Her står årets store politiske slag i Europa

Italia er EUs fjerde største økonomi og vil være tredje størst etter Brexit. Italienske valg er ofte kaotiske, men denne gang har de lagt inn en ekstra tvist eller to.

Sakene

• Migranter: De siste 4 årene har Italia tatt imot over 600.000 migranter som har krysset Middelhavet. Alle er enige om at det er et problem, men partiene er delt i synet på hvordan problemet skal løses.
• Økonomi: Mens land som Frankrike og Spania nå igjen opplever vekst og økte investeringer, sliter Italia med en vedvarende svak økonomi, høy offentlig gjeld og budsjettunderskudd.
• Ung ledighet: Ungdomsledigheten i Italia er høyest i Europa på 32 prosent. Landet tappes for hjernekraft og svært mange unge reiser ut.

Den udødelige Berlusconi

I en alder av 81 år og nylig hjerteoperert, er Silvio Berlusconi igjen tilbake. Milliardæren mistet all tillit og ble tvunget til å gå av da eurokrisen rammet Italia som hardest. Nå er Berlusconi ganske oppsiktsvekkende mannen som mange tror er den som kan bringe Italia ut av en økonomisk hengemyr.

Omstridt og rystet av anklager om sex med en mindreårige eskortepike, er han nå blitt vegetarianer. Den nye Berlusconi bruker mest tid hjem sammen med sine 32 år gamle kone og ekteparets hunder.

Tre ganger tidligere har han vært statsminister, men denne gang vil lederen av høyrepartiet Forza Italia ved en valgseier ende opp som en slags gudfar og beskytter for den nye regjeringen.

Berlusconi ble dømt til samfunnstjeneste på et pleiesenter for eldre. Dette for å gjøre bot for skatteunndragelse. Dommen forbyr også Berlusconi og inneha noe offentlig politisk verv frem til 2019.

• Les også: Italia: De smarte og unge reiser ut av landet

Motstandere og allierte

Sentrum-venstre: Berlusconis hovedmotstander er Matteo Renzi fra det regjerende sentrum-venstrepartiet PD, Partito Democratico.

Renzi gjorde en taktisk bommert da han som statsminister for litt over ett år siden satte sin stilling på utfallet av en folkeavstemning om endring av styresettet Italia. Folket stemte nei og Renzi gikk av.

Nå er Renzi er tilbake som sitt partis statsministerkandidat, men han sliter med å vinne initiativet i valgkampen.

De gamle separatistene: Berlusconis viktigste allierte er La Lega eller tidligere Lega Nord. Leder Matteo Salvini har gjort det til sitt prosjekt å forvandle partiet fra et regionalt parti til et ytre høyre parti med appell til hele Italia.

I likhet med Nasjonal Front i Frankrike er islamkritikk, innvandrerskepsis og kampen mot EU sentral i partiets politikk.

Fascistenes arvtagere: Den andre viktige allierte er Giorgia Meloni. Hennes parti, Fratelli d'Italia (Brødre av Italia), har klare forgreninger til Italias fascistiske fortid.

Georgia Meloni har som mål å ta tilbake det hun mener er hennes bevegelses rettmessige plass på høyresiden i italiensk politikk. Hun ser gjerne seg selv som Italias første kvinnelige statsminister.

Fanesaken er å bruke harde midler for både å blokkere og returnere migranter. I tillegg lover hun en sterk sentralisert statsmakt, og lov og orden.

Imens La Lega fremdeles har sin største oppslutning i nord, står Fratelli d'Italia sterkt i sør.

Populistenes mulighet

Den kanskje største og mest uforutsigbare utfordreren er Femstjernerbevegelsen. Partiet ble stiftet i protest mot korrupsjon og vanstyre under eurokrisen av komikeren Beppe Grillo. De har en del av de samme trekkene som La Liga og Fratelli d'Italia, men de ligger verken til høyre eller venstre.

Femstjernerspolitikerne er en type populister som fra en løst definert posisjon i sentrum, går i alle retninger.

Den første store kampsaken var en folkeavstemning om euroen, som de mente la for store bånd på italiensk økonomisk handlefrihet. Dette er nå lagt til side fordi de mener den folkelige motstanden mot euroen ikke er like sterk lenger.

Viktigste i dette valget er i stedet en borgerlønn på 750 euro, og kampen mot korrupsjonen i det politiske systemet.

Beppe Grillo har gitt seg som aktiv i partiet han selv stiftet. I stedet er der en av hans utvalgte arvtagere, Luigi Di Maio, statsministerkandidat. Luigi Di Maio kan, hvis målingene slår til, lede partiet som etter 4. mars er Italias største parti.

Systemet

Det gamle systemet ga automatisk en majoritet til et parti eller allianse som vant 40 prosent eller mer av stemmene. Det nye valgsystemet som ble vedtatt i oktober i fjor, gjør ikke det.

Nå velges 1/3 av setene ved å kåre en valgvinner i enmannskretser tilsvarende valg i Storbritannia. 2/3 velges gjennom proporsjonal representasjon.

Også det nye valgsystemet er fordelaktig for større allianser, fordi partiene i alliansen kan la være å konkurrere mot hverandre i enmannskretsene. Dermed kan de ved å samarbeide forsøke å fordele valgkretser og mandater seg imellom.

• Les også: 89-åring med Alzheimer må forsørge barn og barnebarn

Vil vi få en vinner?

Det er ikke sikkert. Femstjernersbevegelsen ligger an til å bli største parti, men de vil ikke si noe om hvem de kan tenke seg å samarbeide med. Og det er ikke sikkert at det er så mange som vil samarbeide med dem. Ingen partier vil være sterke nok alene.

Berlusconis høyreallianse ligger best an, men det er høyst usikkert om de klarer å få flertall.

Forhandlingene om en ny koalisjonsregjering kan bli vanskelige. Lykkes ingen kan den nåværende statsministeren, Paolo Gentiloni, bli sittende som bestyrer av en interimsregjering.

Uten en avklaring blir det på et tidspunkt nyvalg og det store politiske slaget i Europa i 2018 vil gå til ekstraomganger.