Vipperne i vippestaten Virginia

Mange av velgerne i Leesburg i vippestaten Virginia har overraskende skiftet politisk side foran presidentvalg.

53 kilometer eller nesten en times kjøretur utenfor hovedstaden Washington ligger nemlig ett av valgdistriktene som kan avgjøre hvem som skal få nøkkelen til Det hvite hus fra januar 2013.

Loudon County i Virginia er historisk grunn, her ble det utkjempet flere slag under den amerikanske borgerkrigen. Nå er det velgernes gunst og stemmer det kriges om.

For to uker siden var Mitt Romney i Leesburg og holdt et stort valgmøte, og søndag skal han etter planen tilbake til distriktet. På lørdag stilte Ann Romney nok en gang i byen, nå sammen med Cindy McCain, presidentfruekandidat fra 2008.

Også førstedame Michelle Obama har tatt turen innom, det samme har presidenten selv gjort.

Begge trenger Virginia

Etter all politisk logikk burde ekteparet Romney ha spart kreftene til andre politiske slagmarker, for Virginia er i utgangspunktet en konservativ delstat hvor Republikanerne står sterkt.

En demokratisk presidentkandidat har bare vunnet her to ganger siden 1948. Barack Obama er en av dem, i 2008 vant han over John McCain med vel 6 prosentpoeng.

I år er det dødt løp, Obama og Romney ligger praktisk talt likt på meningsmålingene.

På en gjennomsnittmåling får de begge 47 prosents oppslutning. På andre ligger en av dem ett eller to prosentpoeng foran den andre.

Romney må vinne Virginia nesten uansett tap-vinn-kombinasjon har de politiske tallknekkerne regnet ut. Taper han her, vil resten av valgnatten se mørk ut, og det før valglokalene har stengt midtvest og vest.

• Les også: Her avgjøres det amerikanske presidentvalget

Men Virginias 13 valgmannsstemmer kan bli de avgjørende på den politiske vektskålen også for Obama, skulle han tape en av de andre store vippestatene.

Det er Nord-Virginia, som er blitt bosted for mange av de statsansatte i hovedstaden, som har gjort delstaten til usikker mark for Republikanerne.

«Det lilla beltet» blir det nå kalt, distriktene som har skiftet fra republikansk til demokratisk blå.

Midt i dette lilla, ligger Loudon County som sammen med et valgdistrikt til vil avgjøre hvilken vei delstaten tipper.

I Leesburg, byen som en kort stund var USAs hovedstad i 1812, er de svært bevisst på at de kan sitte med nøkkelen til makten.

Selv om Leesburg ikke er noe tverrsnitt av USA som helhet, til det er gjennomsnittsinntekten for høy og befolkningen for homogen, viser byen hvorfor Virginia er blitt en vippestat.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Har fortsatt bevart ”håpet”

På kjøkkenet på Blue Mountain Cafe står eieren Herman Llewellyn, med walisisk etternavn og familiebakgrunn fra Jamaica.

Han var tidligere registrert republikaner, nå går han for Obama.

– Jeg er imot å bli satt i bås. Alle trodde jeg stemte på Demokratene, på grunn av hudfargen, forteller Herman Llewellyn og peker på sin brune arm.

– Jeg tror det er sunt at noen går mot strømmen og jeg ble altså republikaner. Men i 2008 skiftet jeg, med Obama. Jeg syntes han inngav mest håp for landet, han stod for et skifte som ville være best for samfunnet, og for meg. Jeg har alltid satt kandidaten foran partiet.

Restauranteieren er ikke blant dem som synes Obama har skuffet som president. At håpet og forandringen forsvant i det hverdagen kom.

– Tvert i mot. Tatt i betraktningen situasjonen da han ble valgt, mener jeg at han har stabilisert skipet. Vi var i et dypt økonomisk uføre, boligmarkedet var i trøbbel og finansmarkedene var på vei ned. Det tok tid å stabilisere situasjonen.

– Jeg tror han har en plan for fremtiden, slik som han sier, og jeg vil gjerne se den, så jeg vil gi ham sjansen til å lede i fire nye år, sier Herman Llewellyn.

• Oppsummering: Obamas fem triumfer og fem fiaskoer

Han er skuffet over oppførselen til mange av de republikanske politikerne i den amerikanske Kongressen og mener Obama har møtt unødvendig motstand.

– Kongressen har ikke akkurat har støttet opp under forslag og planer presidenten har kommet med og det har bremset arbeidet med den økonomiske gjenreisningen.

– Hadde vi hatt en nasjonalforsamling som samarbeidet med presidenten, tror jeg vi hadde sett større fremgang.

– Det er også globale faktorer som påvirker situasjonen, så uansett hva vi gjør her, er vi avhengige av tilstanden i verden rundt oss, sier Llewellyn.

Skulle Romney gå av med seieren, ser han likevel ikke mørkt på fremtiden.

– Det vil ikke være et revolusjonerende skifte for mitt liv, selv om det selvsagt vil få innvirkning i en eller annen form. Men det blir ikke ” Å Gud, han vant, hva gjør vi nå?”, sier han.

– Landet er på vei til å reise seg igjen økonomisk og uansett hvem som vinner, vil vi merke en fremgang. Men skulle Romney vinne, tror jeg USA ta noen skritt bakover igjen.

– Vi har jo tradisjonelt vært et konservativt land, men jeg tror verden ser litt annerledes på oss nå, etter disse fire siste årene. Det er Obamas fortjeneste. Blir Romney president, blir det mer konservativt igjen. Og vi vil se på resten av verden med et konservativt blikk.

Herman Llewellyn er uansett sikker på en ting, Romney er ikke mer moderat enn han fremstår som.

– Nei, er det kontante svaret.

– Man skal aldri male med bred pensel av noen, men hans kjerneverdier er veldig konservative. Så selv om han sikkert kan være mindre konservativ på enkelte punkter enn han fremstiller seg som nå, for å prøve å tekkes de som er enda mer konservative, er det likevel for ekstremt for meg. I hjertet er han veldig konservativ, tror jeg, sier Herman med et smil.

• Les: Amerikansk middelklasse i skvis

Har sviktet militæret

Noen kvartaler nedenfor er ikke Mike Craig like overbevist som restauranteieren om at presidenten fortjener fire nye år.

Craig driver en hobbybutikk som blant annet spesialiserer seg på veterantogsett. Blant skinner og vogner uttrykker Craig sin skuffelse.

– Jeg stemte på Obama i 2008. Nå tror jeg ender opp med Romney. Jeg har ikke helt bestemt meg, jeg vil vente og se litt til, men det heller den veien, sier Craig.

– Jeg trodde Obama skulle stå for en forandring, men forandringen som kom er ikke til det bedre. Jeg liker rett og slett ikke hva som har skjedd de siste tre-fire årene.

For ham er USAs forsvarsevne og militære stabilitet den avgjørende saken.

Svigersønnen har tjenestegjort i den amerikanske marinen i 20 år og butikkeieren misliker nedskjæringene Obama har foretatt i det amerikanske forsvaret, i forsøket på å redusere USAs enorme budsjettunderskudd og statsgjeld.

– Den viktigste saken for meg, foruten et sikkert trygdesystem og gode helsetjenester, er stabiliteten til og betingelsene for våre væpnede styrker. At de får det de trenger for å gjøre jobben vi ber dem å gjøre.

Mike Craig trekker frem angrepet på det amerikanske konsulatet i Benghazi i Libya, hvor den amerikanske ambassadøren ble drept.

– Jeg bryr meg ikke om hva Obama skal ha gjort eller ikke gjort i den saken. Men ved de to siste angrepene mot landet vårt, har man lent seg tilbake og smilt. Jeg mener vi trenger en som har mer styrke og ryggrad til å vise hva vi står for, sier Craig alvorlig.

Også datteren Chris som jobber i forretningen vurderer hva hun skal stemme.

– Det blir sannsynlig Romney, sier hun og definerer økonomi som den viktigste faktoren for valget. Deretter kommer spørsmålet om forsvaret.

– Min ektemann er nå såkalt veteran. Måten Obama snakker på i taler og hvordan han i praksis behandler forsvaret og veteranene, er to helt forskjellige ting. Min ektemann var i tjeneste da Obama tok fatt på sin presidentperiode og jeg kan ikke stemme på en som ikke gir de som forsvarer oss det de trenger for å utføre jobben, sier hun.

• Les: Presidenten forhåndsstemte

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Økonomien først og sist

Romneys nye velgere gleder Stephanie Stockmann. Hun holder til rett rundt hjørnet for Craig. Vinduene i forretningen er pyntet i høstfarger – og valgkampskilt for duoen Mitt Romney og Ron Paul lyser opp i vinduet.

Stockmann (28) er den typiske tidligere Virginia-velgeren.

– Jeg kommer definitivt til å stemme på Romney og jeg tror vi kommer til å vinne, selv om det blir jevnt, sier Stockmann og forteller at hun har støttet Romney siden 2008, da han tapte for John McCain i den interne republikanske kampen.

I år arbeider hun som frivillig for den lokale Romney-kampanjen.

– For meg som driver en liten forretning, er økonomien den viktigste saken i valget. Jeg er tilhenger av en liten stat og ett sterkt og fritt marked, og den økonomiske retningen landet nå går i, er ikke den rette.

– Vi har nye skatter som innføres og så kommer helsereformen som Romney vil erstatte med hva jeg tror er en bedre fungerende modell, han gjorde en utmerket jobb med det i Massachusetts. Og så kan Paul Ryan mye om nasjonalbudsjetter. Det vil føre oss i riktig retning, mener Stephanie Stockman.

Hun er ikke enig med kritikerne som hevder at Romney vil bli en president for de få, altså de rike og den øvre delen av samfunnet, klassen han selv tilhører som mangemilliardær.

Onde politiske tunger vil kanskje kunne si at Leesburg er et sted Romney vil føle seg hjemme.

Utenfor byen ligger en flyplass som kun betjener privatfly og firmafly. I bygatene med gamle velholdte bygninger ligger antikvitetsforretningene på rad og rekke. Og der hvor kunstauksjonsfirmaet Sotheby’s finner det bryet verdt med å åpne eget kontor, er det gjerne velstand og penger.

Stephanie Stockman mener Romney vil ivareta interessene også for dem som ikke lever på amerikanske samfunnets oppside.

– Jeg tror han er en som bryr seg. Og jeg tror han er sterk nok til å brette opp ermene og tåle skitt på hendene for å få ting gjort. Han vil angripe problemer på en mer praktisk måte enn hva Obama gjør.

– Jeg liker også at han politisk jobber mot begge sider.Da han var guvernør i Massachusetts samarbeidet han både med demokrater og republikanere, noe vi har store problemer med i Kongressen nå - at de ikke samarbeider. Det ville vært bra å ha en leder som faktisk leder dem alle, sier hun.

Som ung kvinne frykter hun ikke for at en Romney-regjering vil føre landet bakover når det gjelder kvinners rettigheter.

– Som ung kvinne blir man alltid spurt om prevensjon, abort og lignende saker. Men ærlig talt, vi trenger mest av alt at økonomien kommer på rett kjøl igjen.

– Arbeidsledigheten er så høy. Selv har jeg vært heldig, men jeg kjenner mange høyt utdannede som strever med å få seg en jobb og som må flytte tilbake til sine foreldre. Det burde ikke være slik, sier Stockman.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Romney vinner hårfint

I forhold til antall valgplakater som er å se i butikkvinduene i Leesburg, har duoen Romney/Ryan nå et forsprang på Obama/Biden. Det stemmer overens med trendene i meningsmålingene for delstaten. Obama lå lenge best an i 12 av 13 valgdistrikt, men Romney har hentet inn forspranget og ligger nå foran i flere.

Politiske tallknekkere, som Center for Politics som ligger i nettopp Viriginia, spår at hvis valgvinden holder seg, vinner Romney med hårfin margin delstaten.

– Vi banker på mange dører og vi får mange positive svar, så hvis min erfaring stemmer, så kommer Romney til å vinne her, sier Stephanie Stockman.

Før og etter Bush

Fullt så overbevist, er ikke Sarah Ferguson. Verken over valgvinden eller Romney.

I hele sitt voksne liv stemte hun republikansk. Men i 2004 var det slutt.

– Da valgte jeg John Kerry. Jeg hadde fått nok av Bush, Irak-krigen, skattelettelsene for de rike - jeg kan egentlig bare fortsette å liste opp.

– Det var ikke mitt parti lenger, det jeg pleide å stemme på og drive valgkamp for, sier Sarah Ferguson, lynende engasjert og svarer «My Godness, yes» på spørsmålet om hele partiet har blitt mer og mer konservativt.

– Det partiet jeg kjente fra Sør-Virginia, var moderat og ivaretakende. Det er det ikke lenger. Jeg kan ikke identifisere meg med den gjengen som styrer nå, så jeg endret like godt hele min politiske oppfatning, sier hun bestemt.

Siden har hun ikke sett seg tilbake. Hun stemte Obama i 2008 og skal gjøre det i år igjen – uten fnugg av tvil i sin nye politiske sjel.

Og hun uttrykker ingen skuffelse over presidenten, som lovet så store endringer.

– Skuffet? Æh, nei, egentlig ikke, sier hun og ler godt.

– Jeg er kanskje litt skuffet over at han ikke fikk fjernet alle skattelettelsene som Bush innførte. Men ellers, nei. Jeg liker ham veldig godt.

Eks-republikaneren har ingen tro på at Romney vil moderere seg som president, selv om han politisk har flyttet seg mange hakk til høyre i valgkampen i forhold til hva han stod for før.

– Han står uansett for en sosialkonservativ moral som jeg ikke liker, og andre han vil trenge i partiet, er enda verre enn ham, sier Ferguson og fnyser.

– Dette aborttullet de driver med, eksempelvis. Unge kvinner i dag skal slippe å slåss for det vi sloss for på 1970-tallet, vi burde være ferdig med for lengst. Det er kvinnens rett å bestemme over seg selv, ingen politiker har noe med hvilke avgjørelser hun måtte ta.

Virginia innførte i februar, sammen med Texas, strengere abortbestemmelser. Det innebærer at en kvinne som ønsker å avbryte svangerskapet, først må gjennom en ultralyd hvor hun ser fosteret på en skjerm, høre hjerterytmen og legens beskrivelser. Deretter får kvinnen betenkningstid i 24 timer, om hun ønsker å fullføre svangerskapsavbrytningen.

Under valgkampen har også to eldre republikanske senatorer, riktignok fra andre stater enn Virginia, skapt storm etter sine uttalelser om graviditet og mulige aborter etter voldtekt.

• Les: Romney tar avstand fra ny partifelle
• Les: - Reell valdtekt gir ikkje graviditet

– Mange republikanere er nå så forstokket at jeg nesten ikke har ord, sier Ferguson og må le igjen av sin egen engasjerte ordflom vedrørende temaet. Hun rister oppgitt på hodet.

– Jeg mener det også er en privatsak hvem du er gift med, om det er mann eller kvinne, det er da ikke noe staten har noe med, sier hun og støtter ubetinget Obamas likestilling av homofile og heterofile.

Sarah Ferguson er uansett sikker på at presidenten vil klare å hale i land seieren.

– Ingen tvil om at det blir jevnt. Men jeg tror vi skal klare det til slutt. Vi har egentlig ikke noe annet valg, konkluderer hun.