Hopp til innhold

Stoltenberg til NRK: – Tanken på en storkrig er brutal og grusom

Nato-sjef Jens Stoltenberg sier til NRK at det fortsatt er mulig å bruke dialog for unngå en væpnet konflikt med Russland. Samtidig kommer det flere ubekreftede meldinger om skuddvekslinger ved grensen.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg holder pressekonferanse om situasjonen i Ukriana

BEKYMRET: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier det er vanskelig å si hva som er Russlands plan når det gjelder Ukraina.

Foto: KENZO TRIBOUILLARD / AFP

I morgentimene torsdag ble det meldt om skyting ved frontlinjen mellom Ukraina og den prorussiske utbryterrepublikken Luhansk. Begge parter beskylder den andre for å stå bak. Ukraina hevder også at en barnehage ble truffet, og at flere ble skadd.

Under en pressekonferanse torsdag fikk Natos generalsekretær Jens Stoltenberg spørsmål om han er bekymret for meldingene som har kommet fra Donbass-regionen.

– Vi er bekymret for at Russland forsøker å iscenesette et påskudd for et væpnet angrep mot Ukraina, sa Stoltenberg.

I et intervju med NRK etter pressekonferansen påpeker Stoltenberg at dette er en generell bekymring, og at han ikke har grunnlag for å si at dagens meldinger er et forsøk på provokasjon fra russisk side.

Nato-sjefen sier samtidig at det har vært flere brudd på våpenhvilen i Donbass-området, og at situasjonen er «uoversiktlig og uforutsigbar».

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg holder pressekonferanse kl. 1245.

– Et omfang som er veldig uvanlig

Nato-sjefen sier det er på det rene at Russland har trappet opp sin militære tilstedeværelse ved grensa til Ukraina betydelig siden i høst. Han kaller det «kampklare styrker», i et omfang som er «veldig uvanlig».

Selve styrkeforflytningen er synlig på satellittbilder, påpeker Stoltenberg. Han beskriver det som noe «alle ser» og noe «ikke noen betviler». Samtidig er det store spørsmålet hva intensjonen bak er, påpeker Nato-sjefen.

Det som er uklart er hva Russland vil gjøre med all den militære kraften. Det er lett å beskrive kapasitetene, men det er vanskelig å si hva som er planen.

USAs utanriksminister Antony Blinken fortel om kva som kan skje i løpet av dei neste dagane.

USAs utenriksminister Antony Blinken sier hva som kan komme til å skje i løpet av de neste dagene.

USA tror invasjon er nært forestående

Tidligere torsdag meldte Det hvite hus at Russland skal ha utstasjonert ytterligere 7000 soldater ved grensa mot Ukraina, noe som er i strid med russiske uttalelser om nedtrapping.

USAs president Joe Biden sa til reportere utenfor Det hvite hus torsdag morgen amerikansk tid at han tror en russisk invasjon av Ukraina kan skje i løpet av noen dager. Samtidig åpnet han for at diplomati kan være en vei ut av konflikten.

Torsdag kveld talte USAs utenriksminister Anhony Blinken i FNs sikkerhetsråd. Han gjentok at USA tror russiske styrker forbereder et angrep på Ukraina i løpet av «de kommende dagene».

Blinken sa også at Russland planlegger å fremprovosere et angrep på nabolandet, og at dette kan komme i form av et ekte eller falsk angrep med kjemiske våpen, melder Reuters.

Blinken ber nå Russland komme med en erklæring om at de ikke har hensikter om å invadere Ukraina. Han legger til at han har bedt utenriksminster Sergej Lavrov om et møte i Europa neste uke.

Denne bygningen i Stanytsia i Luhansk skal være truffet av tungt skyts fra prorussiske opprørere i Ukraina.

Denne bygningen i Stanitsa Luganska skal være truffet av tungt skyts fra prorussiske opprørere i Ukraina, ifølge ukrainske myndigheter.

Foto: JOINT FORCES OPERATION / Reuters

Tror fortsatt på dialog med Russland

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov uttalte tidligere torsdag at det er umulig å fortsette samarbeidet med Nato i fellesorganet Nato-Russland-rådet.

Rådet møttes til krisemøte i januar, for første gang på to år.

Konfrontert med uttalelsene sier Stoltenberg at Nato mener det er ekstra viktig med dialog når situasjonen er farlig.

– Nato tror på dialog og vi vet at vi har lyktes med det tidligere, blant annet under den kalde krigen. Det er selvsagt også mulig i dag. Det er egentlig den eneste løsningen, for en storkrig i Europa er så brutalt og grusomt at alle er forpliktet til å jobbe for det, sier Stoltenberg, før han legger til:

– Men vi er forberedt på det verste, og det er derfor vi styrker vårt nærvær øst i Europa.

Ukraine Tensions

Dette bildet, som ble offentliggjort fra russiske myndigheter onsdag, viser tanks som lastes på togplattformer i forbindelse med den angivelige tilbaketrekkingen fra grenseområdene.

Foto: AP

Har ikke svart Nato

Etter møtet i januar sendte Stoltenberg et brev til Moskva med forslag om en serie møter og temaer de kunne diskutere videre i forumet. Russland har tidligere fremmet en rekke skriftlige svar til USA og Nato, blant annet om at Ukraina aldri må bli Nato-medlem. USA avviste flere av kravene.

Torsdag formiddag overleverte Russland sitt svar til USA, der de blant annet ber om sikkerhetsgarantier. De krever også at amerikanske styrker trekker seg ut av Øst- og Sentral-Europa.

Russia Italy

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sa torsdag at han ikke vil fortsette dialogen med Nato i Nato-Russland-rådet.

Foto: Shamil Zhumatov / AP

Dersom USA ikke kan komme med de nødvendige garantiene, sier russerne at de vil være «tvunget til svare, også med militærtekniske tiltak». Samtidig gjentas det at Russland ikke har planer om å invadere Ukraina.

Russland har imidlertid ikke svart Nato ennå. Stoltenberg mener det er for tidlig å spekulere på årsaken.

Vi hadde et møte i januar. Det var et vanskelig møte, men også et viktig møte. Så har Nato sendt over våre forslag og sagt at vi er villige til å møtes igjen for å diskutere det.

De røde prikkene er permanente russiske militærbaser med kampstyrker. De hvitrøde merkene er nye avdelinger siden mars 2021.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter:

Flere meldinger om skudd

Det statlige russiske nyhetsbyrået Ria Novosti meldte torsdag morgen at ukrainske styrker har gått til angrep i områder øst i landet.

Ukrainerne skal angivelig ha brukt granatkastere og tunge maskingevær i fire angrep mot Luhansk, der prorussiske ukrainere har erklært seg løsrevet fra moderlandet.

Det ukrainske forsvaret avviser at rapportene om et angrep mot Luhansk stemmer.

I stedet hevder forsvarstalsmenn at det var den ukrainske siden som ble beskutt fra opprørersiden. Det heter også at de ukrainske regjeringssoldatene ikke besvarte angrepet.

– Selv om det ble skutt med tunge, forbudte våpen mot våre posisjoner, så unnlot våre styrker å skyte tilbake, sier en talsmann for det operative hovedkvarteret for Ukrainas væpnede styrker til nyhetsbyrået Reuters.

Ukraina-konflikten

Barnehage skal være truffet

En barnehage skal være blant bygningene i landsbyen Stanitsa Luganska som skal være truffet. Det hevder det operative hovedkvarteret.

Torsdag ettermiddag sier den ukrainske presidenten ifølge Reuters at beskytningen av barnehagen ses på som en stor provokasjon.

To sivile skal være såret i hendelsen torsdag morgen. Kommunal infrastruktur skal ha blitt skadet, og over halvparten av tettstedet skal være uten strøm, ifølge opplysninger fra ukrainske regjeringskilder.

Observatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), som er til stede i grenseområdene, bekrefter at de har registrert flere skyteepisoder i morgentimene torsdag.

Ødeleggelser Ukraina

Ukrainske myndigheter hevder at flere tettsteder ble beskutt fra opprørersiden i Luhansk torsdag.

Foto: Nasjonalt ukrainsk politi / Reuters

Våpenhvilen brytes

Det er formelt en våpenhvile mellom regjeringen og utbrytergruppene i Donbass-området, men denne brytes til stadighet. Det dreier seg vanligvis om trefninger med mindre tunge våpen enn hva partene anklager hverandre for å ha brukt nå.

Dette er ingen av de vanlige hendelsene som bryter våpenhvilen, men ligner på en provokasjon, sier en ukrainsk regjeringskilde til nyhetsbyrået Reuters.

Vestlig etterretning har i lang tid advart mot at falske anklager om et ukrainsk angrep mot de to selverklærte republikkene Donetsk og Luhansk skal brukes som et påskudd fra Russland til å invadere nabolandet.

Russerne kan hevde at de har plikt til å beskytte de russiskspråklige innbyggerne eller russiske statsborgere der.

Siden 2019 skal 720.000 personer i disse to områdene ha fått russisk pass, ifølge nyhetsbyrået AP.

Et flertall i den russiske nasjonalforsamlingen Dumaen sa onsdag at president Vladimir Putin må anerkjenne de to utbryterrepublikkene som uavhengige områder.

Les også USA: Russland har utplassert 7000 nye soldater langs grensa til Ukraina

Ukraine Tensions

Ødeleggelser Ukraina

Ukrainske myndigheter hevder at flere tettsteder ble beskutt fra opprørersiden i Luhansk torsdag.

Foto: Nasjonalt ukrainsk politi / Reuters

Ber Vesten roe ned Ukraina

Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj sier han har diskutert torsdagens hendelser med EU-leder Charles Michel.

Han ber vestlige regjeringer fordømme angrepet, som han mener gjøres for å provosere.

I ettermiddagstimene torsdag har både USA og Storbritannia anklaget Russland for å lete etter påskudd for å gå til angrep på Ukraina.

Russiske myndigheter på sin side sa i en uttalelse torsdag formiddag at de er bekymret for det som rapporteres fra de østlige områdene i Ukraina.

De ber vestlige land og Nato legge press på Ukraina for at situasjonen ikke skal eskalere.

Talsmann for den russiske regjeringen Dmitrij Peskov sier at de flere ganger har uttrykt bekymring over den sterke tilstedeværelsen av ukrainske regjeringsstyrker nær frontlinjen.

Peskov avviser at Russland har planlagt en invasjon av nabolandet, men sier de følger nøye med hva som skjer i Donbass-regionen.

Vil du forstå mer av dragkampen om Ukraina? Se den her:

Ukraina har i århundrer blitt dratt mellom Øst-Europa og Vest-Europa.

Ukraina har i århundrer blitt dratt mellom Øst-Europa og Vest-Europa.

null
Spiller nå
Ble verdenskjent etter tilfluktsrom-sang 01:08
Neste

SISTE NYTT

Siste nytt