NRK Meny
Normal

Forent fomling på høyt nivå

Denne uka har vært usedvanlig hektisk for verdens politiske elite. Møter i Doha, Beijing, Kairo og Berlin – og alle har de hatt Libya på dagsordenen. Møtene har avslørt at verden fomler, både når det gjelder mål og midler. Nok en gang har de politiske og militære optimistene vunnet over realistene.

Nicolas Sarkozy og David Cameron

Frankrikes president Nicolas Sarkozy og Storbritannias statsminister David Cameron har stått i fremste rekke for aksjonen i Libya. De sa a, men vet ikke helt hva b er.

Foto: PHILIPPE WOJAZER / Reuters

Gro Holm
Foto: NRK

Denne gangen skulle det bli annerledes.

For dette var ikke en NATO-operasjon. Muslimene i Den arabiske liga var med, og koalisjonen hadde FNs sikkerhetsråd i ryggen.

To autoritære ledere var knekt under vekten av presset fra gatas stemmer. Gaddafi ville nok også måtte gi seg, hans egne ville forhåpentligvis vende ham ryggen, slik det skjedde i Egypt.

Det er fire uker siden de første flyene startet sine angrep. Gaddafi sitter tilsynelatende trygt, men koalisjonen slår sprekker.

Hengemyr 1

Ta målet først. NATO-landene slår fast at Gaddafi må gå. Det finnes ingen politisk løsning med ham.

Den arabiske liga og Den afrikanske union er ikke der. De snakket offisielt ikke om Gaddafis avgang i det hele tatt da de møttes i Kairo torsdag. I fredsforslaget fra Den afrikanske union forutsettes det at våpenhvilen skjer med Gaddafi ved makten.

Så er det midlene. Og der går uenigheten langt inn i NATO.

Tyskland og Tyrkia var kritiske til hele militæroperasjonen. Italia mener opposisjonen bør få våpenhjelp, Frankrike synes det er greit at andre gir våpenhjelp, men vil ikke selv gjøre det. Britene gir ikke-dødelig militært utstyr, mens Belgia er helt i mot å væpne opprørerne.

NATO og Den arabiske liga har til sammen 60 medlemsland. Av disse er det bare seks som deltar i bombing av mål på bakken. Frankrike og Storbritannia ber flere delta, Spania og Italia har alt sagt nei. Ingen av flyene som bomber er arabiske.

I teorien kunne både våpen og militære eksperter lett kommet inn fra Egypt til Øst-Libya. Men den arabiske verden står i virkeligheten ikke så samlet bak aksjonen, og jo mer det nærmer seg regimeskifte som mål, jo vanskeligere – selv om Gaddafi er ganske så upopulær.

Nok en gang får vi demonstrert hvordan veien til helvete kan være brolagt med gode forsetter.

Denne gangen var amerikanske militære blant de største skeptikerne. Irak og Afghanistan har lært dem noen lekser.

Men to europeiske ledere med langt større markeringsbehov enn internasjonal erfaring presset på for en humanitær intervensjon.

Nicolas Sarkozy og David Cameron er nå irriterte for at så få NATO-land bidrar med bombefly. Selv USA har trukket ut sine 50, og dermed etterlatt et vakuum det er vanskelig å fylle. Barack Obama ønsker ikke å ta det politiske hovedansvaret for Libya-aksjonen, nå må Europa for en gang skyld ta sin del.

For øyeblikket er det ingen som ser noen løsning, verken med eller uten Gaddafi.

Det enkleste er ikke alltid pistol.

Hengemyr II

I Afghanistan ser det heller ikke lyst ut.

Taliban er sterkere enn noen gang i den snart ti år lange krigen. En amerikansk rapport lekket til Wikileaks forteller om infiltrasjon av lokaladministrasjon, politi og hær.

I flere provinser er myndighetene nærmest handlingslammet av vissheten om at Taliban informeres om alle viktige beslutninger i løpet av få timer. De vet når og hvor de kan slå til.

Antall selvmordaksjoner har økt igjen de siste ukene. Informasjonskrigen trappes opp. Alle metoder tas i bruk, munn til munn, mobiltelefoner og Internett. Den forventede våroffensiven vil vise hvor sterkt de står militært.

Minst en håndfull aktører har politiske følere ute overfor Taliban, men så lenge USA prioriterer slagmarken, blir det ingen fart på forsøkene på politisk løsning.

President Karzai alene sees ikke lenger på som noen verdig motpart av Taliban.

I 2014 skal afghanerne selv overta hele ansvaret for sikkerheten. I 2010 forsvant 36 prosent av nyrekrutterte soldater, opplyser de ansvarlige for rekrutteringen. Skal du beholde 100, må 136 innrulleres.

Den største folkegruppen, pashtunerne, er fortsatt grovt underrepresentert i forsvaret. Det var en del av gulroten i 2002 for å få den tadsjik- og usbek-dominerte Nordalliansen med på å godta en pashtun som president.

Det som da var en løsning, er nå en snublestein.

Fomling på veien ut av myrene

Det internasjonale samfunn, ofte en dekkbetegnelse for USA og Europa, kan simpelthen ikke regne med at det går an å gripe inn i andre land uten å bli brukt i lokale maktkamper.

Verden er ikke befolket av interesseløse objekter, eller viljeløse takknemmelige diktaturofre, for den saks skyld.

Libya og Afghanistan er befolket av mennesker som har et like inderlig ønske om å være herrer i eget hus som Sarkozy og Cameron og Obama.

For å være ærlig, jeg ville ha fomlet selv, om jeg satt med ansvaret for veien ut av myrene.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt