Italia: De smarte og unge reiser ut av landet

Etter noen år med midlertidige jobber i hotellbransjen, dro Ludovica Bosi fra hjembyen i Italia. I Brussel jobber 25-åringen på kundesenteret til det franske motehuset Louis Vuitton, med franske og spanske klienter.

Flere ganger om dagen, både før og etter jobb, kommuniserer hun i lyd, tekst og bilde via appen WhatsApp med familien hjemme i Torino. Av og til med hele familien, men mest med mamma Christina Cannone (54).

– Selvsagt er jeg bekymret som mamma. Hvis hun finner en god jobb og en partner, vil jeg ikke få se henne så mye som jeg vil. Hun vil ikke komme tilbake til Italia, men jeg er glad hun har det bra i Brussel, sier Christina.

• Urix forklarer: Her står årets store politiske slag i Europa

Lite å tilby sine unge

Den 4. mars er det valg i Italia – et valg som er beskrevet som det viktigste politiske slaget i Europa i år.

En av de store sakene i valgkampen er økonomien. Mens land som Frankrike og Spania igjen opplever vekst, sliter Italia med en vedvarende svak økonomi, høy offentlig gjeld og budsjettunderskudd.

Italia har den høyeste ungdomsledigheten i hele EU. Mange unge gjør som Ludovica. – de forlater Italia.

Jobber erstattes ikke

Antonio (91) spiller kort sammen andre eldre menn i Torino. De fleste jobbet på Fiat-fabrikken. Nå ser de at jobbene de pensjonerte seg fra, ikke blir erstattet.

– Det er en katastrofe. Jeg husker i min tid, da var alt bra. Om vi hadde vært dobbelt så mange hadde det fremdeles vært jobber nok. Ingen tenkte en gang på å dra til utlandet, forteller pensjonisten, som var sikkerhetssjef på Fiat da han var yrkesaktiv.

Italia har Europas eldste befolkning og er landet med flest over 80 år. Det er også det landet hvor det fødes færrest barn.

– Det er på grunn av krisen. Jeg har en sønn, han er ikke gift, men har en samboer. De har begge midlertidige jobber, så de snakker ikke engang om å få barn. Dessverre kommer de ikke til så stifte noen familie, nei, sier Angela Valletta (67), pensjonert kontorarbeider i et forsikringsselskap.

• Les også: 89-åring med Alzheimer må forsørge barn og barnebarn

Politikerforakten vinner frem

I alpebyen Aosta i skyggen av Mont Blanc, litt over en times kjøretur fra Torino, er det valgmøte. Som andre steder i Italia vokser politikerforakten i takt med at økonomien i landet lugger.

Folk er samlet på torget for å høre på Alessandro Batista, en av frontfigurene til Femstjernersbevegelsen.

– Ta fra dem privilegiene, sier Batista til applaus. Han sikter til goder, pensjoner og privilegier italienske folkevalgte har selv om de kanskje kun har sittet én periode i parlamentet.

Femstjernersbevegelsen er et slags populistparti i sentrum, og ett av flere protestpartier om utfordrer den mer tradisjonelle makteliten i Italia.

Partiet ble stiftet under eurokrisen, og etter valget kan de faktisk bli Italias største enkeltparti.

De vil gi en borgerlønn til alle på minst 750 euro, blant annet for å hindre at unge forlater landet.

– Ah. Det er ett av de store spørsmålene. Våre universiteter, som til tross for dårlige betingelser fremdeles holder et høyt nivå, utdanner våre unge. Så når de er ferdig drar de til London og vasker tallerkener i stedet, svarer Batista på spørsmål fra NRK.

Tror hun ikke vender hjem

I et kollektiv i Brussel prater Ludovica Bosi mens hun er kobler opp datamaskinen for en siste oppdatering med familien hjemme i Italia. Hun tror sjansene for at hun vender hjem er små.

– I Italia krever de en kombinasjon av jobberfaring og utdanning. En kombinasjon jeg ikke har. Derfor får jeg ikke jobber jeg i teorien er kvalifisert for og kunne ha gjort, sier Ludovica.

I kveld er også bestemor Maria Montorio (85) med på linjen fra Torino. Det er sterkt gjensidig savn mellom eldste barnebarn og bestemor.

– Jeg oppdro dem. Ludovica, broren og søsteren. De første ni månedene var det selvsagt moren, men så måtte hun jobbe. Til de var tre år gamle passet vi på dem her hjemme, så etter skoletid da de ble eldre. Da var det oss, forteller Maria.

I løpet av halvannet år har Ludovica vært hjemme fem ganger. Eller kun fem ganger, som bestemoren understreker.

Irritasjonen glir over og hun er snart mer fornøyd, forundret over lykken som internett kan gi. Hun stikker hodet inn foran sin svigerdatter Christina, Ludovicas mamma, for å overta praten.

– Så nær, men så langt unna. Det er ikke mulig, utbryter 85-åringen.