– De sa jeg måtte drepe mamma 

Christopher er blitt 17 år. Han er en av 19 000 barn i Sør-Sudan som ble kidnappet av en opprørsgruppe for å bli soldat.

– De sa jeg måtte drepe mamma, forteller Christopher med lav stemme.

17-åringen deltok på en seremoni i februar i år. Han ble intervjuet av flere journalister, blant annet fra nyhetsbyrået Reuters. Seremonien fant sted i byen Yambio i Sør-Sudan. Om lag 300 barn som hadde rømt eller var sluppet fri av opprørerne var til stede.

De hadde vonde opplevelser å fortelle om. Minnene vil følge dem resten av livet. Christopher glemmer aldri dagen da rebellene kom.

– Da mamma kom sa de at jeg skulle skyte henne eller så ville drepe meg i stedet. Jeg hadde ikke noe valg, men jeg ba til Gud om at han skulle tilgi meg, fortalte Christopher.

Han ville ikke dø og bestemte seg for å drepe moren sin. Det var ham eller henne. Christopher presset inn avtrekkeren på skytevåpenet, men i stedet for et skudd hørte han bare et klikk. Noe var galt med geværet, og moren hans løp vekk. Hun kom seg unna og reddet livet.

Christopher drepte heller ingen andre den dagen.

Mot katastrofe

Sør-Sudan er et land i oppløsning. Mer enn halvparten av landets 12 millioner innbyggere trenger humanitær hjelp og en million trues av en sultkatastrofe. Fire millioner er på flukt. Tusener krysser grensene til nabolandene hver eneste dag.

En borgerkrig herjer landet. Folkegrupper står mot hverandre. FN rapporterer at det skjer etnisk-motiverte drap og voldshandlinger. Mennesker drepes på grunn av sin etnisitet.

Borgerkrigen har pågått i fem år, men har eskalert de siste par årene. Situasjonen er svært uoversiktlig. Det dukker jevnlig opp nye rebellgrupper som skifter mellom å være lojale mot opprørerne og myndighetene.

Grusomme beretninger

Opplevelsene flyktningene forteller om, viser at borgerkrigen i Sør-Sudan har kommet fullstendig ut av kontroll.

Mange av dem som har kommet seg unna befinner seg i det nordlige Uganda inn mot grensen til hjemlandet. En av dem som er 36-årige Edina Itaya.

– De kom til huset vårt og tok den eldste sønnen min. De druknet ham i elven, forteller hun til Al Jazeera.

Edina Itaya forsøkte å rømme sammen med de tre gjenlevende barna, men ble snart stanset av en gruppe regjeringssoldater. Hun ble tatt med til en bygning sammen med noen andre kvinner.

– De tok av oss klærne og så ble vi voldtatt. Det var soldater overalt, forteller hun. Itaya ble hold fanget og seksuelt misbrukt over fire dager.

I rapporter fra FN gjengis lignende beretninger fra flere sørsudanere. De har opplevd grove overgrep fra både regjeringssoldater og opprørere.

Ifølge en sørsudansk kvinne ble hennes 12 år gamle sønn ble tvunget til å ha sex med sin egen bestemor for ikke å bli drept.

I en annen beretning fortalte en mann hvordan han ble tipset om at regjeringssoldater lette etter ham. De mistenkte ham for å tilhøre en opprørsgruppe så mannen gjemte seg. Da han kom hjem forstod han at soldatene hadde vært der.

Soldatene hadde vippet ut øynene til hans mor med en skje. Hun var fortsatt i live, men med to store hull i ansiktet. Lillesøsteren var voldtatt av sytten ulike soldater. Mannens far hadde forsøkt å stanse gruppevoldtekten og ble drept. Soldatene hadde skåret av ham hodet. Det var slik mannen fortalte at han fant familien sin.

Frykter borgerkrigen kan spre seg

Krigshandlingene i Sør-Sudan øker i omfang. FN er nå bekymret for at borgerkrigen vil spre seg til nabolandene, i første rekke Uganda, men også til Den demokratiske republikken Kongo, Sudan, Den sentralafrikanske republikk, Kenya og Etiopia.

Uganda har allerede fått krigen inn på sitt territorium. I tillegg til hundretusener av flyktninger har opprørsgrupper beveget seg over grensen fra Sør-Sudan. Regjeringsstyrkene følger etter dem. Uganderne har reagert på grensekrenkelse og advart partene i Sør-Sudan. De vil gripe inn militært.

Det kan bringe Uganda inn i konflikten. Det vil igjen øke risikoen for at flere land kan bli involvert og borgerkrigen i Sør-Sudan utvikle seg til en regionskrig.

Setter ikke folket først

FN er svært kritiske til de to frigjøringsheltene som skulle styre Sør-Sudan. Salva Kiir og Riek Machar setter ikke sitt eget folk først. De er mest opptatt av seg selv.

– I Sør-Sudan har vi politiske ledere som ikke setter folket først. Verdens nyeste land gikk fort inn i borgerkrig. Alle dyttet på for å gi dem selvstendighet og de ble tatt opp som medlemsland i FN. Alle hadde håp til dem. Nå ser vi et land som ødelegges av en fullstendig mangel på ansvarlig lederskap, Folket har mistet troen, og det er væpnede grupper overalt. Dette er en typisk konflikt slik vi ser dem i dag. De som lider er ikke soldater. Det er kvinnene som blir systematisk voldtatt, det er barna som sulter, det er de syke og gamle og de unge som mister fremtiden, sier Stéphane Dujarric, talsmann for FNs generalsekretær.

FN ser med dyp bekymring på utviklingen i Sør-Sudan og har opprettet leire for flyktninger for å unngå et nytt folkemord. Foreløpig har ikke konflikten spredt seg, men det kan skje også her.

– Vi har sett militsgrupper bevege seg over grensene til nabostater, og store flyktninggrupper som går inn i Uganda. Det er svært ufortsugbart, og det er derfor nabolandene følger med. Ustabilitet kan spre seg fort, sier Dujarric.

Den demokratiske republikken Kongo: Frykter en ny "afrikansk verdenskrig"

Lille Rachele-Ngabausi er to år gammel. Militssoldatene som kom til landsbyen skar henne ansiktet med en machete. Så fant de den gravide moren hennes.

Hendelsen skjedde for noen måneder siden i landsbyen Tchee i Ituri-provinsen. Den ligger i det østlige Kongo. Provinsen er et krigsherjet område.

Situasjonen er kaotisk og delvis ute av kontroll. Også her er etniske konflikter mye av årsaken.

Rachele-Ngabausis storesøster heter Mave Grace. Med tårer i øynene fortalte hun om det de gjorde mot familien hennes til en reporter fra nyhetsbyrået Reuters.

Det siste Mave Grace husker var at noen kuttet av henne den venstre hånden. Like før hun mistet bevisstheten så hun at militssoldatene dro med seg moren hennes, skar opp den struttende magen med en kniv, tok ut fosteret og drepte det.

– Rundt meg var det døde overalt, forteller 11-åringen til nyhetsbyrået Reuters. De tre brødrene hennes var blant de drepte.

Det meldes jevnlig om lignende hendelser i det østlige Kongo. Landet har vært herjet av uro og etniske motsetninger gjennom flere år. En fredsavtale skulle skape et godt liv for alle, men nå er det frykt for at det skal eksplodere igjen.

Styrker i grenseområdene

I perioden mellom 1998 og 2003 ble mellom fem og seks millioner mennesker drept i landet i en blodig og brutal borgerkrig. Ulike opprørsgrupper kjempet mot landets regjeringsstyrker, men også innbyrdes. Samtidig skulle landet håndtere hundretusener av flyktninger fra nabolandet Rwanda.

Nå ser det ut til at DR Kongo på nytt kan få fremmede styrker inn i landet sitt. Ved grenseområdene mot både Burundi, Rwanda og Uganda er det registrert økt militær aktivitet de siste månedene.

FN slår fast at situasjonen i landet er alarmerende og frykter en ny storkrig som kan involvere flere av landene i regionen. Flere hjelpeorganisasjoner og religiøse ledere melder om det samme. Landene som kjempet her sist har fortsatt mye uoppgjort.

8. desember 2017 ble 15 FN-soldater, de fleste fra Tanzania, og flere kongolesiske regjeringssoldater drept i et angrep fra en islamistisk opprørsgruppe. Mer enn 50 ble såret. Angrepet skjedde langt øst i landet, nær grensen til Uganda.

Rituelle drap

I oktober dukket det opp et videoopptak publisert av nyhetsbyrået France 24 fra byen Luebo sørvest i DR Kongo. Opptaket viste angivelig en kvinne som av en gruppe væpnede rebeller ble tvunget til å ha sex med sin egen stesønn før hun ble halshugget.

Etter drapet drakk mennene blod fra kroppen hennes. Det rituelle drapet var en straff fordi hun skal ha servert mennene feil mat på en restaurant hvor hun og stesønnen jobbet. De ble begge drept.

Historien viser at forholdene fort kan komme ut av kontroll her.

President Joseph Kabila tviholder på makten i DR Kongo, men han greier ikke å skape fred.

Vil det skje igjen? Blir landet på nytt kastet ut i en blodig krig der nabolandene skal gjøre opp seg imellom?

Ser voksende utfordringer

FN ser med økt uro på utviklingen i Den demokratiske republikken Kongo. Situasjonen tilspisser seg siden det ser ut til at styrkene i området ruster seg opp.

– I Den demokratiske republikken Kongo ser vi en uheldig utvikling og voksende sikkerhetsutfordringer. Det er en økning av våpen i militsgruppene, men vi forsøker å stabilisere situasjonen, forteller Stéphane Dujarric, talsmann for FNs generalsekretær.

Samtidig opplever FN at det er noe mer stabilitet i dette området nå, men er på vakt. De mener det nærmer seg et bristepunkt før det hele kan eksplodere igjen. De siste ukene har det kommet inn stadig flere rapporter om uro og drap på sivile i Ituri-provinsen nordøst i landet.

– Det er alltid en bekymring for at situasjonen raskt kan endre seg her, sier Dujarric.

Rapportene forteller om mennesker som er mishandlet, lemlestet og brent levende. Landsbyer er rasert og 200 000 jaget på flukt. Det tyder på at etnisk uro og at hatet mellom folkegrupper nok en gang er i ferd med å komme ut av kontroll.

Den sentralafrikanske republikk: På randen av et blodbad

Kristne og islamistiske militsgrupper jakter på hverandre i den tette jungelen. De dreper hverandre så snart de får en mulighet, og tar livet av sivile de tror har kontakt med fienden. FN advarer mot et nytt folkemord i Afrika.

29-årige Jerry Zoumatchi viser frem de tre patronene han har fått sammen med en gammel rifle. Videre forklarer han journalisten fra Washington Post at han ble med i en kristen militsgruppe for fire måneder siden. Det gir ham trygghet.

– Jeg tar til våpen for å drepe dem som drepte min far og bror, forteller 29-åringen.

Begge ble drept av opprørere.

– Jeg vil ha hevn, sier Jerry Zoumatchi.

Militsgruppen han tilhører er i konflikt med andre rebeller. Krigerne gjør som de vil, sivilister har ikke noe å stille opp med. Det er ingen som forsvarer dem. Folk flest er fritt vilt og blir utsatt for grove overgrep. De som overlever forteller om tortur og voldtekter.

Regjeringen har liten eller ingen makt utenfor hovedstaden Bangui. Landets militære styrker er dårlig utstyrt og har lite å stille opp med overfor opprørsgruppene.

Tvunget til sex med andre menn

En ung mann som kaller seg Emmanuel fortelle sin historie hjemme i landsbyen der han bor. For et år siden ble han tatt til fange av muslimske krigere fra militsgruppen Central African Patriotic Movement. Sammen sju andre gutter og menn ble han ført med til en militærbase inne i jungelen.

– De torturerte meg til jeg ikke hadde krefter igjen, forteller Emmanuel til nyhetsbyrået All Africa. Han ble voldtatt gjentatte ganger. Overgriperne sparket ham også i underlivet for å ødelegge testiklene. I lang tid var det blod i urinen.

Emmanuel ble også tvunget til å utføre seksuelle handlinger både med militssoldatene og andre fanger.

– De sa de gjorde det for å dominere oss slik at vi skulle frykte dem, forteller Emmanuel.

De etniske konfliktene kan eksplodere

Kampene i Den sentralafrikanske republikk har pågått helt siden 2013 mellom muslimske og kristne militsgrupper. Over en million er drevet på flukt og tusener er drept. De ulike opprørsgruppene kontrollerer nå store deler av landet.

Sivilbefolkningen utsettes for alvorlige lidelser. Seksuelle overgrep svært utbredt. I mange av tilfellene er voldtektsofrene menn og gutter.

De siste månedene har kampene og konflikten tilspisset seg. FN-styrkene i landet beskrives som ineffektive og handlingslammede. De advarer mot at situasjonen er svært spent mellom kristne og muslimer. Situasjonen beskrives som "tidlige tegn på folkemord".

Målene som velges ut av de ulike militsgruppene har liten eller ingen militær verdi, men angripes fordi de har samme etniske eller religiøse tilhørighet som motstanderen. Særlig er den muslimske minoriteten utsatt for forfølgelse.

Det er nå frykt i FN for at landet skal kastes ut i en voldsom borgerkrig som også vil involvere eller spre seg til andre land i regionen. Det gjelder i særlig stor grad Tsjad, Den demokratiske republikken Kongo og Sør-Sudan.

Ber kristne og muslimer roe seg ned

FN uttrykker bekymring for situasjonen i Den sentralafrikanske republikk. De registrerer at konflikten eskalerer. 1. mai ble 22 mennesker drept i kamper mellom kristne og muslimske grupper i hovedstaden.

FNs høykommissær for menneskerettigheter, Zeid Ra'ad Al Hussein, sendte for noen dager siden ut en pressemelding med en kraftig advarsel.

– De siste voldshendelser i Bangui viser hvor eksplosiv situasjonen er og hvor lett folkemasser kan la seg manipulere til en rasende mobb som går til angrep på sine naboer, sier Hussein.

Han frykter det som skjer i landet er starten på en svært uheldig utvikling hvor folkegruppene i stadig større grad settes opp mot hverandre. Voldshandlingene kan spre seg og situasjonen eskalere.

I Den sentralafrikanske republikk ramponeres nå kirker og moskeer. Hele boligkvartaler angripes fordi de som bor der enten er muslimer eller kristne. Prester og imamer blir truet på livet, det samme blir hjelpearbeidere.

FNs høykommissær har tidligere greid å roe ned folkegruppene i Den sentralafrikanske republikk og stanset tilløp til omfattende krigshandlinger. Han forsøker å gjøre det samme denne gangen også.

Samtidig er FN klar over at de sliter med tilliten i befolkningen. FN-mannskaper, både sivile og militære, er anklaget for en rekke tilfeller av seksuelle overgrep. Flere av ofrene skal ha vært barn. Det gjør det enda vanskeligere å skape ro. FN-soldatene risikerer i stedet at de med sitt nærvær fører til en negativ utvikling av konflikten.

Somalia: Terroristene vil ha storkonflikt

Terrorkrigerne i Somalia forsøker å dra med seg landene i regionen inn til en storkonflikt. Selvmordsbombere sprer frykt og skaper enda mer kaos i det ødelagte landet. Fredsbevarende soldater fra nabostatene er attraktive mål.

1. april i år. Alt virket normalt denne søndagsmorgenen i den ugandiske militærbasen ved byen Bulamarer, 12 mil sørvest for Somalias hovedstad Mogadishu. Leiren var hjemmebasen til en av avdelingene med fredsbevarende AU-soldater fra Uganda.

Ingen la merke til at noe var galt før lastebilen sto inne ved hovedporten.

– Det var ved nitiden om morgenen en lastebil lastet med eksplosiver, kjørte inn i den ugandiske basen. Etterpå startet en omfattende skuddveksling, forteller Aly Mohamed til den britiske avisen The Guardian. Mohamed er en lokal gårdbruker og bor ved basen.

Etter at lastebilen ble sprengt ved inngangen til basen stormet krigere fra Al-Shabaab inn i leiren og skjøt mot AU-soldatene.

– Jeg så masse røyk komme opp fra innsiden av basen som egentlig var strengt bevoktet. Krigerne fra Al-Shabaab skjøt soldatene, sier Mohamed.

Under angrepet ble det sendt forsterkninger fra en militærbase i nærheten. Også der var det stasjonert ugandiske fredsstyrker.

– Det var en ung selvmordsbomber som traff kolonnen med ugandiske soldater som var på vei for å hjelpe vennene sine som ble angrepet, forteller Aly Mohamed.

Minst fire ugandiske soldater fra den afrikanske fredsstyrken lå døde tilbake.

Krigerne fra Al-Shabaab fortsatte angrepet etter de var drevet bort fra basen. Flere butikker i nærheten av militærleiren ble angrepet. De skulle få betale for at de hadde solgt sigaretter og brus til de fredsbevarende soldatene. Butikkene ble satt fyr på og flere av innehaverne drept.

Vil utvide konflikten

Det er ikke første gangen Al-Shabaab bevisst går inn for å ramme utenlandske fredsstyrker i Somalia. Noen dager før angrepet på den ugandiske basen ble mellom fem og tjue soldater fra Burundi drept da kolonnen deres kjørte inn i et bakhold utenfor Mogadishu.

Somaliske militære styrker blir også angrepet, men det er ingen oversikter over disse aksjonene eller hvor mange soldater som er drept.

I januar 2016 mistet mer enn 180 kenyanske soldater livet under et angrep på militærbasen i El Adde sør i landet. Det samme skjedde noen måneder senere. Da ble 57 kenyanske soldater drept i militærleiren Kulbiyow, også den ved grensen til Kenya.

I tillegg utfører terrorgruppen jevnlige angrep av mindre omfang hvor det drepes fredsbevarende mannskaper.

Det fører til at de afrikanske fredsstyrkene i Somalia jevnlig sender døde soldater tilbake til sine hjemland.

Taktikken er enkel og brutal. Ved å få nabolandene involvert i en krig vil Al Shabaab forsøke å svekke dem på sikt. Det å miste soldater i en konflikt langt hjemmefra vil over tid virke destabiliserende på allerede svake statsstrukturer.

Det kan skape uroligheter i flere av disse landene. For en terrororganisasjon med ambisjon om å få kontroll over et eget område eller en stat vil det kunne være muligheten de har ventet på.

Har spredt seg

FN er inne i Somalia på ulike måter. De bistår afrikanske fredsstyrker med logistikk, utstyr og infrastruktur i deres kamp mot opprørere og terrorgrupper. FN-personell arbeider også sammen med regjeringen for å bygge opp igjen samfunnsstrukturen og skape et stabilt statsapparat. I Somalia mener FN de ser enkelte positive signaler

– Vi ser at forholdene enkelte steder er i ferd med å stabilisere seg og noen flyktninger har vendt tilbake, forteller Stéphane Dujarric, talsmann for FNs generalsekretær.

Samtidig er FNs mannskaper i landet smertelig klar over at situasjonen kan endre seg raskt her, nærmest i løpet av minutter. Al Shabaab har som mål å stanse arbeidet til både FN og AU-styrkene i landet.

– Konflikten her har spredt seg allerede. Al Shabaab angriper mål inne i Kenya, forteller Dujarric.

FN presiserer at det fortsatt er store utfordringer i Somalia og det er viktig at konflikter som dette ikke blir glemt. Det er for mange aktører involvert. Det er fortsatt en risiko for storkonflikt i Somalia.

Kilder: Reuters, Radio Canada International, BBC, Deutsche Welle, Financial Times, The Guardian, Associated Press, International Business Times, Al Jazeera, Washington Post, African Arguments, New York Times, USA Today, Newsweek, France 24, The Independent, VOA News og New York Post.