«Earth Overshoot Day» er en av få markeringer som endrer dato hvert år. Den indikerer nemlig når vi har brukt opp jordas ressurser for det innehavende året.
– Det vil si at vi resten av året bruker naturressurser som jorden trenger mer enn ett år på å gjenopprette. Vi bruker rett og slett ressurser som vi «ikke har», forklarer WWF Verdens naturfond.
- Les også:
Forurensning fra biltrafikk forårsaker enorme klimagassutslipp hvert eneste år.
Foto: Philippe Desmazes / AFPTidligere enn noensinne
Og i år har datoen kommet på det tidligste tidspunktet noensinne. Det er ikke mer enn 15 år siden datoen falt i oktober, mens den i år har havnet på 2. august, seks dager tidligere enn i fjor.
– Den kommer stadig tidligere fordi vi ikke lever bærekraftig nok, vi har et for høyt forbruk, og fordi vi blir stadig flere mennesker på jorden. Det er en skremmende utvikling, og det sier seg selv at det ikke kan fortsette, sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
FN regner med at verdens befolkning vil bikke 8.5 milliarder mennesker innen 2050. Overbefolkning er en av de største utfordringene for jordas ressursbruk.
Foto: Ashikur Rahman / Reuters– Mange tenker at det ikke angår dem
For å opprettholde samme livsstil og ressursbruk som vi har i dag, er vi altså avhengige av 1,7 jordkloder.
Biologiprofessor ved Universitetet i Oslo, Dag O. Hessen, er ikke overrasket over at den årlige datoen for «World Overshoot Day» stadig kryper lenger tilbake.
Biologiprofessor Dag Olav Hessen mener nordmenn er for lite bevisste på sitt eget forbruk. – Skulle alle jordas innbyggere hatt samme forbruk som nordmenn ville vi nok trengt over to jordkloder.
Foto: Privat– Jeg hadde nesten forventet at den skulle komme tidligere i år!
Han påpeker at Norge som nasjon kommer godt ut på noen indekser, ved at vi for eksempel har gode fiskeriressurser.
– Men i det store og hele så er vi både som nasjon og enkeltindivider altfor lite villige og opptatt av dette. Det er jo flere som kjører elbiler, men det er nok også like mye motivert av muligheten til å kjøre i kollektivfeltet som av miljøhensyn.
Siden 2014 har elbiler kunnet kjøre i kollektivfeltet på norske veier. Dag O. Hessen tror imidlertid det ikke er utelukkende av miljøhensyn at nordmenn går til innkjøp av den miljøvennlige bilen.
Foto: Erlend Aas / NTB scanpixHessen tror de færreste nordmenn er villige til å endre sin egen livsstil for å redusere det globale ressursforbruket.
– Det skyldes nok kanskje også at det er vanskelig å vite konkret hva man skal gjøre. Men så tenker nok mange også at det ikke angår dem, at det er noe staten og industrien må ordne opp i.
SSB har registrert 4,9 millioner reiser for nordmenn første kvartal av 2017. Dag O. Hessen tror reise er en av de vanene nordmenn er minst villige til å gi opp for å redusere sitt eget forbruk.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix– Verre for alle som kommer etter oss
Det er WWFs partner, Global Footprint Network, som hvert år utfører beregningene av når vi har brukt opp jordas ressurser.
- Les også:
De ser på forholdet mellom menneskets forbruk av naturressurser, utslipp av klimagasser og annen forurensning – altså menneskets økologiske fotavtrykk – og naturens evne til å reprodusere eller ta opp det vi slipper ut.
En rapport fra World Economic Forum viser at det i 2050 vil være mer plastsøppel enn fisk i verdenshavene, dersom ikke bruk og kast av plast på verdensbasis reduseres.
Foto: Gemunu Amarasinghe / AP– Økologisk overforbruk er bare en veldig begrenset periode før økosystemer begynner å forvitre og potensielt kollapse. Vår levemåte gjør utgangspunktet verre for alle som kommer etter oss, sier Jensen i WWF.
Hun peker på at den økologiske sløsingen forårsaker vannmangel, dårlige avlinger, utrydding av arter og økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren.
En av konsekvensene av den globale oppvarmingen, er at isen i Arktis smelter. Det utgjør en stor trussel mot verdens isbjørnbestand.
Foto: Paul J. Richards / AFP- Les også:
Kan regne ut ditt eget forbruk
I år har Global Footprint Network utviklet en ny kalkulator som gir folk mulighet til å regne ut sitt eget globale fotavtrykk.
Ved å svare på spørsmål om blant annet mat- og reisevaner, beregner kalkulatoren ditt globale fotavtrykk.
Foto: Skjermdump / Global Footprint NetworkIngrid Lomelde, miljøpolitisk leder i WWF Verdens naturforbund, tror kalkulatoren er et viktig virkemiddel for å gjøre folk mer bevisste på sitt eget forbruk.
– Det er ikke sånn at vi er nødt til å gi opp livsstilen vår for å redde verden. Reduksjon i forbruk kan jo bety en morsommere livsstil: grønne lunger, Norges-ferie og sykkeltur i stedet for biltur.
Lurer du på hvor mange jordkloder vi hadde trengt for å opprettholde ditt ressursforbruk? Gjør beregningen her.