Diktatorens usikre framtid

Sikkerhetsrådets resolusjon 1973 er klar: NATOs og de andre koalisjonspartnernes mandat er å beskytte sivile.

Det går an å mene at den beste beskyttelsen er å fjerne Muammar al-Gaddafi og hans nærmeste familie, men regimeendring er ikke forenlig med bred støtte fra Den arabiske liga og Den afrikanske union.

Nei til bakkestyrker

Dessuten har USAs president sagt kategorisk nei til å sette inn amerikanske bakkestyrker. Regimeendring er derfor definert som noe som ligger utenfor mandatet fra FNs Sikkerhetsråd.

Likevel håper de fleste koalisjonspartnerne at de iverksatte tiltakene skal føre til Gaddafis avgang, som en bieffekt, så å si. Det kan skje, men det kan også hende han blir sittende i lang tid.

Uten bakkestyrker, hvilke muligheter finnes så – med og uten diktatoren ved roret? For øyeblikket har Gaddafi fire sannsynlige alternativer for sin fremtid.

1:Gaddafi styrtes av sine egne

Dette er selvsagt ønskedrømmen for alle som deltar i ressurskrevende håndheving av flyforbudssone, våpenembargo og andre straffetiltak.

Drept av sine egne – en mann som ikke forsto at spillet var slutt. Det moralske ansvaret blir lagt på ham selv.

Han kunne valgt annerledes og fått en rettferdig rettergang ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag, i tråd med det enstemmige kravet om utlevering i Sikkerhetsrådets resolusjon 1970.

• ANALYSE: Ingen står klar til å overta etter Gaddafi

Eventuelt kan hans egne velge å arrestere Gaddafi og utlevere ham til Haag-domstolen. En slik handlemåte kan kombineres med garantier om mildere behandling i ettertid av dem som eventuelt sørger for arrestasjonen.

For også dette alternativet reiser spørsmålet om hva som skal skje med «resten» av dem rundt diktatoren, hvem som skal stilles for retten, og om noen av dem eventuelt skal få muligheten til å spille en politisk rolle videre.

2: Gaddafi drar i eksil

Det har gått rykter om at diktatoren har vært inne på tanken om eksil, trass i at han i taler har gjort det klart at han vil dø i Libya.

FN-resolusjonen om utlevering til domstolen i Haag er i første omgang et hinder for eksil-løsningen.

• LES OGSÅ: Folk vil ha Gaddafi i FN-domstol

Men i statuttene for domstolen blir det åpnet for at Haag-domstolen kan avbryte prosessen, dersom FNs Sikkerhetsråd mener det er fornuftig som en del av en nasjonal forsoningsprosess.

FNs Sikkerhetsråd kan altså stanse domstolens behandling, dersom det blir inngått en fredsavtale som har som ett av sine punkter at Gaddafi godtar å dra i eksil.

Men en slik handlemåte vil bidra til å svekke domstolens autoritet, ved at den blir mer et ris bak speilet enn en reell trussel.

3: Gaddafi går av med betingelser

Det er også en mulighet at Gaddafi tilbyr seg å gå av uten å dra i eksil, men insisterer på en «sikker alderdom» i hjemlandet. Han kan også kreve at en eller flere av hans sønner får en sentral posisjon i framtidas politiske byggverk.

• LES OGSÅ: – Gaddafis sønner vil ha demokrati

Både dette og eksil-alternativet kan synes rimelig ut fra styrkeforholdet «på bakken».

Det er ingenting som tyder på at opposisjonen klarer å ta og holde flere byer uten forsterkinger fra utlandet. Flyforbudssonen og luftangrep på Gaddafis bakkestyrker ser ikke ut til å være nok, så lenge regimet klarer å forskanse seg bak sivile i og rundt byene.

Dette alternativet er trolig uakseptabelt for opprørerne, fordi det kan innebære stadige omkamper og en risiko for at han eller hans nærmeste tar omkamp om et år eller to.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Internasjonalt kan det skape problemer, dersom Den afrikanske union skulle finne på å støtte en slik løsning. Ifølge deres sjefsforhandler, Ramtane Lamamra, er kravet om Gaddafis avgang blitt diskutert i Tripoli, men han ville ikke si noe mer til media.

NATOs generalsekretær, Anders Fogh Rasmussen, sa i dag at en fredsavtale må være «troverdig og etterprøvbar». En avtale med Gaddafi fortsatt i landet vil neppe være troverdig for opposisjonen.

Den afrikanske union er tiltenkt en viktig rolle i en framtidig politisk oppfølging av Libya, så en splittelse i synet på Gaddafi er noe NATO-landene vil unngå – om ikke for enhver pris.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

4: Gaddafi nekter å gå av

Dette alternativet er situasjonen for øyeblikket. Det er få som har valgt å hoppe av fra regimet. Gaddafis styrker holder fortsatt alle de store byene, med unntak av Benghazi i øst og delvis Misrata i vest.

Det er dette som har fått talsmenn fra opposisjonen til å snakke om en todeling av landet, i hvert fall midlertidig.

Dette vil være et nederlag for opprørerne, som for få uker siden trodde det var et spørsmål om dager før de kunne innta Tripoli.

Det er dessuten en veldig dårlig løsning for koalisjonen, som blir tvunget til å bruke militære ressurser til å kontrollere situasjonen i uoverskuelig framtid.

Men det er ikke den minst sannsynlige.