Hopp til innhold
Kommentar

Karzai og mullaenes makt

Afghanistans president Hamid Karzai avlyste besøket til Norge fordi han fryktet reaksjoner på den islamkritiske amerikanske filmen «Innocence of Muslims». Det gjorde han nok lurt i, skriver Gro Holm, utenrikskommentator i NRK.

Afghanistans president Hamid Karzai

Afghanistans president Hamid Karzai avlyste sitt offisielle besøk til Norge, i frykt for bråk rundt den omstridte Muhammed-filmen.

Foto: MOHAMMAD ISMAIL / Reuters

En ting må være helt klart.

Holdningen til Taliban har veldig lite å si for hvordan afghanere reagerer når profeten framstilles som en sex- og voldsfiksert tulling i et ørkentelt.

Alle muslimer, og også veldig mange kristne, oppfatter dette som en grov og helt utillatelig gudsbespottelse og fornærmelse.

Noen blir så sinte at de går ut på gata og protesterer. Noen blir enda sintere og er villig til å drepe folk som oppfattes som maktsymboler fra den kulturen som tillater den slags blasfemi.

Og noen, det skal ikke benektes, vil forsøke å utnytte hendelsen til å oppildne afghanerne til mer protest, voldelig og ikkevoldelig.

En del afghanske mullaer er blant dem.

Mullaenes makt

Det finnes om lag 150.000 moskeer i Afghanistan.

Mange mullaer nøler ikke med å gå lenger og ber folk om å demonstrere sin avsky når profeten tråkkes på.

Gro Holm, utenrikskommentator i NRK

Hver fredag ledes fredagsbønnen av en mulla, som ofte er den mest respekterte personen i landsbyen. 70–80 prosent av landets befolkning kan ikke lese og skrive, og det mullaen sier er for mange lov.

Maner han til ro og tilbakeholdenhet, vil det som regel bli respektert. Men velger han å fortelle om en vantro amerikaners fornærmelser av profeten tusenvis av kilometer unna, uten ettertrykkelig beskjed om tilbakeholdenhet, oppfattes det raskt som oppfordring til protest.

Mange mullaer nøler ikke med å gå lenger og ber folk om å demonstrere sin avsky når profeten tråkkes på.

Da hjelper det ikke at svært få afghanere har adgang til Internett og YouToube. Slike historier trenger ikke datateknologi for å bli kjent.

Da pastor Terry Jones brente Koranen foran en liten menighet i Florida våren 2011, ble 24 mennesker i Afghanistan drept, en av dem norske Siri Skare på jobb for FN.

Da amerikanske soldater brente Koranen på en militærbase utenfor Kabul i februar, resulterte det i opptøyer og 40 drepte. Mullaene sørget for at nyhetene ble spredt raskt.

Slike historier trenger ikke datateknologi for å bli kjent.

Gro Holm, utenrikskommentator i NRK

Det gjorde de ganske sikkert også under fredagsbønnen i går.

Ikke amerikanernes president

Nettverket av mullaer er formelt sett utenfor president Karzais kontroll. Likevel, han kan be det øverste religiøse rådet, Ulema, om hjelp til å roe folk.

Ingenting tyder på at han har gjort det.

Presidenten må passe seg så ikke mullaene oppfatter at han vil beskytte amerikanerne mot rettmessig harme. Men det har hendt at mullaene selv har tatt initiativ til rådsmøter og konkludert med at de skal «demonstrere på islamsk vis».

Det skjedde i Kandahar-provinsen etter Koran-brenningen i Florida i fjor vår. Etter at ni mennesker var drept i opptøyer, fant de ut at noe måtte gjøres. Flere hundre mullaer og lokale ledere ble samlet til rådslagning i et telt i Kandahar by, og deres beslutning om fredelige protester ble respektert.

I president Hamids Karzais uttalelse onsdag var det ingen oppfordring om å avstå fra uro. Han kjenner sitt folk, og våger nok ikke forsøke å legge lokket på trykkokeren. Han ønsker å bli oppfattet som folkets president, ikke amerikanernes forlengede arm.

Han ønsker å bli oppfattet som folkets president, ikke amerikanernes forlengede arm.

Gro Holm, utenrikskommentator i NRK

Talibans talsmann har i en uttalelse oppfordret til «å ta hevn her på slagmarken i Afghanistan».

Den oppfordringen har nå blitt fulgt.

Ingen filmprodusent kan lenger si han ikke forutså konsekvensene av en slik fornærmelse.

Vi trenger ikke flere eksempler, ikke engang i ytringsfrihetens navn.