Krigsfrykt i Ukraina: Putins argumenter for og mot å angripe

Hva betyr Natos nærhet for Russland?

Siden slutten på den kalde krigen, har 14 nye land blitt medlemmer av Nato. Mange av dem er i Øst-Europa.

Natos militære styrker har nå kommet så nær Russland, at de truer russernes sikkerhet, ifølge russiske myndigheter.

De sendte i desember krav om sikkerhetsgarantier til vestlige land og Nato.

Disse kravene går blant annet ut på at Ukraina ikke kan bli Nato-medlem, og at alliansens militære styrker fjernes fra flere medlemsland i Øst-Europa.

Putin har gjentatte ganger sagt at vestlige angrepsraketter bare vil bruke noen minutter på å nå Moskva hvis de skytes ut fra Ukraina.

• Send inn spørsmål til onsdagens «Urix»

Hva skal skje med styrkene langs grensa?

Russland har, ifølge vestlig etterretning, samlet mer enn 100.000 soldater, våpen og utstyr mer eller mindre nær grensa mot Ukraina. Den siste tiden skal det også ha kommet stadig flere til.

Vestlige ledere sier at russerne nå har så store styrker på plass, at et angrep kan settes i gang når som helst.

Putin avviser at det finnes planer om et angrep. Men han har ikke forklart hvorfor styrker er plassert langs grensa til Ukraina.

Uansett motivasjon, så legger Russland et kraftig press på sitt naboland ved å ha styrkene der.

Hva vil et angrep koste militært?

Den russiske hæren er veldig mye større og bedre utstyrt enn den ukrainske. Den vil helt sikkert klare å okkupere hele eller deler av Ukraina i løpet av forholdsvis kort tid.

Men den ukrainske hæren er i dag betydelig sterkere enn da konflikten brøt ut i 2014. Ukrainerne har fått vestlige raketter som kan brukes mot stridsvogner, fly og helikoptre. Den russiske hæren må regne med betydelige tap.

Mange ukrainere har siden 2014 fått kamperfaring i den østlige delen av landet, der russiskstøttede opprørere kontrollerer to regioner.

Disse kan trolig organisere motstandsgrupper dersom Ukraina blir okkupert. Konflikten kan bli langvarig.

Hva vil et angrep koste økonomisk?

Vestlige land truer med økonomiske straffetiltak som er hardere enn noe som er brukt tidligere.

Sanksjonene som har blitt innført de siste åtte årene, har skapt betydelige problemer, men de har ikke lammet det russiske samfunnet.

På noen områder har russerne fått i gang egen produksjon av varer de ikke lenger får kjøpe i vestlige land.

Det er ikke sikkert at Putin tror helt på truslene om straffetiltak. Han vet at Vest-Europa er avhengig av å kjøpe olje og gass fra Russland.

Hva vil et angrep koste politisk?

Russland vil bli svært isolert politisk hvis det settes i gang et angrep. Det aller meste av politisk kontakt og samarbeid vestover vil bli brutt. Russlands omdømme internasjonalt vil bli sterkt svekket.

En krig med Ukraina vil ikke være populær i den russiske befolkningen. Mange ser på ukrainerne som et broderfolk.

Mange døde og sårede russiske soldater vil være en stor belastning for landets ledelse. Og Putin ønsker sannsynligvis å bli gjenvalgt om et par år.

Vil forhandlinger være nok?

Putin gikk veldig høyt ut med sine krav om sikkerhetsgarantier. Han må ha visst at flere av dem var fullstendig urealistiske.

Har hensikten vært å få oppmerksomhet om Russlands sikkerhetsinteresser, og å få i gang internasjonale forhandlinger?

Det mener de fleste russiske kommentatorer. De tror ikke at det kommer et angrep.

Hva rører seg i Putins hode?

Den russiske presidenten har klart å holde usikkerheten oppe, både i Russland og i vestlige land. Hvis man ser på denne saken som et regnestykke, vil nok mange si at utgiftene ser ut til å være mye større enn inntektene.

Et angrep på Ukraina vil føre til at Russland får militær kontroll over nabolandet. Men vil det være verdt prisen? Neppe, vil mange si som ser det utenfra.

Putin har tradisjonelt vært en leder som ikke tar store sjanser. Det ser ut som det viktigste for han og hans krets, er å beholde makten.

Det er svært mange vestlige ledere som har ringt eller kommet til Moskva den siste tiden for å forstå litt mer av hvordan Putin tenker. Det ser ikke ut til at de har blitt mye klokere.