Trodde håp skulle avløse frykt

For noen måneder siden hadde ekteparet Bondal bestemt seg. De var redde for atomkrig og ville bort. Ingen av dem så noen fremtid på den amerikanske øya som nordkoreanerne slo fast ville bli deres første mål. Så kom løfter om fredsamtaler.

– Ja, jeg ville dra fra Guam. Vi var redde for krig og bomber. Krig er ikke bra for noen, særlig ikke for barna. De er så svake, og vil dø først, forteller Absalon Bondal.

guam-ektepar

Maritess og Absalon Bondal.

Foto: Eirik Veum

Det lille huset deres ligger like ved skogkanten i et lite boligstrøk et stykke utenfor Hagåtña, den største byen på Guam.

Ute i hagen står rader med grønnsaker og fruktbusker. Absalon står ofte og kikker ut i kveldsmørket. Han kan høre hvordan fuglene holder leven i trærne, og ser insektene danse i lyset fra gatelyktene.

Han er blitt i tvil. Hva skal de gjøre nå? Først ville alle bombe hverandre, de som hadde sine hjem på Guam fikk en følelse av at det nesten var krig. Så ble det fred og forsoning.

Kan de stole på det?

Absalon Bondal følger med på nyhetene og har fått med seg at Donald Trump og Kim Jong-un hadde planlagt et møte og samtaler. 24. mai ble det kjent at Trump avlyste dette møtet, etter at Bondal var intervjuet av NRK.

Nå har den amerikanske presidenten åpnet for at samtalene likevel kan bli noe av. Trump og Kim skulle møtes i Singapore 12. juni.

Bondal har sett hvordan de to koreanske statslederne, Kim og Moon Jae-in har holdt hverandre i hendene opp ved grensen. Det er vanskelig å forstå det som skjer.

– Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Jeg prøver å tro på Kim Jong-un, men jeg synes det er vanskelig. Jeg er ikke sikker på om han snakker sant, sier Bondal.

Var klar til å evakuere

37-åringen er taxisjåfør og kommer ofte hjem sent på kveldene. Det blir mange timer ekstra for å kjøre inn nok penger. Det siste året er det blitt mye mer venting mellom hver tur ute på flyplassen. Reiseselskapene omtaler Guam som et tropeparadis, men det er likevel færre turister som har kommet hit det siste året.

– Det er vanskelig å si om han lyver, vi vet jo ikke om han forsøker å lure oss. Det er positivt med samtaler, så jeg håper han snakker sant, at han holder det han lover, sier Absalon Bondal.

Lenger ned i gaten bor en eldre dame. Han vet at hun har et lite lager i kjelleren med det mest nødvendige. Absalon vet hun var klar til å evakuere på kort varsel og hadde forberedt seg på det.

Han tror hun fortsatt har sitt private beredskapslager. I likhet med de fleste andre så har hun ikke slått seg helt til ro med at krigstruslene er over.

– Hun ber til Gud om at han skal vise vei, sier Absalon Bondal.

Som oftest er Absalon i godt humør, men det hender han blir mutt og stille. Særlig kan han bli nedtrykt og forvirret når det snakkes om dette temaet.

– Jeg er redd for barna mine. De er tre og fem år gamle. De er så små. Barna vet ingenting om dette. Vi snakker ikke med dem om det, vil ikke skremme dem. Hva hvis alt dette om forsoning bare er løgn?

Frykten er ikke borte

Kona Maritess forsøker å holde humøret oppe. Hun sier at krigstruslene fra Kim Jong-un ikke fikk ødelegge livsgleden da de var på sitt mest intense. Troen på noe større holdt henne oppe.

Som de fleste av Guams 160 000 innbyggere er hun katolikk. Det siste året har hun gått oftere i kirken enn hun gjorde tidligere. Der ber hun om at krigen aldri kommer til Guam.

– Jeg er glad for at de snakker sammen nå, at de vil ha fredsavtaler og ikke skal true oss mer. Jeg håper det er over, sier hun.

Ekteparet har innvandrerbakgrunn. De kommer opprinnelig fra Filippinene, men er blitt amerikanske statsborgere. De kom for et bedre liv, og på Guam fikk de det. Nå har foreldrene deres og de fleste søsknene reist herfra. De orket ikke å leve med krigstrusselen.

Absalon og familien spiser ofte middag sammen. De lager Cocido, kokt fisk med søtpoteter, hvitløk og grønnsaker. Maritess pleier å dekke på med tallerkener, glass og bestikk, mens han lager maten slik de gjorde det på Filippinene.

Ekteparet diskuterer ofte fremtiden. De blir ikke enige om hva de skal gjøre, men har bestemt seg for å vente og se.

– Jeg ville også dra herfra, men nå orker jeg ikke å tenke så mye på det. Hvis noe skjer, så skjer det, sier hun.

De forteller om det gode livet slik det en gang var her på Guam. Her var det sommer og varmt hele året. Det betydde masse turister og gode inntekter med taxibilen.

Det var før Nord-Koreas leder Kim Jong-un gjorde det klart at Guam, og de store militærbasene på øya, ville være det første målet for hans atomraketter.

Han spredte frykt, og den har ikke helt blitt borte. Det kommer til å ta tid.

Truslene har stilnet

Guam ligger 340 mil fra Pyongyang og har ved flere anledninger blitt truet med rakettangrep fra Nord-Korea.

I august i fjor offentliggjorde Nord-Koreas leder Kim Jong-un at han hadde angrepsplanene klare. Guam ville bli hans første mål i en krig med USA.

Årsaken var åpenbar. USA har stasjonert 7 000 soldater på Guam, 30 prosent av arealet er militært område og en av deres største flybaser for langtrekkende bombefly, Andersen Air Force Base, holder til her.

I en krig ville fly fra denne basen vært blant de første til å angripe Nord-Korea.

Truslene har stilnet. Nordkoreanerne har lovet nedrustning og stans av sine prøveoppskytinger. De to koreanske statslederne har møttes, og det er planlagt samtaler mellom Nord-Korea og USA.

De to statslederne har gjentatte ganger truet hverandre med utslettelse og atomkrig. Forholdet mellom Nord-Korea og USA har gått i bølger siden Koreakrigen, men det har knapt vært så kjølig som gjennom det siste året.

Nord-Korea har truet den amerikanske stillehaveøya Guam med atomvåpen dersom det blir krig med USA. NRK har besøkt den lille øya der folk sier de ikke har noe sted å rømme.

Håper på resultater

Da nyheten om et toppmøte mellom USA og Nord-Korea ble kjent for noen uker siden var mange optimistiske, men hadde likevel forsiktige forhåpninger.

– Dette er gode nyheter for Guam, men når det gjelder utfallet av samtalene så får vi vente og se, sa guvernør og republikaner Edward Calvo til Kuam News, en lokal TV-kanal på Guam.

Han ville være avventende. Det er bare noen måneder siden Kim og Trump truet med å utslette hverandre.

Befolkningen på Guam er spente på hva dialogen vil føre til, men det finnes også dem som er kritiske til den amerikanske presidentens rolle.

Er Donald Trump den rette til å finne en varig løsning med nordkoreanerne?

Robert Underwood, styreleder ved universitetet på Guam, er skeptisk til Donald Trumps diplomatiske evner i samtaler med Nord-Koreas leder Kim Jong-un.

– Vi håper naturligvis at samtalene vil føre noe godt med seg, men president Donald Trumps uforutsigbare vesen i forhandlinger gjør at vi ikke føler oss spesielt komfortable, sier Robert Underwood. Han satt 10 år som folkevalgt i den amerikanske kongressen for demokratene frem til 2003.

Robert Underwood lar det ikke være noen tvil om at han mener den amerikanske presidenten har satset høyt i dragkampen med nordkoreanerne.

– I fjor, når han truet med ild og vrede, så følte vi oss som gisler, og vår gisselforhandler sa til motparten "kom igjen og skyt", sier Underwood til australske ABC News.

Den tidligere kongresspolitikeren tror at det kan komme opp en debatt om det tunge militære nærværet som har vært på Guam helt siden andre verdenskrig er nødvendig.

Nordkoreanerne kan ha med seg krav om styrkereduksjon på Guam for å gå med på å avvikle sine atomvåpen. Den tidligere kongresspolitikeren tror en diskusjon kan være fornuftig.

– Jeg pleier å sammenligne det med å ha en stor kjempe boende i huset ditt. Selv om kjempen har gode intensjoner vil den gå rundt og ødelegge ting og forstyrre livet ditt, simpelthen med sitt nærvær. Det er hva vi har levd med i mange tiår, sier Robert Underwood.

Tror møtet vil mislykkes

En hel verden vil holde pusten før hvis det noen gang blir et møte mellom Donald Trump og Kim Jong-un. Forventningene er enorme. Skal den siste uløste konflikten etter andre verdenskrig endelig få en avslutning?

FN følger utviklingen på Korea-halvøya og er svært positive. Talsmann for FNs generalsekretær, Stéphane Dujarric, sier i en uttalelse at organisasjonen "hyller motet og lederskapet som har ført til viktige forpliktelser og avtalte handlinger".

Hvis møtet likevel finner sted, er faren så over på Korea-halvøya? Er alle venner, eller er det fortsatt en risiko for at det igjen oppstår uenighet og fiendskap?

Enkelte analytiker er svært skeptiske. Robert Kelly fra USA er ekspert på koreanske politiske forhold og tilknyttet universitet i den sørkoreanske byen Pusan. Han brukes som ekspertkommentator av flere store medier som BBC, Al Jazeera, Washington Post og New York Times.

Robert Kelly hevder den amerikanske presidenten takket ja til invitasjonen uten å ha tenkt seg om.

– Møtet er ikke unikt, nordkoreanerne har hatt ønske om samtaler med amerikanske presidenter siden 1970-tallet, sier han.

Kelly tror at de eneste som har noe å tjene på et eventuelt møte er Nord-Korea som han omtaler som et diktatur uten troverdighet.

Nord-Korea kommer til å bruke møtet og symbolikken for alt hva det er verdt, mener Kelly. De vil fremstille seg som en stat på lik linje med alle andre, ikke et totalitært og kontrollerende regime, noe han mener Nord-Korea er.

–Vi ønsker ikke å legitimere Nord-Korea og hvis vi skal det må vi i det minste få noe ut av det. Donald Trump ga det bort for ingenting. Derfor er jeg bekymret, sier Kelly.

Han er nådeløs i sin kritikk av Donald Trump.

– Vi har en president som ikke forstår forholdene og sa ja til denne invitasjonen 45 minutter etter at det ble forelagt for ham. Hva kommer til å skje når de møtes ansikt til ansikt, spør Robert Kelly.

Kellys uttalelser kom under et foredrag i Sydney og er gjengitt hos blant andre Sky News.

Kilder: Sky News, BBC, CNN, Reuters, Associated Press, USA Today, KUAM News og ABC News.