Hopp til innhold

F16-pilotene måtte plukke ut bombemål på egen hånd, og slapp bomber i tettbygde bystrøk

Norges krigsdeltakelse i Libya, der 15 norske kampfly var med på å bombe opprørere til makten i Tripoli, er nå gransket. Torsdag kommer konklusjonen.

De gode bombene

ØRKENKRIG FRA LUFTEN: Med luftstøtte fra Norge og andre Nato-land styrtet opprørere Muammar Gaddafis regime. Siden har det vært kaos og anarki i landet.

Foto: NRK

Sju år etter Libya-krigen hvor norske F16-fly droppet 588 bomber over det nordafrikanske landet, tok SV initiativ til at den norske krigsdeltakelsen måtte granskes. Torsdag legges rapporten fram.

– Det er helt åpenbare sider ved Libya-krigen som det er grunn til å være sterkt kritisk til. Flere eksperter mener at Norge og andre Nato-land tøyde FN-mandatet da de sendte kampfly til Libya, sier SV-leder Audun Lysbakken.

For to år siden kom rapporten som evaluerte den norske innsatsen i Afghanistan fra 2001 til 2014. Konklusjonen var at Norge oppnådde svært lite med sin militære og sivile innsats i landet.

Lysbakken håper på en like åpen og ærlig vurdering av Norges innsats i Libya i 2011.

De norske jagerflyene ble brukt i Libya i natt

Norge og Nato slapp 7.642 bomber over Libya mellom mars og oktober 2011. Om lag 30.000 mennesker anslås å ha blitt drept under borgerkrigen.

Foto: Scanpix

Det er altfor lite debatt rundt norsk deltakelse utenlands, og denne rapporten er et viktig steg i riktig retning, mener han.

Libya-bombingen mellom 24. mars og 1. august 2011 var det desidert skarpeste oppdraget norske kampfly har deltatt i etter andre verdenskrig. Norges beslutning om å delta i NATO-operasjonen og sende kampfly til Libya, ble støttet av samtlige partier på Stortinget – også SV.

– SV har vært tydelig hele veien på at vi ikke støttet en bombekrig for regimeendring. Vi mener Nato drev krigen framover, noe som var avgjørende for at SV krevde å få de norske flyene trukket ut av Libya, sier Lysbakken til NRK.

Norske bombefly angriper i Libya i 2011

Norske styrker gikk aktivt inn i kampsituasjoner og støttet opprørerne. Norges bombing bidro til at opprørerne i Libya vant og at maktbalansen i Nord-Afrika ble endret. 

Foto: Forsvaret

I alt 15 norske kampfly og et mannskap på 120 piloter, teknisk personell, sikkerhetseksperter og presseoffiserer ble sendt fra flybasene i Bodø og på Ørland til Souda Bay-basen på Kreta i en operasjon som ble stablet på beina på under en uke.

Torsdag 24. mars tok de første flyene med bomber i lasten av – med kurs for Libya. NRK har vært i kontakt med flere av pilotene, bakkemannskaper og feltpresten som var med under operasjonen. Ingen av dem ønsker å stille til intervju om Libya-krigen eller rapporten som nå kommer.

– Det var brutale ting, ofte stygge ting

Hva skjedde når fredsnasjonen Norge plutselig tok et hovedansvar for å bombe Libya? Hvordan kunne det skje med full nasjonal oppslutning? To av de mest sentrale norske pilotene forteller åpenhjertig om det historiske vendepunktet da Norge for første gang slapp bomber over Afrika: - Vi tok med oss et par av den type bomber og et par av den type bomber og dro ned så fort vi kunne, sier en av pilotene.

I Brennpunkt-programmet «De gode bombene» fra 2013 forteller de norske pilotene at under de fleste oppdragene måtte de selv velge ut bombemål fra cockpiten i F16-flyet.

Nato og Norge la offisielt stor vekt på at bombemålene var nøye valgt ut, og basert på førstehånds etterretning. Men i Brennpunkt-programmet «De gode bombene» fra 2013 forteller de norske pilotene at 75 prosent av bombetoktene over Libya var såkalte SCAR-oppdrag (Strike Coordination and Reconnaissance). Det vil si at det var opp til piloten selv å finne egnede bombemål fra cockpiten i F16-flyet.

– Du kunne få beskjed om bare å fly inn i et kjempestort område på størrelse med hele Sør-Norge nesten, og lete etter ting sjøl, fortalte oberst Bård Reidar Solheim, som var sjef for den norske F16-operasjonen.

En av pilotene opplevde å se mennesker på bakken flykte vekk etter at en av hans bomber traff målet, andre lå døde igjen.

F-16 på Kreta

Norge deltok i operasjonen med 15 kampfly, som slapp 588 bomber mot ulike mål i Libya.

Foto: Lars Magne Hovtun, Forsvaret

– Det var jo ren og skjær krig. Det var brutale ting, ofte stygge ting. Men det må du bare leve med, uttalte han til NRK Brennpunkt.

Etter noen måneder med krig gikk regimet i oppløsning og Gaddafi ble til slutt fanget og drept av opprørerne.

Norge bombet Gaddafi

Amerikanske militære kilder avslørte i ettertid at det var to norske F16 som bombet Gaddafis residens i Tripoli. Ifølge libyske kilder ble tre mennesker drept og 45 såret i angrepet, blant dem flere barn. I Brennpunkt-programmet «De gode bombene» kom det også fram at norske F16-piloter tok bombeoppdrag som andre land sa nei til.

Bård Solheim

Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre trakk fram de norske flyene som «best i klassen» under oppdraget, og i august 2011 kom han til Bodø for å hedre de norske jagerflypilotene. Her sammen med oberst Bård Solheim, som var sjef for de norske styrkene.

Foto: Håvard Karlsen

To år etter bombetoktet uttalte oberst Bård Reidar Solheim, som ledet de norske Libya-styrkene, at han var overrasket over hvor liten debatt det var rundt den sentrale rollen Norge hadde i bombeaksjonen over Libya.

– Vi gikk fra dyp fred til strategisk bombing i Afrika på en uke. Det forbauser meg litt at det ikke ble diskutert litt mer, uttalte Solheim til Brennpunkt i 2013.

Ekspert: – Beslutning tatt på sviktende grunnlag

Professor emeritus Ola Tunander ved Institutt for fredsforskning (PRIO) dokumenterer i sin bok «Libyakrigen» hvordan Natos beslutning om å intervenere militært ble tatt på sviktende grunnlag.

Tunander får støtte fra tidligere etterretningssjef Alf Roar Berg, som stiller seg undrende til bruken av bombefly for angivelig å redde sivilbefolkningen.

– Det er merkelig at Norge og andre europeiske land fulgte USAs ønsker og var med på galskapen, skriver Berg i forordet til Tunanders bok.

En britisk granskingsrapport konkluderte i 2016 med at Natos intervensjon i Libya i stor grad var basert på en propagandaløgn, og rettet knusende kritikk mot daværende statsminister David Cameron og hans beslutning om å delta.

Tunander tviler på om den norske rapporten blir like kritisk.

– Ingen vil erkjenne at de har bidratt til en krig som har kostet titusentalls mennesker livet, skriver han i sin bok.