Sprer frykt i nabolaget

Russland er igjen blitt en militær stormakt som løser konflikter ved å gå til krig mot svakere motstandere. Det skaper redsel og usikkerhet.

For få år siden var det helt utenkelig, men slik er det ikke lenger. Russland har vist både vilje og evne til å gå til krig.

En rekke stater frykter at de kan bli rammet av et militært angrep fra Russland. De har sett hva som kan skje der russerne blir involvert i konflikter.

Ber svenskene forberede seg på krig

Svenskene er blant dem som gjør konkrete tiltak for å være forberedt.

Om krisen eller kriget kommer heter en brosjyre som skal ut til 4,7 millioner husstander i perioden mellom 28. mai og 3. juni. Over 20 sider forteller svenske myndigheter hva folk skal gjøre i en eventuell krigssituasjon.

Det er 30 år siden svenske myndigheter gjennomførte en lignende kampanje. Da handlet det om hva man skulle gjøre ved et sovjetisk atomangrep.

om kriget kommer

Dobbeltside fra "Om krigen kommer" i 1961.

– Mange kjenner ikke i dag til hvilket ansvar de selv har og hvordan de skal forberede seg på ulike former for kriser. Mange har heller ingen anelse om hva forhøyet beredskap innebærer, fortalte daværende innenriksminister Anders Ygeman til Aftonbladet i januar 2017.

Myndighetene ber befolkningen forberede seg på en mulig krise- eller krigssituasjon. Større naturkatastrofer eller et omfattende terrorangrep har lenge vært på dagsorden.

Det som svenskene ikke har forberedt seg på de siste tiårene er at det skal bryte ut en væpnet konflikt de selv blir en del av og som pågår over tid.

Ved en krisesituasjon kan det raskt bli mangel på det meste av forbruksvarer. Svenske myndigheter vil at husholdningene skal ha det mest nødvendige på lager. Det handler om slike ting som fyrstikker, lampeolje, stearinlys, plastkanner til vann, førstehjelpssaker og mat som tåler romtemperatur som pasta, ris og knekkebrød. Lageret bør holde i minst tre dager.

– Det skal handle om at man må ha et forråd av mat hjemme og at det skal være mulig å varme opp sitt hjem selv om det blir strømbrudd, påpekte Ygeman.

I en krigssituasjon vil strømtilførselen forsvinne over lengre perioder. All tilgang til telefon, internett og radio kan bli borte.

Christina Anderson ved Myndigheten för samhällskydd och beredskap sier at svenskene bør forberede seg på at det kan oppstå en krigssituasjon i deres hjemland.

– Det er en del begreper om krigføring og militære angrep som vi ikke har kommunisert ut til befolkningen på mange år. Det er en utfordring, sier Christina Andersson til Aftonbladet.

Svenskene forberedes også på at det under en krigssituasjon kan komme falske nyhetsmeldinger og uriktig informasjon som spres ut i samfunnet for å forvirre befolkningen eller spre panikk.

Et mål er derfor at folk skal bli bedre i stand til å kjenne igjen falsk informasjon og vite hvordan de skal håndtere det.

Frykter krig

I rapporter utarbeidet av den svenske forsvarsledelsen beskrives Russland som en stormakt som nå i økende grad vil ha kontroll over sine nærområder.

I januar i år slo den svenske forsvarsledelsen fast at de ikke vil utelukke et russisk angrep på Sverige og gjør sine forberedelser.

Verneplikten er på nytt innført og svenskene har utplassert en forsvarsstyrke på Gotland. I tillegg er det svenske sivilforsvaret gjenoppstått etter å ha ligget i dvale siden 1980-tallet.

SWEDEN-RUSSIA-FINLAND-MILITARY-CONSCRIPTION

Svenske soldater på patrulje utenfor Visby på Gotland.

Foto: SOREN ANDERSSON / AFP

Russland forbereder seg på en mulig storkrig, mener de svenske analytikerne, noe russernes militærøvelsene bærer preg av. De russiske styrkene trener på omfattende angrepsoperasjoner der luft- og sjøstridskrefter opererer i samarbeid med store bakkestyrker.

Svenskene tror dette kan bety at russiske myndigheter ikke utelukker risikoen for at de kan havne i en storkonflikt med Nato.

Krigen fortsetter

Ukraina opplevde det marerittet som flere land i Russlands nærområder frykter skal ramme dem. En konflikt der russerne bestemte seg for å tvinge igjennom sin vilje med væpnet makt.

Svetlana Malviska er pensjonist og står utenfor den store boligblokken der hun bor. I likhet med så mange andre bygninger i byen Avdiivka øst i Ukraina er den forfallen og delvis ødelagt. Kun i noen få av leilighetene bor det mennesker. De som har hatt muligheten til det har flyktet fra krigen i det østlige Ukraina.

Ukraine

En liten gutt står utenfor det som var hjemmet hans i Avdiivka. Huset ble truffet av en artillerigranat.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP

De enorme boligblokkene fra sovjettidene står igjen som minner om ødelagte liv. Ut fra vinduene blafrer gardiner i vinden, det er store hull i veggene etter artillerigranatene og i gatene står forlatte bilvrak. Det er søppel og skrot overalt.

– Datteren min og barna hennes har reist herfra. Det er veldig skremmende når rakettene kommer, forteller Svetlana Malviska i et intervju med TV-kanalen Sky News.

Til tross for fredsavtaler og våpenhviler er frontlinjen her fortsatt. Der vokter prorussiske separatister og ukrainske regjeringssoldater på hverandre. Det pågår sporadiske kamper med drepte og sårede på begge sider. Av og til høres drønn fra granatnedslag eller spredte maskingeværsalver.

– Vi lever ikke, vi bare eksisterer, sier hun.

Forventer storoffensiv

De siste ukene har ukrainske styrker blitt sendt til grenseområdene nordøst mot Russland og sørvest til Moldova. Ukrainerne tror at Russland vil gjennomføre ulike aksjoner mot Ukraina i løpet av mai og styrker vaktholdet.

– Pro-russere vil prøve å komme seg inn i Ukraina for å destabilisere situasjonen og smugle våpen over grensen, sier en talsmann for myndighetene, Alexander Gura til nyhetsbyråer EurAsia Daily.

Ukrainerne har skjerpet ordbruken og mener Russland må bære ansvaret for krigshandlingene. Tidligere har ukrainerne anklaget russerne for å levere våpen til separatistene og at russiske soldater har deltatt i kampene. Nå går de lenger i sine anklager.

Ukrainske myndigheter beskriver situasjonen som en okkupasjon. De mener at de østlige områdene er under kontroll av Russland, og ikke separatistene. Ukrainerne hevder at russerne er direkte ansvarlige for krigshandlingene og vil kreve erstatning av Russland for det som er blitt ødelagt.

Uttalelsene fra ukrainske myndigheter har ført til kraftige reaksjoner i Russland. Det russiske utenriksdepartementet reagerte med en klar advarsel til ukrainerne.

– Dette er en alvorlig og farlig eskalering i Ukraina som vil få konsekvenser. Dette kan ikke kalles noe annet enn forberedelser til en ny krig, uttalte kilder i det russiske utenriksdepartementet ifølge nyhetsbyrået Agence France Presse.

Det er forventet at ukrainerne vil sette inn en storoffensiv mot de separatistkontrollerte områdene i løpet av mai. Det kan føre til nye krigshandlinger, men det er foreløpig uklart hvor synlig og aktiv den russiske hjelpen til separatistene vil bli.

Russland skaper frykt

Krigshandlingene i Ukraina har spredt bekymring i flere stater eller områder der Russland har interesser eller hvor russiske minoriteter er bosatt.

I land som Moldova og Georgia, samt i den russiske republikken Tsjetsjenia, er det frykt for hva som vil skje hvis det oppstår en konflikt med Russland eller med russiske grupperinger innenfor egne grenser.

Også i Norge skaper russernes militære opprustning økt bevissthet om militær forsvarsevne. I Sverige, med sin kystlinje ut mot Østersjøen og nærhet til to Nato-land, står frykten enda sterkere.

Vil skremme japanerne

På den andre siden av jordkloden, ved en forblåst øygruppe nord for Japan, viser også russerne vilje til å bruke militære styrker for understreke sine standpunkt.

Utenfor den japanske nordkysten ligger de fire øyene Kunashiri, Etorofu, Shikotan og Habomai. De utgjør en del av øygruppen Kurilene. Havområdet er værhardt, ugjestmildt og ofte preget av regn og tåke, men det er store naturressurser i området. Olje, gass og fisk.

De siste månedene har Russland trappet opp sin militære tilstedeværelse her. En sivil flyplass på Etorofu er omgjort til en kampflybase. To tusen soldater er sendt til området og russerne gjennomfører omfattende øvelser.

Russia Japan

Den daværende russiske presidenten Dmitrij Medvedev ved et kanonbatteri på Kurilene i 2010.

Foto: Mikhail Klimentyev / Ap

Russerne har plassert ut rakettbatterier på to av øyene som kan brukes til å avfyre atomraketter. Det er også planlagt å etablere en større marinebase som både kan ta imot større overflatefartøy og atomubåter. Japanerne reagerer.

– Vi har sagt ifra gjennom diplomatiske kanaler at dette ikke er i tråd med vårt standpunkt, sier Yoshihide Suga ifølge The Japan Times.

Russland tok kontroll over øyene etter andre verdenskrig. Japanerne har aldri akseptert dette og krever området tilbake. Det har russerne avvist. I 1947 ble 17 000 japanerne som bodde på øyene deportert. Noen fikk senere vende hjem, men de fleste kom aldri mer tilbake.

Japan og Russland skrev aldri under på noen fredsavtale om hvem som skulle få kontroll over de fire øyene. Konflikten har vært betent, men likevel så langt kun blitt behandlet på et politisk og diplomatisk nivå. Helt til nå.

– Denne russiske styrkeoppbyggingen i våre nordlige territorier er uforenlig med vår tilstedeværelse på disse øyene, sa Japans utenriksminister Taro Kono til den japanske nasjonalforsamlingen etter at han ble kjent med russerne styrkeoppbygging.

Det er likevel lite japanerne kan gjøre.

De må, i likhet med andre land som opplever det samme, la Russland få gjøre som de vil. Det er den sterkes rett som gjelder.

Analytiker: Forutsigbarheten er borte

Hvor stor er risikoen for at Russland blir involvert i nye væpnede konflikter?

Ekspertene er uenige, det finnes ulike tolkninger av hva Russland ønsker med sin militære opptrapping.

Det finnes dem som mener at Russlands økte militære kapasitet vil skape en bedre internasjonal maktbalanse. USA og deres allierte må ta hensyn til hva russerne vil gjøre når de går inn i nye konflikter. Risikerer de å møtte Russland eller en av russernes allierte.

Det betyr at de to partene i større grad vil korrigere hverandre ved å være en trussel for motparten, uansett om den er usynlig eller åpen.

Samtidig er det mange, særlig vestlige eksperter som mener russerne fremstår som mer aggressive og har fått en lavere terskel for å gå til krig, også mot USA. En av dem er Agathe Demarais, sjefanalytiker og Russland-ekspert ved The Economist Intelligence Unit (EIU).

– Situasjonen er svært ustabil og mye mer uforutsigbar enn den var under den kalde krigen, forteller hun i et intervju med den amerikanske TV-kanalen CNBC.

Demarais oppfatter russerne som mye mer selvsikre nå, men samtidig også mer uforutsigbare. Hun mener vestlige statsledere må være på vakt. Alt kan skje, også det mest uventede.

– Hvis Russland blir provosert eller føler sine nasjonale interesser for truet, for eksempel ved en lignende revolusjon som skjedde i Ukraina i 2013/2014, så kan russernes reaksjon være uforutsigbar, rask og massiv, sier Demarais.

Ny kald krig

FNs generalsekretær er bekymret over det som skjer. António Guterres tror risikoen for at Russland og de andre stormaktene blir involvert i nye konflikter er økende. Den kalde krigen er tilbake, men nå er den mer uforutsigbar enn sist.

– Under den kalde kriger fantes det mekanismer for dialog, kontroll og kommunikasjon, noe som sikret at konfrontasjoner ikke skulle eskalere utenfor all kontroll. Slike mekanismer finnes ikke lenger, sier Guterres.

Han mener det er flere aktører som handler på egen hånd over hele verden. Det ikke lenger snakk om to kontrollerende blokker. Samtidig er ikke alliansene så løse at det en stat gjør ikke må få konsekvenser for andre allierte.

Kilder: Aftonbladet, SR, SVT, Expressen, DR, Myndigheten för samhällskydd och beredskap (msb.se), CNN, TASS, Kyodo News, The Economist, Financial Times, Svenska Dagbladet, Asia Times, NHK World, Newsweek, Reuters, CNBC, Associated Press, Agence France Presse, The Diplomat, Japan Times, Global Risk Insights, Daily Express, Sky News, EurAsia Daily, Russia Today, Al Jazeera, Kyiv Post og DNI Press.