Norge drev et hemmelig fredsdiplomati under Libya-krigen

Norges utenriksminister snakket med Muammar Gaddafis sønn i et hemmelige forsøk på å få fred i Libya i 2011, samtidig som norske jagerfly sirklet over landet. For første gang snakker Jonas Gahr Støre offentlig om hva som hendte.

Saif al-Islam Gaddafi, son of late Libyan leader Muammar Gaddafi, attends a hearing behind bars in a courtroom in Zintan

SLIK GIKK DET: Saif al-Islam forhandlet med norske myndigheter om en fredelig maktovertakelse. Selv endte han med å bli tatt til fange og mishandlet av opprørsstyrker.

Foto: Stringer / Reuters

Våren 2011 jobbet norske diplomater intenst i det skjulte i Oslo og andre europeiske byer. Oppgaven var å få til forhandlinger mellom regimet til Muammar Gaddafi og opposisjonen. Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre involverte seg også personlig.

Fremleggelse av Libya-utvalgets rapport. 

RAPPORT: Jonas Gahr Støre leser Libya-rapporten som evaluerte Norges politikk overfor Libya i 2011.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

I all hemmelighet møtte han en høyt plassert person fra regimet i Libya i Oslo og han snakket direkte med den libyske diktatorens sønn, Saif al-Islam, på telefon. Støre ville vite om det var noen vits å fortsette med forhandlingsforsøket.

Ingen hjertelig samtale

– Da var det for meg å høre at han var klar over hva vi snakket om og han kunne forplikte seg til å følge opp det som ble forhandlet, sier Støre.

Til tross for at Saif al-Islam var klar over at Norge deltok aktivt i krigføring, var han villig til å snakke med Norges utenriksminister. Senere skulle norske jagerfly blant annet bombe farens residens og hovedkvarter i Tripoli.

– Det var ikke akkurat noen hjertelig samtale, sier Støre.

Hør hele podkasten om Libya-diplomatiet her:

Saif al-Islam hadde også samtaler med norske utsendinger i Tripoli i den dramatiske uken da FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1973 om Libya ble vedtatt i mars 2011. Den åpnet for bruk av «alle nødvendige midler» for å beskytte sivile. I klartekst betydde det militær intervensjon.

BOMBET: Dette bildet ble publisert i Libya-rapporten. Bildet viser Bab al-Aziziya som ble bombet av

BOMBET: Dette bildet ble publisert i Libya-rapporten. Bildet viser Bab al-Aziziya som ble bombet av NATO-styrker.

Foto: FOTO: Libya-utvalgets rapport

Diplomater i fare

Samtalene i Tripoli er beskrevet tidligere i forfatter Ståle Wiigs uautoriserte biografi om Støre og i Petersen-rapporten om Libya som kom ut i forrige uke.

Men det er første gang Støre selv forteller hva som hendte. Diplomatene hadde flydd inn med sivile fly, men nå kunne bombingen begynne når som helst og alle fly var innstilt. Det sto i ytterste konsekvens om diplomatenes liv. De tre utsendingen, Henrik Thune, Henrik Hovland og Jon Hanssen-Bauer, måtte forlate landet så fort som mulig. For å få til det, var de avhengig av regimet som fortsatt kontrollerte denne delen av landet.

– Vi måtte få disse karene i en bil gjennom de kontaktene vi hadde og kjøre vestover mot Tunis. Jeg pustet lettet ut da de kom ut og hjem til Norge, sier Støre.

Toppmøte i Oslo

Forhandlingene fortsatt gjennom våren på tross av at Nato-landene, inkludert Norge, bombet regimets styrker. Toppunktet for det norske forhandlingsinitiativet kom 28. april. Da møttes to delegasjoner fra regimet og opposisjon til hemmelige forhandlinger på et hotell i Oslo.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa seg imponert over treffsikkerheten det norske luftforsvare

BOMBER OG DIPLOMATI: Jonas Gahr Støre besøkte som utenriksminister det norske flyvåpenet i Bodø under Libya-krigen. Det var her den norske F-16 skvadronen som deltok i krigføringen var stasjonert.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Opposisjonen bestod av det Støre kaller «pålitelige og anstendige folk», altså ikke de islamistiske gruppene. De ble enige om et dokument som åpnet for en fredelig maktovertakelse og at Gaddafi kunne trekke seg tilbake.

– Det var nesten en emosjonell stemning. Dette var folk som kjente hverandre fra før og var glad i samme land, forteller Støre som deltok på det avsluttende møte mellom partene.

Forhandlingsforsøket strander

Slik skulle det ikke gå. Det ble tydelig for Støre i andre halvdel av mai at forhandlingsforsøket ikke kom til å føre fram. En av grunnene var virkelighetsbildet den libyske lederen hadde på vårparten i 2011:

– Han følte i løpet av våren at han hadde store framskritt militært. Han var ikke mulig å rikke på. Og det tror jeg skjedde mot deler av familiens klare råd, sier Støre.

LIBYA-SECURITY From the Files: Libya Uprising 5th Anniversary

SLUTTEN: Libyas leder Muammar al-Gaddafi ble lynsjet av opprørere 20. oktober 2011. Han hadde da styrt landet i over 40 år. Det er fortsatt strid om landene som deltok i bombingen av landet, gikk utover sitt opprinnelig mandat om å beskytte sivile.

Foto: ESAM AL-FETORI / Reuters

En annen del av Støres forklaringen på at det gikk som det gikk, er at opposisjonen også etter hvert var innstilt på en militær løsning. Stormaktsspillet gjorde det heller ikke lettere. Norge hadde tett kontakt med USAs utenriksminister Hillary Clinton, men fikk til slutt ikke støtte fra Det hvite hus og Barack Obama. Heller ikke Frankrike og Storbritannia bidro, ifølge Støre.

– Inntrykket mitt er at det ikke stod så mye på spill for dem etter at dette var i gang. Det var klart at Gaddafi ville falle og de så en annen retning. Det er mener jeg er en årsakene til at Libya ble en stor tragedie.

SISTE NYTT

Siste nytt