Den umulige oppgaven
Siden 2013 har FNs internasjonale styrke i Mali forsøkt å få kontroll på borgerkrigen i Mali. Hittil er 155 soldater blitt drept og ukentlig er FN-styrken i trefninger med lokal milits.
Etter fem år har ikke FN-styrkene greid å nedkjempe islamistene, ta kontrollen og skape et trygt og stabilt demokrati i Mali.
Som en del av et tillitsbyggende tiltak leverer gruppene bestående av både lokale og fremmedkrigere inn sine våpen, i bytte mot mat.
For FN-soldatene er utfordringen at krigerne leverer inn gamle utrangerte våpen. På utsiden av leiren ligger det trolig langt nyere våpen gjemt.
På kvelden blir NRK med FN-soldatene på patrulje.
I den stillestående varme kveldsluften svever sigarettrøyk. Noen gresshopper synger fra trærne rundt soldatene. Det kommer hissige hundebjeff fra en husklynge utenfor piggtrådsperringene. Ellers er det helt rolig.
– Stemningen er nervøs. Det er kun noen dager siden vi mistet fire kollegaer. Sammen med en malisk regjeringssoldat ble de skutt ned og drept i et bakhold ved byen Meneka noen mil lenger øst, forteller Jean-Claude, en av de senegalesiske offiserene som skal være med på patruljen.
De drepte FN-soldatene kom fra Niger og Burkina Faso. Flere andre ble alvorlig såret. Angrepet skjedde da de var ute på patrulje. Ved et sted der veien var ekstra smal ventet militskrigerne på dem, slik de har gjort så ofte før.
– Gjør klar! Last opp!
Ordren kommer fra en av offiserene. Soldatene tar en siste sjekk av våpenet, fester hjelmen og strammer den skuddsikre vesten før de setter seg på plass.
De pansrede FN-kjøretøyene snirkler seg sakte ut gjennom kontrollposten ved leirens hovedinngang. Det er kinesere som holder vakt denne natten. En av dem nikker oppmuntrende til soldatene i patruljen idet han åpner porten og fjerner spikermattene.
Patruljen beveger seg bort fra FN-leiren og inn mot sentrum av Gao. I front kjører en panservogn, mens de litt mindre kjøretøyene kommer bak. Sjåførene holder noen meters avstand, men kjører tett slik at ingen motorsykler eller biler kan komme imellom og splitte kolonnen
Så setter patruljen setter seg i bevegelse inn i de mørke bygatene hvor militsgruppene regjerer om nettene. Sjåføren til NRK er tydelig nervøs.
Sjåføren er i begynnelsen av 20-årene. Han er nygift. Hjemme i Senegal venter konen på at han skal komme hjem, forhåpentligvis like hel og i live. Soldaten vil ikke svare på om hun der hjemme er redd, men spørsmålene henter tydeligvis frem noen tanker og følelser.
Han prøver å smile, rister litt på hodet, men øynene forteller noe annet. De viser frykt. Frykt for å dø.
Soldatene kommer fra Tsjad og Senegal. De skal vise tilstedeværelse slik at militsgruppene og sivilbefolkningen ikke glemmer at de fredsbevarende styrkene er tilstede.
– Det er terrorister her, men jeg er ikke redd. Det er veldig farlig, men vi gjør jobben vår og er forsiktige, sier en av soldatene.
Kjøretøyet er hvitmalt med et påklistret "UN" i store bokstaver på sidedørene og taket. Militsgruppene skal i alle fall vite at det er FN-styrker de går etter.
Under hjelmen har sjåføren på seg et hodetørkle. Det er varmt, men tøystykket han har surret rundt hodet hindrer de salte svettedråpene å renne ned i øynene på ham. Han trenger godt og skarpt syn på nattpatruljene.
Små bevegelser, et lysglimt eller en skygge som beveger seg i en sidegate kan være starten på et angrep. Sjåførene holder noen meters avstand, men kjører tett slik at ingen motorsykler eller biler kan komme imellom og splitte kolonnen.
Brått stanser vi.
Vi blir stående på en rekke i den mørke bygaten. Soldatene går ut, finner sine posisjoner og gjør våpnene klare. Patruljen stopper aldri lenge.
Bilene blir stående med motoren i gang. Skjer det noe må de komme seg unna på noen sekunder. Soldatene følger med. Øynene flakker mellom vinduene og opp mot takene. Bevegelser betyr fare.Beskjeden fra befalet er klar: – Vi stopper aldri mer enn to minutter og tretti sekunder, sier en av offiserene over sambandet.
Det er den tiden patruljen kan stå i ro. Blir FN-soldatene værende lenger kan det gå galt.
I Gaos gater kan FN-soldater være fritt vilt og en velutstyrt patrulje er et attraktivt mål. Våpen, ammunisjon og utstyr tas som bytte. I tillegg vet militsgruppene at drepte FN-soldater gir mye oppmerksomhet og øker misnøyen med operasjonen i soldatenes hjemland.
Den umulige oppgaven
Vi snirkler oss videre gjennom byen og er snart tilbake ved hovedbasen. Soldatene puster lettet ut. Dette er noe av det farligste de gjør. Heldigvis ble de ikke utsatt for noe denne natten.
På vei inn mot FN-leiren slapper de litt mer av. Noen av offiserene snakker lavmælt sammen om oppdraget de er en del av
– Vi holder oss ved kjøretøyene og går ikke ut på patruljer i byen. Det er veldig vanskelig og veldig farlig. Beveger vi oss til fots risikerer vi å bli skutt av jihadister, forteller en av offiserene.
FN-styrkene i Mali har et klart mandat. De skal hjelpe regjeringen med å stabilisere sikkerhetssituasjonen og bekjempe islamistiske terrorgrupper i den nordlige delen av landet.
Mer enn 50 nasjoner har sendt soldater til den fredsbevarende styrken i Mali. Nå består den av nærmere 15 300 soldater, politimannskaper og støttepersonell. Styrken er i all hovedsak militær.
Både Norge, Finland, Sverige og Danmark har bidratt med mannskaper. Siden FN-soldatene kom til landet i september 2013 har 155 av dem blitt drept i kamp. Dette regnes nå som verdens farligste FN-oppdrag.
Moralen svekkes blant FN-soldatene
Tilbake i den store FN-leiren i Gao jobber Aimee Therese Faye. Hun kommer fra Kongo og er bekymret for utviklingen. FN-styrkene og regjeringssoldatene har mistet kontrollen i Mali. Opprørsstyrkene er på offensiven.
– Sikkerhetssituasjonen her blir stadig verre. Det er blitt vanskeligere for oss, vi opplever angrepene som bedre organisert enn tidligere, forteller Aimee Therese Faye.
Hun har ikke noe godt svar på hva som har gått galt i Mali, men tror misnøye ute i befolkningen gir opprørsgruppene økt oppslutning.
I Mali opplever folket at fredsprossen ikke fører frem. FNs tilstedeværelse skaper ikke fred og regjeringen greier ikke å gjøre livet bedre for folk. Korrupte offentlige tjenestemenn har gode liv, men det store flertallet lever i bunnløs fattigdom.
Det fører til at opprørsgruppene får økt oppslutning.
– Soldater blir drept, det er veldig synd. En løsning kan være å gi FN-styrkene et mer robust mandat slik at de lettere kan oppsøke og nedkjempe terrorgruppene. Samtidig må regjerings- og FN-styrkene samarbeide bedre og landene som er med i denne operasjonen må bidra mer, sier Faye.
Hun legger til at angrepene virker demoraliserende og sliter på FN-styrken i Mali. Å se medsoldater og kamerater bli drept gjør vondt. Soldatene er preget av stress. Å kjempe mot en fiende som gjemmer seg blant sivilbefolkningen er krevende.
– Jeg håper vi ikke mister flere her. Dette er soldater som har reist fra sine familier og kommet hit for å hjelpe Mali, så la oss håpe det går bra selv om risikoen er ekstremt høy, sier Faye.
Aimee Therese Faye tror ikke at opprørsgruppene greier å ta over kontrollen i Mali, men er bekymret for utviklingen slik den er nå. Hun mener situasjonen snart må komme under kontroll. Hvis ikke kan islamistene vokse seg stadig sterkere og utvide konfliktområdet til å involvere nabolandene. En storkrig vil involvere hele det vestlige og sentrale Afrika.
Vil bli verre
Vi ser en økning i angrepene fra islamister. Det er store utfordringer. Situasjonen er eksplosiv og det ser ut til at FN-styrkene er målet for islamistene. Ikke bare i nord, men også i sentrale og sørlige deler av Mali, forteller Virginia Comolli. Hun er forsker og analytiker ved The International Institute for Strategic Studies i London. Sahel-regionen er hennes spesiallfelt
Hun forteller om en negativ utvikling, det går ikke slik FN-styrkene ønsker. Islamistene er på fremmarsj i Mali.
– Vi ser en økning av angrep fra islamistene. Det utføres avanserte angrep mot FN-styrkene og sivile, sier Comolli.
FN-styrkene i Mali har store utfordringer. De har ikke mandat til å jakte terrorister, de er heller ikke utstyrt for å gå i kamper med dem. I befolkningen sliter de også med mistillit og sviktende oppslutning. Det har vært hendelser der styrken har drept sivile og det er innrapportert voldtekter samt seksuelle overgrep utført av FN-soldater.
Det er forståelig at islamistene går inn i disse landene. Det er sårbare stater med svake samfunnsstrukturer.
– Situasjonen blir stadig mer alvorlig. Islamistgruppene krysser grensene og uroen sprer seg ut i hele Sahel-regionen, til land som Niger, Mauretania og Burkina Faso. Jeg frykter vi kommer til å se en økning i antall hendelser og terrorangrep. Jeg tror ikke på noen storkrig mellom stater, men mer ustabilitet i hele området, sier Comolli.
FN ser ingen løsning
Blant FN-soldatene i Mali er det ingen som ser noen rask løsning på utfordringene. Oppdraget har hatt utfordringer med rekrutteringen. Da Canada for noen uker siden vedtok å sende en helikopterstyrke til Mali erkjente FNs toppledelse at oppdraget har høy risiko.
– Dette er et kjærkomment bidrag, sa Stéphane Dujarric, talsmann for FNs generalsekretær, til CBC News. – Som vi vet så har Mali vært et av de farligste FN-oppdragene de siste årene. Dessverre så har vi opplevd månedlig, også oftere, at fredssoldater har blitt angrepet og drept, fortalte Dujarric.
