Hevder Russland er tilbake i Afghanistan

Utenfor byen Lashkar Gah i den sørlige Helmand-provinsen har regjeringens politi- og hærstyrker etablert forsvarsstillinger. Taliban er på fremmarsj og dette er en av provinsene der de er i ferd med å ta over kontrollen. Likevel virker regjeringssoldatene disiplinerte. De vil kjempe.

Soldatene klargjør våpnene. Pusser dem rene for støv, fyller opp magasiner med ammunisjon og sjekker sikringsmekanismene. Stemningen er spent.

En av offiserene kaller seg Wali. Han sitter på en stol og er åpenbart høyt respektert. Han viser frem protesene og det deformerte bakhodet.

– Bakhodet mitt ble blåst i stykker av en rakett. Soldatene fortalte hovedkvarteret at jeg var falt. Jeg kunne høre dem rapportere om min egen død, forteller Wali til BBC.

Ikke så lenge etter den hendelsen gikk han på en landmine og mistet begge bena.

Til tross for skadene er Wali ute ved stillingene. Han vil motivere soldatene. Hvis han fortsatt kan slåss, så bør de det også.

Likevel forstår soldatene i stillingene utviklingen går i feil retning for dem. Taliban er på fremmarsj i Afghanistan.

Uventet hjelp fra Russland

Russerne er tilbake i Afghanistan og anklages av Nato for å gi våpen og utstyr til Taliban.

Byen Kunduz ligger ikke langt unna grensen mellom Afghanistan og den tidligere sovjetrepublikken Tadsjikistan. Det er i dette området, ved foten av fjellkjeden Hindukush, Nato hevder den russiske innflytelsen kommer til syne.

Herfra mener Nato at det spres falske nyhetsmeldinger om de internasjonale styrkene ved hjelp av russiske nettverk. Det er også her ledere i Taliban skal ha fått medisinsk behandling av leger fra Russland.

Det som har skapt de alvorligste reaksjonene er opplysninger om at Taliban får militær hjelp av russerne i form av våpen og utstyr.

– Vi har fått våpen innlevert til dette hovedkvarteret av afghanske ledere. De sier at de er gitt til Taliban av russerne, forteller general John W. Nicholson jr. i et intervju med BBC.

Nato-styrkene mener de har gode etterretningsopplysninger som knytter Russland til våpenleveransene.

– Vi vet at russerne er involvert, slår generalen fast.

Han hevder at russerne nå forsøker å få innflytelse i Nord-Afghanistan gjennom noe han kaller "destabiliserende virksomhet".

Generalen mener russerne gir finansielle bidrag og våpen som fraktes inn over grensen fra Tadsjikistan. Det skjer ved at Russland har militærøvelser sammen med tadsjikiske styrker i grenseområdene mot Afghanistan. Etter øvelsene blir våpen og utstyr etterlatt. Det hentes senere av Taliban.

Omfanget er ukjent, men den afghanske sikkerhetstjenesten hevder Taliban har fått kikkertsikter med nattoptikk, tyngre maskingeværer og rifler av russerne. Det nye utstyret skal ha gjort det enklere for dem å angripe Nato- og regjeringsstyrkene i Afghanistan.

Taliban er utvilsomt blitt bedre utstyrt. Gjennom de siste månedene har de utført flere angrep i nattemørket der regjeringsstyrkene er blitt påført betydelige tap.

– Aktiviteten har økt de siste 18 til 24 månedene. Vi har ikke sett dette tidligere, forteller general Nicholson når han snakker om Russlands støtte til Taliban.

Taliban har opprettet elitestyrke

Taliban har også opprettet en egen elitestyrker. Enheten kalles Sara Kheta og består av opptil 1000 krigere. De er lett gjenkjennelige med sine mørke klær, svarte hodeskjerf og nattkikkertsikter montert på geværene. Amerikanerne kaller dem "The Red Unit". De opererer som kommandosoldater og utfører spesialoperasjoner i nattemørket.

Det er slike krigere som trenger avanserte våpen og utstyr.

Den russiske støtten til Taliban er overraskende hvis den viser seg å stemme. Sovjetiske styrker kjempet i nesten 10 år mot islamistiske opprørsgrupper i Afghanistan før de trakk seg tilbake i februar 1989. Fortsatt er nederlaget et sårt tema i Russland. 14.453 sovjetiske soldater ble drept der.

Russerne innrømmer likevel at de har en form for dialog med Taliban, men benekter at de leverer våpen eller utstyr.

Russerne forklarer at de gjennom dialog vil styrke Taliban i deres kamp mot terrorgruppen IS om makt og områder i det nordvestre Afghanistan. Russland vil unngå at IS etablerer seg nær deres grenseområder.

Islamistene trapper opp krigføringen

En ny kartlegging utført av BBC viser at Taliban nå har omfattende aktivitet i mer enn 70 prosent av Afghanistans 399 distrikter. Halvparten av befolkningen, det vil si om lag 15 millioner mennesker, lever nå i områder der Taliban har kontroll eller stor innflytelse. Islamistene har tatt tilbake flere byer og områder fra Nato- og regjeringsstyrkene.

Antall terroraksjoner øker også, særlig i Kabul-området. Mange har Taliban tatt på seg skylden for, men flere av dem er det terrorgruppen IS som står bak.

IS er aktive i 30 av Afghanistans distrikter, men kan fortsatt ikke måle seg med Taliban i størrelse og makt.

Fanget i kryssilden

Det er ikke frontlinjer i Afghanistan. En dag kan det være kamphandlinger ved en landsby, neste dag er alt rolig. Den tredje dagen smeller det i nabolandsbyen.

Kampene er brutale. Taliban og regjeringsstyrkene kjemper fra hus til hus. Begge parter mister krigere, men blant ofrene er det også mange sivile.

Kampene gjør at innbyggerne i landsbyene må rømme. Mange av dem drar til leire som er satt opp for krigsflyktninger.

– Vi er fanget i kryssilden. Taliban fra den ene siden, regjeringsstyrkene fra den andre. Jeg mistet min far og bror under et bombekasterangrep, forteller en av mennene til BBC som besøkte området for noen måneder siden.

Han er i 50-årene og har flyktet fra en landsby i Helmand-provinsen.

I løpet av de fire første månedene har mer enn 1000 afghanere blitt drept i krigshandlinger og terroraksjoner over hele landet. De fleste av dem er sivile.

– Min far ble drept og jeg skadet. Jeg mistet begge bena. Livet mitt er ødelagt. Jeg greier ingenting og er avhengig av andre.

Det forteller en ung mann i flyktningleiren. Han fortviler. Hvem skal ta seg av familien hans nå?

Fred, men ingen frihet

I områdene som på nytt er kommet under Talibans kontroll forsøker islamistene å skape sine samfunn med butikker og markeder. Både skolene og helsetilbudet blir finansiert av sentrale myndigheter, men det er Taliban som står for driften.

– Vi ønsker å ha vennskapelige forbindelser med omverden. Vi vil ikke at Afghanistan skal skape problemer for noen av våre naboland eller i verden for øvrig. Vår kamp er kun mot dem som har invadert landet vårt, forteller en av talspersonene for Taliban, Asad Afghan.

Samfunnsbygging blir tydeligvis prioritert av Taliban. Lederne forstår at de må gi innbyggerne noe bedre enn det de kommer fra for å få deres støtte.

Samtidig holder Taliban på sitt strenge religiøse regelverk. Der de har tatt makten er det knapt kvinner å se. Alle mennene har langt skjegg, minst en knyttneve langt, og de går med tradisjonelle klær.

Taliban gir trygghet

I Helmand-provinsen forteller innbyggere at de har fått en følelse av trygghet og stabilitet etter at Taliban tok over kontrollen. Åttebarnsfaren Mohammad Reza mener at livet et blitt bedre med Taliban.

– Det er kun farlig her når regjeringsstyrkene kommer, sier han til BBC.

Mange tenker som ham. Der Taliban har full kontroll er det ikke krig.

FN: Sivile er mål

I FN ser ingen noen snarlig løsning på utfordringene i Afghanistan. Situasjonen er dyster og det er ingen utsikter til noen fredsløsning for landet. Mange av dødsofrene er sivile.

- Alle parter må gjøre alt som står i deres makt for å unngå at sivile blir skadet, sier Ingrid Hayden, FNs spesialutsending til Afghanistan.

Men de blir ikke hørt. Sikkerhetssituasjonen er blitt forverret. Det er ikke slik at landet kan starte gjenoppbyggingen etter en konflikt som er over, skape forsoning og en demokratiseringsprosess.

Afghanistan står fortsatt midt i en krig.

- Problemet er mangel på sikkerhet i Afghanistan. Det er mange opprørsgrupper, de går etter sivile, etter kvinner og barn, de angriper journalister, sier talsmann for FNs generalsekretær, Stéphane Dujarric.

FN reagerer særlig på at også hjelpeorganisasjoner er målet for Taliban og IS.

- Humanitære hjelpeorganisasjoner gir livreddende bistand til de svakeste blant både menn, kvinner og barn i Afghanistan. Hjelpearbeidere, deres lokaler og eiendeler, skal aldri være et mål, sier Dujarric.

Hva vil skje videre i Afghanistan?

En ting er sikkert, afghanerne lider. Det har de gjort gjennom generasjoner og marerittet er ennå ikke over.

Kilder: Time, New York Times, BBC, Tolo News, Reuters, Al Jazeera, Associated Press, Khaama Press, CNN, Business Insider, Newsweek og Radio Free Europe.