende.

En annen flyktning, Gultaz Begum, greide også å komme seg til Bangladesh med sine sju barn. Mannen hennes ble drept og selv var hun alvorlig såret. Begum ble skutt i øyet, men overlevde.

De to kvinnene forteller sine historier til reportere fra nyhetsbyrået Reuters i flyktningleirer i Bangladesh.

Massakrene i jungelen

Naturen er vakker ute i den myanmarske jungelen, særlig i de fuktige og kystnære områdene. Blå himmel og grønne, frodige trær. Fargerike orkideer, sommerfugler og fuglekvitter. Ved rismarkene ligger små, idylliske landsbyer.

Kontrasten er stor mellom alt det vakre og handlingene som skjer der nå.

– De tok barnet mitt fra meg og kastet ham på flammene, forteller Rajuma, en av kvinnene som flyktet fra landsbyen sin i et intervju med Al Jazeera.

Gutten hennes het Sadiq og ble halvannet år gammel. Etter at soldatene hadde brent gutten hennes levende, voldtok de henne.

Hendelsen hun snakker om skjedde 30. august 2017. Den var en av mange, massakrene ble filmet med et videokamera. Fra en av landsbyen kunne det ses svart røyk som steg opp mellom trærne. De tropiske fuglene ble overdøvet av regjerings­soldatenes skuddsalver og desperate døds­skrik fra de muslimske ofrene i massakren som pågikk der inne.

Kun noen få greide å rømme.

Sverger hevn

Det har vært mange massakrer i delstaten Rakhine. Den ligger ut mot Bengalbukta i det vestlige Myanmar. Den muslimske rohingya-minoriteten holder til her.

I dette området har myndighetene i Myanmar, ved hjelp av sin regjeringshær, forsøkt å drive ut muslimene. Flere enn en million mennesker har flyktet, mange av dem til leire i Bangladesh. 230 landsbyer er brent helt eller delvis ned. Hvor mange som er drept har ingen oversikt over.

Også nord i Myanmar, i delstaten Kachin, er det økende uro. Der er det den kristne minoriteten som hevder de blir utsatt for etnisk utrensking av myndighetene og er i væpnet konflikt med regjeringshæren.

Men det er behandlingen av den muslimske minoriteten fra Rahkvin som har skapt de kraftigste internasjonale reaksjonene særlig i muslimske land. Flere militsgrupper sverger hevn over Myanmar.

– Den brutale behandlingen av våre muslimske brødre skal ikke få passere uten straff. Myndighetene i Myanmar skal få kjenne på hva de har utsatt våre brødre for, uttalte Al Qaidas Khalid Batarfi i september 2017. Uttalelsen kom i et videoopptak og ble gjengitt av nyhetsbyråer Reuters.

Batarfi ba muslimer i land som Bangladesh, India, Indonesia og Malaysia erklære hellig krig mot Myanmar og «Allahs fiender».

Også grupperinger fra IS i Malaysia har signalisert at de ønsker å bidra i en eventuell islamistisk støtte til muslimene i Myanmar.

Det kan også innebære at rohingyaenes egen militsgruppe, Arakan Rohingya Salvation Army, vil få økt tilslutning av stridsklare muslimer.

Gruppen har tidligere gjennomført angrep mot militære mål i Myanmar. Myndighetene anklager dem for å være tilknyttet terrororganisasjoner og ikke tilhøre Myanmar.

Det har vekket internasjonal oppsikt at Myanmars regjeringsleder, og tidligere fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, ikke har gjort mer for å stanse det som foregår.

Vil danne muslimsk militærallianse

Blant muslimske statsledere er retorikken knallhard. Flere mener at buddhisme feilaktig blir omtalt som en «fredelig religion» og hevder buddhistene står bak etnisk utrenskning av muslimer.

Det vises til at det er buddhistiske munker som står bak flere muslim­fiendtlige organisasjoner i Myanmar. Munkene støtter aksjonene i Rakhine.

En av dem som har gått lengst i sin fordømmelse av Myanmar er Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan. Han har hatt dialog med statsledere fra andre muslimske land, blant annet Pakistan, Qatar og Iran, om hvordan de skal presse myndighetene i Myanmar til å stanse overgrepene.

– Det er et folkemord det som skjer der, uttalte Erdoğan under en tale han holdt i Istanbul i fjor høst. Det skriver avisen The Guardian.

Tyrkia har også sendt nødhjelp og forsyninger til rohingyaene. Foreløpig har det ikke vært snakket offentlig om militære tiltak.

Det organiseres også store pengeinnsamlinger i flere land. Midlene går blant annet til rohingyaenes militsgruppe Arakan Rohingya Salvation Army og brukes sannsynligvis til nye og bedre våpen.

Iranske politikere har foreslått at flere muslimske land bør gå sammen om å danne en allianse etter samme struktur som Nato.

– Forbrytelsene til myndighetene i Myanmar vil ikke stoppes uten bruk av militære midler, sa Ali Motahari under en tale han holdt til iranske studenter i fjor høst. Motahari er folkevalgt i det iranske parlamentet. Uttalelsen ble gjengitt av nyhetsbyrået Iranian Students News Agency.

Motahari fikk støtte fra en tidligere kommandør for den iranske revolusjonsgarden, Mohsen Rezaee. Til det samme nyhetsbyrået sa han at Iran sammen med Tyrkia, Syria og Irak burde sette sammen en militærstyrke under navnet «Profetens armé». Senere kunne soldater fra andre muslimske stater slutte seg til styrken.

Styrken skal settes inn i situasjoner som den i Myanmar, der muslimer i et avgrenset område utsettes for overgrep.

Myndighetene i Myanmars naboland Bangladesh har også trappet opp ordkrigen. Finans­minister Abul Maal Abdul Muhith omtaler lederne i Myanmar som «ondskapsfulle» og slår fast at han ikke har tillit til dem.

De siste ukene har spenningen mellom Bangladesh og Myanmar økt. Myanmar har sendt soldater til grenseområdet mellom de to statene. Styrker fra Myanmar har også flere ganger i løpet av det siste året tatt seg inn på nabolandets territorium.

Situasjonen er spent, det er både religiøse og etniske grupperinger som står mot hverandre. Det er frykt for at konflikten skal eskalere i hele regionen.

Barn halshugges

Mediene gjengir historier fra overlevende som har kommet seg til flyktningleirene i Bangladesh. Beretningene er opprørende og åpenbart med på å skape tydeligere fiendebilder blant mange muslimer.

Øyenvitnene forteller om nyfødte som blir kappet opp i småbiter med macheter, om barn som levende blir halshugget og om kvinnerom sperres inne i hus og deretter brennes levende.

– Mine to nevøer, hodene deres var borte. Den ene var seks år, den andre ni, fortalte en 41-årig mann som flyktet fra en landsbyen Chut Pyin til avisen The Independent.

Historier om buddhistiske regjeringssoldater som systematisk utfører seksuelle overgrep på muslimske kvinner skaper også kraftige reaksjoner.

Flere av de kvinnelige ofrene står frem og forteller om voldtektene, ydmykelsen og skammen de må leve med.

– To regjeringssoldater sto vakt utenfor døren. En annen kom inn og pekte på meg med et våpen. Han slo meg og rev av meg klærne. Så voldtok han meg. Han sa at hvis jeg rørte meg eller skrek så ville han drepe meg, forteller en kvinne i 30-årene som kaller seg Aisha. Hun har latt seg intervjue av CNN.

Aisha var alene med fem barn.

– Jeg følte meg så fæl. Han gjorde det så hardhendt og brutalt, forteller hun.

Rashida Begum er en annen muslimsk kvinne som har latt seg intervjue av CNN. Den unge kvinnen forteller hvordan soldater dro henne inn i et hus der hun ble voldtatt. Etterpå stakk de henne i halsen med en kniv, men hun overlevde fordi soldatene trodde hun var død.

– Jeg skulle ønske jeg døde. Da hadde jeg sluppet å ha disse minnene, sier hun.

De muslimske kvinnene som voldtas får beskjed om at hvis de fortsatt er i landsbyene neste gang regjeringssoldatene kommer, vil de bli drept.

Stemningen er spent i regionen. Hva skjer hvis en større konflikt bryter ut i det sørlige Asia? Hva vil rohingyaene gjøre hvis de får muligheten til å ta hevn?

FN vil granske krigsforbrytelser

Anklagene og bevisene for at det har foregått etnisk rensing, massevoldtekter og tilfeldige drap er såpass sterke at FN har bestemt seg for å granske dem.

– Vi tror ikke det er en økt risiko nå for en storkrig i regionen, det er en humanitær krise som tar mye av oppmerksomheten, forteller Stéphane Dujarric.

Likevel følger FN nøye med på situasjonen, også signalene som kommer fra muslimske stater som har engasjert seg i hva som skjer med rohingyaene.

Ustabilitet og uro kan fort spre seg.

Kilder: Al Jazeera, The Diplomat, The Guardian, ABC News, Reuters, South China Morning Post, The Telegraph, Hindu Business, Hurryiet Daily News, Associated Press, Iranian Students News Agency, BBC og The Journal.