Utenriksministeren: Det ble ikke gjort nok for Libya etter krigen

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide mener det ikke ble gjort nok for å stabilisere Libya etter angrepene i 2011. Hun redegjorde for Stortinget om det norske engasjementet i krigen.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sa at man har lært at det er viktig å ha en plan for hva som skal skje etter at angrepene er over.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

For nesten åtte siden valgte Norge å delta i Libyakrigen. En krig som endte med at Muammar Gaddafi ble styrtet etter 40 år ved makten. De norske kampflyene som deltok i NATO-operasjonen, slapp nær 600 bomber mot ulike mål i Libya. Dette var det største norske bombetoktet siden andre verdenskrig.

Våren 2017 bestemt at den norske Libya-deltakelsen skulle evalueres og i september ble det lagt fram en rapport som konkluderer med at den rødgrønne regjeringen, med Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg i spissen, i det store og hele fulgte lover og regler da Norge besluttet å sette inn bombefly.

Utvalget ble ledet av tidligere utenriksminister Jan Petersen fra Høyre.

– Må ta hensyn til den informasjonen man hadde

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide åpnet sin redegjørelse med si at rapporten fra Pettersen-utvalget skulle danne et erfaringsgrunnlag for senere operasjoner. Hun sa også at en evaluering må ta utgangspunkt i den informasjonen man hadde på det tidspunktet det ble vedtatt å gå inn i krigen.

– Det er viktig å huske at beslutningen hadde et solid folkerettslig grunnlag.

Eriksen sa at bakgrunnen for Libyaoperasjonen var unike på flere måter.

– Sikkerhetsrådet var blitt enige om å gå til et angrep for å beskytte den libyske befolkningen. Nær samtlige av våre allierte mente maktbruk var nødvendig, sa hun.

Eriksen sa at verdenssamfunnet ikke har et perfekt system for å fatte slike beslutninger, men at det er det systemet man har.

Hun påpekte at man har sett andre tilfeller der verdenssamfunnet skulle ha grepet inn, men der det har fått store konsekvenser at det ikke er blitt gjort. Som for eksempel i Rwanda og i Pristina.

– Må ha en plan for etter krigen

Utenriksministeren mente det ikke ble satt inn nok ressurser for å sikre ro i Libya etter at Gaddafi var styrtet.

– Det ble ikke gjort nok for å stabilisere Libya etter angrepene og det var ingen politisk vilje blant Sikkerhetsrådets medlemmer for å opprette fredsbevarende styrker.

Hun sa også at det libyske samfunnet var mye komplekst enn det man hadde vært klar over og at det etter enkelte positive tegn i 2011 raskt gikk i feil retning.

– Lærdommen er at man må ha en plan for det som kommer etterpå, mente utenriksministeren.

Deretter gikk forsvarsminister Fran Bakke Jensen på Stortingets talerstol.

– Å sende soldater ut i konflikt er en av de mest alvorlige beslutninger man kan ta, sa han og minnet om at beslutningen ble tatt i tråd med gjeldende lover og regler og at regjeringen hadde bred støtte i Stortinget.

Forsvarsministeren sa det ikke er mulig å gjette hvordan det ville gått hvis man ikke hadde intervenert, men at man har lært at det er viktig med lokal forankring.

Ble ikke debattert i Stortinget i dag

Rødt foreslo at redegjørelsen skulle tas til debatt i Stortinget før den sendes videre til utenrikskomiteen. Partileder Bjørnar Moxness mente det ikke hadde vært noen åpen debatt i Stortinget før beslutningen om å gå til angrep i Libya ble tatt.

– Rapporten kom i september, vi har hatt over tre måneder på å lese den, sa han.

Forslaget ble nedstemt, dermed blir utenriksministerens redegjørelse sendt videre til utenrikskomiteen før den blir debattert i Stortinget.

Fra «Brennpunkt: De gode bombene»

Fra «Brennpunkt: De gode bombene»

SISTE NYTT

Siste nytt