Hvorfor angriper Tyrkia Syria nå?

ISTANBUL (NRK) Det begynte da den USA-ledede koalisjonen mot IS kunngjorde at den vil etablere en grensestyrke på 30 000 soldater. Styrken skal vokte grensen mellom Syria og Tyrkia. Den skal settes sammen av soldater fra SDF (Syrian Democratic Forces) som er dominert av den syriskkurdiske militsen YPG (Peoples Protection Units).

Tanken på at kurdere fra YPG skal kontrollere grensen, får Tyrkias president Erdogan til å se rødt. For tyrkiske myndigheter er YPG en terroristorganisasjon som samarbeider tett med PKK. Den tyrkiskkurdiske militsen PKK står på Tyrkias terrorliste. Erdogan mener USA støtter Tyrkias fiender og setter Tyrkias sikkerhet i fare.

Men PKK står også på terrorlistene til USA og EU.

Bakteppet for denne striden er kampen om det fremtidige Syria. Og den er sammensatt og komplisert.

Syrias mange etniske og religiøse grupper kjemper for sin egen plass og posisjon. Men mye tyder på at Tyrkia, Russland, Iran og den USA-ledede koalisjonen er de avgjørende spillere.

YPG tar kontroll

Mens krigen mot terrorgruppen IS raste i Syria, styrket kurderne sin stilling.

De kurdiske YPG-soldatene viste seg som en meget effektiv partner i kampen mot IS. Derfor fikk de militær støtte og våpen fra USA. Mens YPG drev IS-krigerne bort, tok de samtidig kontroll over store områder i den nordlige delen av Syria. Hele området deler grense med Tyrkia og Tyrkias kurdiskdominerte del.

I 2013 erklærte de syriske kurderne sitt utvidede område for den selvstyrte regionen Rojava. I dag kontrollerer YPG 25 prosent av Syria.

I 2012 tok YPG kontrollen over Afrin-området da den Syriske regjeringshæren trakk seg ut. Afrin ligger like ved Tyrkias grense i en enklave, omgitt av områder styrt av opprørshæren FSA, som Tyrkia støtter. Nå angriper tyrkiske jagerfly Afrin for å hindre at YPG vokser seg sterkere der.

Advarte mot angrep

På hver sin side av denne konflikten står de Nato-allierte USA og Tyrkia mot hverandre.

I en uke har Tyrkias president og regjering advart USA og sagt at Tyrkia ikke vil nøle med å angripe mål nord i Syria om ikke Pentagon trekker støtten til den kurdisk dominerte grensehæren.

Ankaras budskap har vært : «Tyrkia forventer at landets allierte støtter landets kamp mot alle former for terrorisme».

Forrige helg informerte president Erdogan Natos generalsekretær Jens Stoltenberg om at Tyrkia «vil ta alle nødvendige skritt for å ivareta sin nasjonale sikkerhet».

I helgen angrep tyrkiske jagerfly Afrin.

Hva vil Tyrkia?

Tyrkia vil for enhver pris hindre at kurderne får et sammenhengende stykke land fra Kandil-fjellene i Irak, der PKK har sitt hovedkvarter, og helt til Syria-kysten.

For Erdogan er et slik kurdiskstyrt territorium en «terrorkorridor». Tyrkias president er opprørt over at kurderne har kunnet få kontroll over så mye land med støtte fra Nato-allierte. Også Norge har trent opp kurdiske styrker.

• Les også: Klare til kamp mot IS etter norsk trening

Tyrkiske myndigheter frykter at kurdiske militser skal bli en trussel mot Tyrkias sikkerhet og økonomiske interesser. Tyrkia frykter også at amerikanske våpen skal smugles over grensen til PKK-militser og bli brukt mot tyrkiske soldater eller sivile.

Hva vil de syriske kurderne?

Kurderne i Syria ønsker seg utvidet selvstyre, slik kurderne i Irak har sitt selvstyrte KRG (Kurdistan Regional Government). Kurderne mener de fortjener det etter innsatsen i kampen mot IS på vegne av det internasjonale samfunnet. Et sammenhengende stykke land fra Iraks grense med en korridor til Middelhavet er mange kurderes drøm.

Men hverken Syrias myndigheter eller noen andre anerkjenner erklæringen om et selvstyrt Rojava for de 4.6 millionene kurderne.

• Les også: Hvorfor vil kurderne i Irak ha skilsmisse?

Hva vil USA?

Feilene og erfaringene fra USAs invasjon i Irak har fått amerikanerne til å tenke nytt.

Da USA trakk soldatene sine ut fra Irak var en konsekvens at IS vokste frem. Nå vil USA hindre terrorgruppen fra å komme tilbake igjen ved å styrke kurdiske soldater i Syria.

Utenriksminister Rex Tillerson sier at USA vil ha en tilstedeværelse også som en motvekt mot president Assads regime.

Amerikanske politikere har foretrukket å outsource kampen mot IS i Midtøsten til andre fremfor å risikere egne soldaters liv.

Både Peshmerga-styrkene og YPG har fått våpen, for å kjempe det internasjonale samfunnets krig mot en felles trussel.

Ondt blod mellom allierte

Igjen er forholdet mellom de to Nato-allierte USA og Tyrkia på frysepunktet. President Erdogan sier at den syriske byen Manbij står for tur etter Afrin. Sluttspillet om Syria har begynt. Også det kan bli blodig. Og nok en gang kan kurderne stå igjen som taperne.