Disse trærne kan fange opp mer enn bilen din slipper ut

Det er 40 prosent mer karbon lagret i verdens skoger enn i alle kjente beholdninger av fossilt brensel.

Med andre ord nesten fem ganger mer enn det atmosfæren kan tåle uten å gå over det berømte togradersmålet.

En ny rapport som har oppsummert den siste forskningen på skoger og klimaendringer viser at tiltak for å øke karbonopptaket til skog og land kan stå for en tredel av Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Ved å stoppe avskoging og la skogene vokse tilbake kan det såkalte karbonsluket vokse med over 100 milliarder tonn innen 2100.

Det er ti ganger de nåværende årlige utslippene av fossilt brensel verden over, viser rapporten, som er finansiert av den norske regjeringens klima- og skoginitativ og amerikanske Climate and Land use Alliance (CLUA).

Scampieffekten

Henrik Fliflet i regjeringens klima- og skoginitiativ håper rapporten vil utfordre ideen om at skogen ikke er like viktig som andre sektorer.

– Skogen er spesiell fordi den fanger opp CO₂ fra atmosfæren. Man kan si at det er den eneste karbonfangst- og lagringsteknologien som fungerer på stor skala. Skogen i sin helhet er undervurdert, sier han.

Enkelte typer skog er imidlertid viktigere enn andre. Mangroveskoger lagrer enorme mengder karbon i bakken, ofres ofte for matproduksjon.

I land som Vietnam, Indonesia og Bangladesh hugges mangroveskoger ned for å dyrke scampi. Disse sendes gjerne til Kina for pakking, før de sendes til for eksempel Norge.

– Forskere har beregnet at dersom man spiser en middag laget av scampi og kjøtt som er produsert på land som tidligere var mangroveskog, så tilsvarer klimagassutslippene fra middagen en biltur fra Los Angeles til New York, sier Fliflet.

I Norge ligger mesteparten av biomassen i jordsmonnet, ettersom vinteren tar knekken på blader og nåler.

En hektar gjennomsnittlig granskog i Nordmarka tar opp litt over 13 tonn CO2 hvert år.

Til sammenligning slipper en gjennomsnittlig bil i Norge ut under 2,2 tonn CO2-ekvivalenter i året.

– Så hvis du vil ha et klimavennlig nyttårsforsett kan du enten la bilen stå i ett år til nyttår, eller beskytte et Nordmarka-område på størrelse med begge 16-meterne på en fotballbane. Dette området vil da fange opp mer klimagasser og ha større klimaeffekt enn bilkjøringen din, sier Fliflet.

Lang levetid

Rapporten påpeker at karbonfangst på land og i skoger ikke er en erstatning for å fase ut bruken av fossilt brensel, men forskerne mener vi har mye å tjene på å ta bedre vare på skogene.

– Å slippe ut dette karbonet i atmosfæren gjennom fortsatt avskoging utsetter oss ikke bare for de verste konsekvensene av klimaendringer, men innebærer også tapet av et globalt viktig karbonsluk, sier professor Martin Herold, som er en av forfatterne.

Skogplanting i stor skala har vært forsøkt i Sør-Korea, Kina og India. De siste 20 årene har disse tre landene til sammen fjernet over 12 milliarder tonn karbondioksid fra atmosfæren, heter det i rapporten.

– Folk misforstår ofte levetiden til skogene. Noen trær dør, men skogen gror tilbake så lenge landbruket ikke endres. Å beskytte karbonet som er lagret i skogen er ikke noe annerledes enn å passe på at fossilt brensel forblir under bakken, sier Herold.

• Les også: Klimaendringer minker havets evne til å stoppe klimaendringer
• Les også: I dag er jordas ressurser «brukt opp» for i år

– Betyr ekstremt mye

– Skogen betyr ekstremt mye for verdens klima og naturmangfold. Den er viktig for dem som bor der, men også for alle oss andre. Den er vårt naturlige karbonlager, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H).

Han påpeker at det meste lagres i jordsmonn og myr i Norge, noe som gjør at skogdrift er bedre for klimaet.

I tropene lagres derimot det meste i trærne, og enkelte steder tilsvarer skogene tusenvis av år med norske utslipp.

– Det har blitt tydeligere for oss de siste årene hvor avgjørende viktig den er, sett opp mot klimamålene i Parisavtalen. Det har en dobbel effekt. Nå avskoges verden, og det betyr at skogen er en utslippsfaktor i stedet for å sørge for lagring, sier Helgesen.

Regjeringens regnskogsatsing fortsetter til 2030. Helgesen mener den er det viktigste klimatiltaket Norge har.

– Det vi må gjøre mer av er å få frem for flere hvor viktig skogen er. Det er underkommunisert. Det gjaldt også klimatoppmøtet i Bonn. Det var mye aktivitet rundt klimaløsninger, fornybar energi og transportløsninger, men mye mindre om naturens egen klimaløsning, sier han.

• Les også: Helgesen: - Bekymret for Brasils regnskog

– En karbonbombe

Lars Løvold i Regnskogfondet er enig i at det er underkommunisert hvor viktig skogen er for en fremtidig klimaløsning, og peker samtidig på regnskogens rolle i å regulere nedbør.

– Effekten av avskogingen, som fortsatt pågår i stor skala i tropene, er at den vil kunne dramatisk forrykke globale nedbørsmønstre. Det fører til tørke, branner og vannmangel. Konsekvensene kan være kjappere og mer dramatiske enn karbonbalansen, sier Løvold.

Brasil er blant landene som sliter med denne konsekvensen av avskoging.

Millionbyen Sao Paulo var på randen av katastrofe i 2014 og 2015, da nedbørsmengden ble halvert. Vann ble pumpet opp fra elver, og den nordøstlige delen av Brasil sliter fortsatt med vannmangel.

Mye skog vokser naturlig tilbake, men ifølge Løvold trengs det også omfattende gjenplanting. Voksende skoger tar opp karbon, men det tar tid å komme opp på samme nivå som en tett regnskog.

– En intakt tett regnskog rommer kanskje 200 tonn karbon per hektar. En nyplantet skog vil bare romme en brøkdel, men vil ta opp mer og mer hvert år. Det tar svært lang tid å erstatte det man svir av. Den tette regnskogen har et megalager som er en karbonbombe, og det er faren ved å hugge ned og svi av, sier Løvold.

• Les også: Brasil kjemper for fortsatt regnskogstøtte fra Norge