Egypt som regional stormakt

Etter suksessen med våpenhvilen mellom Israel og Hamas, håper mange at det nye, mer selvbevisste og uavhengige Egypt skal påta seg rollen som regional stormakt og fredsmegler. Men motkreftene er sterke, ikke minst innenfor Egypt.

Mohammed Morsi

Egypts president Mohammed Morsi holdt tale til sine tilhengere utenfor presidentpalasset i Kairo fredag ettermiddag. Andre steder i hovedstaden var det store protester mot presidenten.

Foto: Aly Hazzaa / Ap

Egypts president Mohamed Morsi møter massive protester i hjemlandet etter at han sparket riksadvokaten og ga seg selv fullmakt til å styre gjennom dekreter.

Samtidig er populariteten oppadgående i andre land i regionen, etter han meglet fram våpenhvileavtalen i Gaza.

Hva er nytt?

Krigshandlinger i og rundt Gaza er ikke noe nytt, men det er flere grunner til at Egypt denne gangen spilte en mer uavhengig og avgjørende rolle enn tidligere.

For det første har landet en valgt president med et sterkt propalestinsk folkeflertall i ryggen.

President Morsis røtter i Det muslimske brorskap borget for at ryggmargsrefleksen er støtte til Hamas. Israel kunne ikke regne med samme lojaliteten som under Mubaraks styre.

For det andre var det betydelig usikkerhet både i USA og Israel om hvor mye gamle avtaler om fred og samarbeid ville bety for Morsi når det først spisset seg til.

Denne usikkerheten fikk Obama til å ringe den egyptiske presidenten minst seks ganger, også midt på natta, for å forsikre seg om at arbeidet med en våpenhvile var på rett spor. Mohamed Morsi ble selve nøkkelen.

For det tredje kunne Morsi spille på at en storkonflikt i Gaza nå ville vært særdeles ubeleilig både for den nyss gjenvalgte presidenten i USA og for Israels statsminister, som står på valg 22. januar.

Benjamin Netanyahu må kunne love at sikkerheten ikke forverres i de siste ukene opp mot valget.

Det egyptiske folk har lenge vært mer antiisraelsk enn sine ledere, og folk jeg møtte i Sinai de første dagene av krisen var direkte stolte av at deres statsminister dro inn i Gaza på dag tre.

Usikkerheten fikk Obama til å ringe den egyptiske presidenten minst seks ganger, også midt på natta, for å forsikre seg om at arbeidet med en våpenhvile var på rett spor.

Slikt har ikke skjedd før, da har Hamas-representantene i stedet kommet til Kairo. Hensikten var dels å vise solidaritet, dels å forberede våpenhvile.

For heller ikke med det nye regimet i Egypt kommer det på tale å bidra med våpen til Hamas eller å gripe inn med egyptiske soldater.

Omstridt fredspolitikk

Nå, som før, er mest mulig fred med naboene i øst det overordnede for Egypts politiske ledelse.

Det er mer retorikken enn politikken som er endret i forhold til Gaza og palestinerne, i alle fall så langt. Morsi snakker høyere og tydeligere om støtte til palestinske brødre enn forgjengeren gjorde.

Men samtidig fortsetter han eller folk i hans administrasjon å snakke med israelerne, direkte og via USAs utsendinger.

Denne fredslinja er kontroversiell, også i Morsis egne rekker.

Den 14. november kom Det muslimske brorskapet med en uttalelse der det går inn for å bryte alle diplomatiske og kommersielle forbindelser med Israel, og ber de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden om å gjøre det samme.

Morsi snakker høyere og tydeligere om støtte til palestinske brødre enn forgjengeren gjorde.

Salafist-partiet Al Nour kunngjorde samme dagen at de vil hjelpe «brødrene i Gaza og Palestina med menn og penger inntil palestinerne har fått tilbake alle sine rettigheter».

Salafistene fikk en firedel av stemmene i siste runde av parlamentsvalget i januar.

Regional leder?

Men i Gaza hylles Morsi som en helt etter våpenhvileavtalen, og en rekke mektige land i regionen håper at et mer uavhengig Egypt kan spille rollen som megler og brobygger i årene framover.

I forbindelse med Gaza-krisen hadde Morsi eller hans utenriksminister møter med blant annet Tyrkias statsminister, emiren i Qatar og en stor bukett arabiske utenriksministre. Tidligere i høst besøkte han Iran, som den første egyptiske lederen på flere tiår.

Valget av Morsi som president ble av iranske politikere hilst velkommen som en «islamsk oppvåkning».

Komplimentene kommer altså fra svært ulikt hold.

President Obama skal ha sagt til sine medarbeidere i begynnelsen av denne uka at Morsi er en mann som «leverer det han lover og lar være å love det han ikke kan levere».

Han skal også ha vært overrasket over hvor lite islamistisk ideologi preger den egyptiske lederen.

Tidligere i høst forsøkte Morsi å samle politikere fra erkefiendene Iran og Saudi-Arabia, pluss Tyrkia, til en kvartett for å diskutere mulige løsninger i Syria. Det måtte han gi opp. Saudierne uteble allerede på første møte.

Når det gjelder den alvorligste og mest akutte krisen i Midtøsten for øyeblikket ser det ut til at Mohamed Morsi er like avmektig som alle andre.

(Kommentaren fortsetter under bildet.)

Brann i kontoret til Frihet- og rettferdighetspartiet, Kairo

Demonstranter satte i går fyr på kontoret til Frihet- og rettferdighetspartiet, den politiske fløyen av Det muslimske brorskap hvor presidenten har sin bakgrunn.

Foto: Amira Mortada / Ap

Bråk på hjemmebane

De siste dagene har han dessuten utfordret den mer sekulære politiske opposisjonen, som stort sett har støttet ham i behovet for å fortsette fredspolitikken overfor Israel.

De nekter å godta at Morsi inntil videre har samlet lovgivende og utøvende makt på egne hender, i tillegg til at han sparket riksadvokaten tidligere i uka.

Demonstranter roper om diktatur og stoler ikke på løftene om at han trenger utvidede fullmakter for å redde revolusjonene. Slikt har verden hørt før.

Og ennå er ikke detaljene som skal sikre en langsiktig våpenhvile i Gaza ferdigforhandlet.

Morsi presses for øyeblikket fra mange kanter.

Han kan bare sette sin lit til at palestinerne, Israel, USA og ikke minst syrerne trenger en med makt og vilje til resultater som dessuten kan snakke med alle.

Det kan gi ham mindre handlefrihet og krympende heltestatus. Han kan bare sette sin lit til at palestinerne, Israel, USA og ikke minst syrerne trenger en med makt og vilje til resultater som dessuten kan snakke med alle.

Dem er det ikke mange av.